Gå til innhold

Jeg er så redd folk


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skal prøve å beskrive litt hvordan jeg har det og lurer på hva du tenker om diagnose NHD. Jeg er bare så redd folk. Jeg er sikker på at en på jobben har planer om å drepe meg. Jeg får panikk hvis en dame liker meg, og jeg prøver å gjøre det jeg kan for å fremstå uinteressant for alle. Jeg får panikk av tanken på å få venner, for hvis man først har blitt litt venn med noen så er det vanskelig å bli kvitt de.

Når jeg tar taxi, skriver jeg aldri navnet på kvitteringen slik at de kan lese det. Jeg har meldt fra om at jeg ikke vil ha telefonselgere, men det hender iblant likevel og da får jeg panikk fordi jeg tenker de egentlig bare er ute etter meg. Eller at de dreper meg for å takke nei. Har fått ødelagt så mange dager og kvelder fordi jeg ligger i frykt og er hele tiden sikker på at NÅ har morderen funnet meg, eller NÅ skjer det.

Verden føles som et fengsel for det er nesten umulig å slippe unna folk. Jeg hater å leve med alle disse truslene hele tiden. Noen ganger tenker jeg på å ta livet mitt fordi jeg ikke orker å vente på at andre skal gjøre det for meg. Det er så slitsomt å vente på.

Jeg føler at Kirkens SOS samler informasjon om meg, i samarbeid med taxiselskapet. Og at de kartlegger mine bevegelser. Jeg får lyst til å ringe og skrike til de at jeg ikke gidder mer av dette og at de bare får komme å hente meg.

Jeg deler svært lite personlig av meg til folk jeg kjenner eller de på jobben. Jeg prøver å være usynlig slik at ingen skal legge merke til meg, hverken på en positiv eller negativ måte. Jeg får angst av å bli likt av noen, fordi da vil de henge rundt meg. Folk er ikke til å stole på. Man vet aldri hva deres planer er.

På cafeer er det vanskelig å snakke fordi jeg føler andre hører på hva jeg sier, og jeg vet liksom om jeg sier noe som gjør at de går til media eller noe. Jeg frykter f.eks. at jeg sier noe litt sarkastisk som en spøk, og sitter det noen andre der som vil utnytte det for å ta meg på en eller annen måte.

Jeg har greid å få de fleste gamle venner unna. Ikke blitt kontaktet noe særlig på flere måneder. Men nå er det noen som ønsker å være venn, men jeg har overhode ikke lyst fordi jeg er så redd.

Kan også nevne at jeg til tider opplever å få tegn rundt meg om at fæle ting skal skje. Og at jeg mistenker at mine foreldre ikke er mine foreldre, men at jeg har blitt byttet ved fødselen, kanskje gjennom en slags mørk sekt av noe slag. Noe djevelsk-aktig.

Jeg hører ikke stemmer og ser ikke ting til orientering. Men denne uhyggen er der. Får ofte behov for å snakke om hvor slitsomt det er å ha alt dette rundt seg. Men så har jeg lest om paranoid personlighetsforstyrrelse og psykose og de har det litt sånn om jeg har forstått det riktig?

Ps. du ser skummel ut på det bildet her inne NHD. Men håper virkelig du er grei og at det ikke er noe djevelsk her inne også.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Du beskriver en vrangforestillingslidelse/psykose. Dette finnes det hjelp for.

Oppsøk fastlegen din. Denne kan gi deg medisiner mot disse tankene.

Skrevet

Du beskriver en vrangforestillingslidelse/psykose. Dette finnes det hjelp for.

Oppsøk fastlegen din. Denne kan gi deg medisiner mot disse tankene.

Takk, men hvordan vet man om det er en lidelse eller om jeg faktisk har rett? Det foregår mer fælt og ondt enn hva vi vet kanskje?

Bestiller jeg legetime, så vet jeg at legekontoret er med på det som skjer, og de venter meg kanskje.

Gjest Matariki
Skrevet

Du beskriver en vrangforestillingslidelse/psykose. Dette finnes det hjelp for.

Oppsøk fastlegen din. Denne kan gi deg medisiner mot disse tankene.

''Denne kan gi deg medisiner mot disse tankene.''

Forsvinner "rare" tanker ved medisinering?

Slik at en tenker "normale" tanker?

Gjest Tankekorset
Skrevet

Takk, men hvordan vet man om det er en lidelse eller om jeg faktisk har rett? Det foregår mer fælt og ondt enn hva vi vet kanskje?

Bestiller jeg legetime, så vet jeg at legekontoret er med på det som skjer, og de venter meg kanskje.

Jeg tror du skal ta innover deg at tankene dine ikke har rot i virkeligheten. Hva er det som gjør deg så spesiell i fohold til andre mennesker? Hvorfor er det mennesker der ute som er ute etter å skade deg, eller gi deg negativ oppmerksomhet? Bit tennene sammen og gå til legen din, det høres ikke lett ut å ha det slik. Lykke til..

Skrevet

Jeg tror du skal ta innover deg at tankene dine ikke har rot i virkeligheten. Hva er det som gjør deg så spesiell i fohold til andre mennesker? Hvorfor er det mennesker der ute som er ute etter å skade deg, eller gi deg negativ oppmerksomhet? Bit tennene sammen og gå til legen din, det høres ikke lett ut å ha det slik. Lykke til..

Fordi folk spyr inni seg av synet av meg. Og fordi jeg er en slags Omen eller noe. Og fordi det stråler noe ut av meg som gjør at folk får lyst til å drepe eller plage.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

''Denne kan gi deg medisiner mot disse tankene.''

Forsvinner "rare" tanker ved medisinering?

Slik at en tenker "normale" tanker?

Ja, det er det godt håp om.

Gjest Matariki
Skrevet

Ja, det er det godt håp om.

Men hva om de "normale" tankene som kommer ikke er gode, hva om "vrangforestillinger" er forsvarsmekanismer?

Forventer ikke svar, bare poppet opp i hodet mitt. Virker litt skummelt da å ha "normale" tanker.

Men slik jeg føler har jeg litt ro inni meg og, det er bra.

Skrevet

Men hva om de "normale" tankene som kommer ikke er gode, hva om "vrangforestillinger" er forsvarsmekanismer?

Forventer ikke svar, bare poppet opp i hodet mitt. Virker litt skummelt da å ha "normale" tanker.

Men slik jeg føler har jeg litt ro inni meg og, det er bra.

Hva mener du med "Men hva om de "normale" tankene som kommer ikke er gode"? Utdype?

Gjest Matariki
Skrevet

Hva mener du med "Men hva om de "normale" tankene som kommer ikke er gode"? Utdype?

Mener tenk om jeg har levd i en an "virkelighet" som jeg husker mest av, dvs det som blir sett på som psykotisk. Og når jeg kommer mer tilbake til "denne virkeligheten" for jeg minner om ting som er virkelige, virkelig virkelige. Og hva om jeg husker ting jeg ikke vil huske?

Om virkeligheten?

Vil ikke tenke bakover, men hvis jeg blir klar i hodet og klar i tanker blir det skremmende. Det kan føre til at jeg blir dårlig på andre måter, gråte og knekke sammen, nervesammenbrudd?

Det er jeg redd for. Bedre å være i "min virkelighet" da, der vet jeg hva jeg har av gode og onde krefter, selv om de ikke er forutsigbare. Det er ikke denne virkeligheten heller, kanskje den er enda verre. See?

Skrevet

Mener tenk om jeg har levd i en an "virkelighet" som jeg husker mest av, dvs det som blir sett på som psykotisk. Og når jeg kommer mer tilbake til "denne virkeligheten" for jeg minner om ting som er virkelige, virkelig virkelige. Og hva om jeg husker ting jeg ikke vil huske?

Om virkeligheten?

Vil ikke tenke bakover, men hvis jeg blir klar i hodet og klar i tanker blir det skremmende. Det kan føre til at jeg blir dårlig på andre måter, gråte og knekke sammen, nervesammenbrudd?

Det er jeg redd for. Bedre å være i "min virkelighet" da, der vet jeg hva jeg har av gode og onde krefter, selv om de ikke er forutsigbare. Det er ikke denne virkeligheten heller, kanskje den er enda verre. See?

Jeg vet ikke om jeg skjønner deg helt slik du ønsker, men jeg skal forsøke.

"Og hva om jeg husker ting jeg ikke vil huske?" Jeg vet ikke hva dette dreier seg om, men hva er det du frykter (ikke nødvendig å svare, dette er privat). Dersom du har opplevd noe traumatisk, så er du her nå, du har i det minste overlevd -nå er det alene ikke alltid en støtte men du kan få hjelp til å takle det du har opplevd.

Tror du det kan ha noe for seg å øve seg på å håndtere denne verden, med alt av opp og nedturer den innebærer.

Ønsker deg alt godt, selv om jeg trolig ikke har forstått alt.

Gjest Matariki
Skrevet

Jeg vet ikke om jeg skjønner deg helt slik du ønsker, men jeg skal forsøke.

"Og hva om jeg husker ting jeg ikke vil huske?" Jeg vet ikke hva dette dreier seg om, men hva er det du frykter (ikke nødvendig å svare, dette er privat). Dersom du har opplevd noe traumatisk, så er du her nå, du har i det minste overlevd -nå er det alene ikke alltid en støtte men du kan få hjelp til å takle det du har opplevd.

Tror du det kan ha noe for seg å øve seg på å håndtere denne verden, med alt av opp og nedturer den innebærer.

Ønsker deg alt godt, selv om jeg trolig ikke har forstått alt.

''Dersom du har opplevd noe traumatisk, så er du her nå, du har i det minste overlevd -nå er det alene ikke alltid en støtte men du kan få hjelp til å takle det du har opplevd.''

Opplevd traumatiske ting ja men orker ikke gjenoppleve det i hodet mitt, og er storfornøyd med at ptsd diagnosen er fjernet. Hvorfor skal jeg bli merket for livet pga andres uvitenhet?

Vil ikke forholde meg til det, det er over og ut! Vil ikke ha hjelp for det heller, vil være ferdig med det nå.

''Tror du det kan ha noe for seg å øve seg på å håndtere denne verden, med alt av opp og nedturer den innebærer.''

Takler denne verden bra tror jeg, bare jeg slipper å takle det som har vært i tilegg. Klarer å forholde meg til nuet tror jeg, og alt det innebærer tror jeg. Jo, klarer det. Og vet livet betyr problemer og faenskap, men også noen gleder :)

''Ønsker deg alt godt, selv om jeg trolig ikke har forstått alt.''

Takk! Tror du forstod ganske bra.

hvorfor skjer dette??
Skrevet

Men hva om de "normale" tankene som kommer ikke er gode, hva om "vrangforestillinger" er forsvarsmekanismer?

Forventer ikke svar, bare poppet opp i hodet mitt. Virker litt skummelt da å ha "normale" tanker.

Men slik jeg føler har jeg litt ro inni meg og, det er bra.

Jeg har et knakende godt forslag:

Gjør som psykiateren sier. Bestill time hos fastlegen, fortell det samme til han som du gjør her. Ikke noe om og men og dersom hvis atte. Bare gjør det!

Gjest Matariki
Skrevet

Jeg har et knakende godt forslag:

Gjør som psykiateren sier. Bestill time hos fastlegen, fortell det samme til han som du gjør her. Ikke noe om og men og dersom hvis atte. Bare gjør det!

Skal snakke med han i januar, gruer meg en smule. Vet ikke om jeg stresser for mye nå, har jo energi men er så veldig surrete og glemmer ord. De er borte på en måte. Ville skylde på nye meds men var jo slik før dem og, syns bare det er verre nå.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...