Julegaver

[Gjest Elextra]

Min søster har tre stebarn, som bor delvis sammen med henne og mannen. Vi gir like store gaver til dem som til de to bio-niesene våre.

Jeg er litt usikker på om mine foreldre gir like store gaver til disse tre barna som til de to andre. De tre stebarna får jo gaver fra sine bio-besteforeldre også.

Det kommer vel litt an på om ex-svigers kjenner jenta deres elelr ikke, tenker jeg.

Jeg vil si det blir ganske annerledes når en har kontakt med hele familien - da vil det vel være ganske naturlig å gi gaver til alle.

Det blir annerledes om det er "biobesteforeldre" som kun har kontakt med sitt biologiske barnebarn, og ikke med de andre (om jeg har forstått rett).

[jubalong70]

Jeg forstår at du synes det er sårt, men jeg synes ikke du skal ta sånn på vei for det.

Begge barna får "det samme" av dere - som er som foreldre til dem begge. Sønnen får noe ekstra fra sin biologiske familie på farsiden - helt naturlig.

Det som kanskje kan justeres, er jo mengden gaver han får hva dem hver. Jeg forsto det slik at han får flere gaver fra hver av dem. Det er jo ikke nødvendig.

Og om jeg forstå rett, så fikk lillesøster også en gave fra dem - men bare en. Det synes jeg vitner om at de faktisk inkluderer og tenker på henne også.

[Gjest GPn]

Jeg trodde julegaver var noe en ga i glede og som ble mottatt med takknemlighet.

Nå forstår jeg at dette er en risikosport der sannsynligheten for at noen blir sur, krenket eller forurettet er overhengende.

For meg er det nok et argument for å droppe hele jula. Den har gått ut på dato.

[nitty-gritty]

Jeg trodde julegaver var noe en ga i glede og som ble mottatt med takknemlighet.

Nå forstår jeg at dette er en risikosport der sannsynligheten for at noen blir sur, krenket eller forurettet er overhengende.

For meg er det nok et argument for å droppe hele jula. Den har gått ut på dato.

Det er jo lett aa si slikt som voksen. Om du som barn hadde faatt kun halvparten av gavene et soesken fikk, saa kan man preke takknemlighet saa mye man vil; det blir faktisk leit.

Med mindre du var helt fantastisk og perfekt ogsaa i en alder av tre aar?

[nitty-gritty]

Jeg forstår at du synes det er sårt, men jeg synes ikke du skal ta sånn på vei for det.

Begge barna får "det samme" av dere - som er som foreldre til dem begge. Sønnen får noe ekstra fra sin biologiske familie på farsiden - helt naturlig.

Det som kanskje kan justeres, er jo mengden gaver han får hva dem hver. Jeg forsto det slik at han får flere gaver fra hver av dem. Det er jo ikke nødvendig.

Og om jeg forstå rett, så fikk lillesøster også en gave fra dem - men bare en. Det synes jeg vitner om at de faktisk inkluderer og tenker på henne også.

Det vitner om at en i den familien tenkte saa langt. Foreldrene der er skilt. Hun var heller ikke den som tok helt av med antallet til guttungen. Hun var faktisk flau naar hun avleverte posen og skyndte seg aa si: "Dette er ikke min feil, altsaa, det er X."

[Gjest GPn]

Det er jo lett aa si slikt som voksen. Om du som barn hadde faatt kun halvparten av gavene et soesken fikk, saa kan man preke takknemlighet saa mye man vil; det blir faktisk leit.

Med mindre du var helt fantastisk og perfekt ogsaa i en alder av tre aar?

Jeg må i hvert fall beklage om det er slik at julegaver fra meg skal ha ført til problemer for noen.

[Gjest stetante]

''Dersom det blir problemer med lillesøster etterhvert, får du forklare henne at ja, storebror får flere gaver, men HUN er så heldig at hun bor sammen med begge sine foreldre.''

Nei, vet du hva, noe slikt ville jeg ALDRI ha sagt. Han bor da ogsaa sammen med begge sine foreldre - mammaen sin og den eneste ordentlige pappaen han noen gang har hatt.

''Han bor da ogsaa sammen med begge sine foreldre - mammaen sin og den eneste ordentlige pappaen han noen gang har hatt.''

Hvis det virkelig er sånn, er det i så fall mer naturlig at sønnen din ikke får gaver fra sin bioligiske familie enn at hans bopfamilie gir gaver til en jente de faktisk ikke har noen familiemessig relasjon til. Du får beslaglegge gavene hans, da....

Jeg fatter ikke at du kan tenke som du gjør. Og du undervurderer dessuten biologisk tilknytning, når barna dine blir større, vil de være veldig klar over at din samboer er jentas biofar, mens guttens biofar bor i Sverige. Vi har akkurat samme tilfellet i vår familie, min søster har en sønn med en mann som aldri ser sønnen sin, men som både han og familien sender hauger av gaver til hver jul og bursdag. I tillegg har hun to andre barn med en annen mann, som hun bor sammen med. De får naturligvis ikke gaver av eldstesønnens biologiske familie. Hvorfor skulle de det??

Den nye samboerens familie behandler likevel eldstesønnen hennes likt med de andre barna, og vi behandler også nåværende samboers særkullsbarn likt med hennes bologiske barn, men det er jo fordi vi bor nært hverandre og har opparbeidet en realsjon på tvers av de biologiske båndene.

Dette tror jeg barn takler meget vel, dersom du ikke lager noe problem av det. Og i den grad du synes det blir for ille, er det ditt ansvar å finne løsninger. Din eks-svigerfamilie har ikke noe med dette å gjøre.

[nitty-gritty]

''Han bor da ogsaa sammen med begge sine foreldre - mammaen sin og den eneste ordentlige pappaen han noen gang har hatt.''

Hvis det virkelig er sånn, er det i så fall mer naturlig at sønnen din ikke får gaver fra sin bioligiske familie enn at hans bopfamilie gir gaver til en jente de faktisk ikke har noen familiemessig relasjon til. Du får beslaglegge gavene hans, da....

Jeg fatter ikke at du kan tenke som du gjør. Og du undervurderer dessuten biologisk tilknytning, når barna dine blir større, vil de være veldig klar over at din samboer er jentas biofar, mens guttens biofar bor i Sverige. Vi har akkurat samme tilfellet i vår familie, min søster har en sønn med en mann som aldri ser sønnen sin, men som både han og familien sender hauger av gaver til hver jul og bursdag. I tillegg har hun to andre barn med en annen mann, som hun bor sammen med. De får naturligvis ikke gaver av eldstesønnens biologiske familie. Hvorfor skulle de det??

Den nye samboerens familie behandler likevel eldstesønnen hennes likt med de andre barna, og vi behandler også nåværende samboers særkullsbarn likt med hennes bologiske barn, men det er jo fordi vi bor nært hverandre og har opparbeidet en realsjon på tvers av de biologiske båndene.

Dette tror jeg barn takler meget vel, dersom du ikke lager noe problem av det. Og i den grad du synes det blir for ille, er det ditt ansvar å finne løsninger. Din eks-svigerfamilie har ikke noe med dette å gjøre.

''Og i den grad du synes det blir for ille, er det ditt ansvar å finne løsninger. Din eks-svigerfamilie har ikke noe med dette å gjøre.''

Hvis det er en slik relasjon de oensker, saa maa de jo gjerne faa det slik.

Les foroevrig resten av traaden, du forstaar nok ikke relasjonen her.

[nitty-gritty]

Jeg må i hvert fall beklage om det er slik at julegaver fra meg skal ha ført til problemer for noen.

''Jeg må i hvert fall beklage om det er slik at julegaver fra meg skal ha ført til problemer for noen.''

I de fleste tilfeller gjoer det jo heller ikke det, saa du er sikkert trygg.

[nitty-gritty]

Beklager at familieforholdene er litt uklare. Jeg mener ikke aa framstaa som utakknemlig, men som to foreldre som foeler vi har to barn vi elsker akkurat like hoeyt, saa blir vi veldig lei oss naar noen understreker forskjellen mellom barna. Vi framstiller guttungens familieforhold til han som at han er heldig, og slik ser han det ogsaa, men dog oensker vi ikke at lillesoesteren skal foele det saart hver eneste julaften slik at han kan foele seg ekstra verdsatt.

Jeg kommer til aa be om at de enten begrenser gavene til en eller to fra hver person, eventuelt at de har egen gaveaapning med guttungen foer eller etter jul. Slik gjorde vi det i fjor, siden vi skulle reise til Norge.

[Elis31]

Kan dere ikke åpne gavene fra far en annen dag da? Så kan sønn og du gjøre det sammen. Mens mannen din tar med andre barn på kino eller noe?

[nitty-gritty]

Kan dere ikke åpne gavene fra far en annen dag da? Så kan sønn og du gjøre det sammen. Mens mannen din tar med andre barn på kino eller noe?

Takk for ideen Det er mulig vi gjoer det slik, jeg foeler det litt ubehagelig aa kjoepe masse ekstra gaver til lillesoester ogsaa, for da tenker jeg guttungen vil foele det skjevt, selv om de faar likt i antall.

[Gjest Nickløsheletida]

Mener du det altså? Det er bare penger altså og så fordele det litt mere likt blir mer hyggelig og skaper bedre stemning. Det er viktig å ikke gjøre forskjell.

Jeg synes det blir litt annerledes med det besteforeldreparet som har noe med begge to å gjøre, men bioforeldrene har vel ikke det så vidt jeg har skjønt.

Jeg tror at jeg selv ville ha tenkt på det, men jeg synes heller ikke det er rart at bioforeldrene tenker på sitt eget barnebarn.

Jeg ville ikke ha klaget over det, men jeg ville ha løst det på den måten som nittygritty allerede gjør, prøvd å kompensere selv istedet for å fornærme besteforeldrene ved å klage.

Det er jo ikke besteforeldrenes skyld at familien ikke lenger er kjernefamilie, men en moderne familie.

[Persille1365381127]

Men om dette da skal bli rettferdig, slik det "skal" vaere, saa burde han da faa ingenting fra stepappaen og hans familie?

Barna er som helsoesken. Det er der forskjellen ligger. Og jeg sier jo ikke at de burde kjoepe likt til begge eller noe i det hele tatt til minstejenta. De kunne ha kjoept en skikkelig gave fra hver i den familien til gutten, ikke kommet med femten stykker, slik at forskjellen blir kjempestor.

Nei, det blir ikke det samme - fordi dere bor sammen som familie. Din nye mann har valgt å ta deg OG ditt barn som sin familie. Billas pappa sine svigerforeldre (altså hans kones foreldre) kjøper også gaver til Billa, men ikke i samme mengde/pris som mormor gjør. Min samboers foreldre gjør også det.

Men for meg, min familie og min samboer - så er det helt unaturlig å kjøpe gaver til eksens nye familie. Og det er ikke noe rart at din eks sin familie tenker det samme.

Det at du har valgt å flytte til et annet land og oppdra barna dine som helsøsken, på tross av at de ikke er det, stiller ingen andre "krav" til eksens familie om gavekjøp. Jeg synes det er flott at de faktisk kjøper og sender gaver på tross av at de treffer ham så lite, og bor så langt unna. Mange ville nok kanskje ikke gjort det.

Så jeg synes faktisk ikke at din eks-familie har noe ansvar overfor din nye familie.

Og du kan jo be din nye familie trappe litt ned på gavene til eldstemann, siden han også får fra sin biologiske familie - og heller kjøpe litt mer til yngstejenta? Si at de ikke trenger å kjøpe like mye til ham, siden han også får gaver derfra...

Om om ANTALL gaver er problematikken, så får du heller dra på et butikk hvor du kan kjøpe litt hårstrikker og andre billige ting du kan pakke inn i mange pakker... Så får hun også mange gaver.

Jeg tror egentlig at dette oppleves som et større "problem" (eller kanskje skuffelse) for deg enn for henne

[Elis31]

Takk for ideen Det er mulig vi gjoer det slik, jeg foeler det litt ubehagelig aa kjoepe masse ekstra gaver til lillesoester ogsaa, for da tenker jeg guttungen vil foele det skjevt, selv om de faar likt i antall.

Tenkte selv i mange år på særkullsbarnet som heldig. Både i forhold til stor familie, flere gaver etc. Men jeg tror h*n kunne gitt alt for å vokse opp med to bio. foreldre.

[nitty-gritty]

Nei, det blir ikke det samme - fordi dere bor sammen som familie. Din nye mann har valgt å ta deg OG ditt barn som sin familie. Billas pappa sine svigerforeldre (altså hans kones foreldre) kjøper også gaver til Billa, men ikke i samme mengde/pris som mormor gjør. Min samboers foreldre gjør også det.

Men for meg, min familie og min samboer - så er det helt unaturlig å kjøpe gaver til eksens nye familie. Og det er ikke noe rart at din eks sin familie tenker det samme.

Det at du har valgt å flytte til et annet land og oppdra barna dine som helsøsken, på tross av at de ikke er det, stiller ingen andre "krav" til eksens familie om gavekjøp. Jeg synes det er flott at de faktisk kjøper og sender gaver på tross av at de treffer ham så lite, og bor så langt unna. Mange ville nok kanskje ikke gjort det.

Så jeg synes faktisk ikke at din eks-familie har noe ansvar overfor din nye familie.

Og du kan jo be din nye familie trappe litt ned på gavene til eldstemann, siden han også får fra sin biologiske familie - og heller kjøpe litt mer til yngstejenta? Si at de ikke trenger å kjøpe like mye til ham, siden han også får gaver derfra...

Om om ANTALL gaver er problematikken, så får du heller dra på et butikk hvor du kan kjøpe litt hårstrikker og andre billige ting du kan pakke inn i mange pakker... Så får hun også mange gaver.

Jeg tror egentlig at dette oppleves som et større "problem" (eller kanskje skuffelse) for deg enn for henne

Naa tror jeg ikke du forstaar familiedynamikken. Vi bor i samme land som disse menneskene, det er den delen av familien vi ser oftest. Vi flyttet til denne delen av landet blant annet fordi guttungens biofamilie da bor i naerheten. De er paa besoek her, de laaner guttungen utenom pappa-helgene (som er ca. annenhver maaned) og de kjenner minstejenta. Hun blir superglad naar de kommer paa besoek.

[nitty-gritty]

Tenkte selv i mange år på særkullsbarnet som heldig. Både i forhold til stor familie, flere gaver etc. Men jeg tror h*n kunne gitt alt for å vokse opp med to bio. foreldre.

''Men jeg tror h*n kunne gitt alt for å vokse opp med to bio. foreldre.''

Jeg er aapen for at guttungen muligens vil foele det slik, men han gjoer det ikke naa. Han har ingen minner fra aa ha hatt oss biologiske foreldre i samme hus.

[Persille1365381127]

''Ja, det blir litt av en standard å følge opp hvis antallet barnebarn eller tantebarn eller hva det nå er, øker etter hvert.''

Helt håpløst. Hos oss er standarden fra tanter og onkler _en_ gave, evt. en hovedgave og så en liten ting ved siden av, men det er maks!

Men det handler vel kanskje litt om hvor mange barnebarn man har også. Vi bor i samme hus som mamma, og hun gir alltid en del gaver til Billa. Både ting hun trenger (type store/dyre) og ting hun ikke trenger (småting hun finner her og der).

Nå har ikke hun søsken hos meg, og mamma har ingen andre barnebarn - så da har det blitt sånn. Men om det dukker opp flere barnebarn, eller søsken, så har jeg ingen forventning om at dette verken skal opprettholdes eller videreføres. Jeg vet at de har et spesielt forhold fordi jeg flyttet hit da jeg ble alene med henne. Men jeg synes ikke det er noe rart om det ikke varer evig.

Og de andre besteforeldrene gjør det ikke sånn, heller ikke min far. Der er det det maks, kanskje to gaver om den ene er en liten tilleggsting.

[Persille1365381127]

Jeg sier ikke de maa kjoepe gaver, men de kan i alle tilfeller begrense gavelasset. De maa ikke komme med femten pakker fra to personer.

Foroevrig har biopappaen til guttungen kontakt med jenta, han kommer jo innom foer og etter henting, drikker te og leker med henne. Noen ganger er han her i noen timer mens vi venter paa at guttungen skal bli ferdig paa skolen. Det samme gjelder moren hans, som jo bor i naerheten. Hun snakker til og med om at hun gjerne vil ha begge paa besoek naar jenta blir gammel nok til overnatting - hun er foroevrig den som sendte med en pakke til henne.

Biofarfaren regner jeg ikke med skal sende pakke til henne - han ser vi ikke, selv om han er veldig velkommen paa besoek og bor i naerheten. Men han burde ha hode til aa begrense gavedrysset til en dyrere gave, ikke aatte smaa.

''Men han burde ha hode til aa begrense gavedrysset til en dyrere gave, ikke aatte smaa.''

Det er ikke sikkert han har hode til det, han er mann. Og han har kanskje bare ett barnebarn?

Men jeg tror faktisk ikke barna vil ta dette like ille opp som deg. De venner seg jo til ting

[nitty-gritty]

Men det handler vel kanskje litt om hvor mange barnebarn man har også. Vi bor i samme hus som mamma, og hun gir alltid en del gaver til Billa. Både ting hun trenger (type store/dyre) og ting hun ikke trenger (småting hun finner her og der).

Nå har ikke hun søsken hos meg, og mamma har ingen andre barnebarn - så da har det blitt sånn. Men om det dukker opp flere barnebarn, eller søsken, så har jeg ingen forventning om at dette verken skal opprettholdes eller videreføres. Jeg vet at de har et spesielt forhold fordi jeg flyttet hit da jeg ble alene med henne. Men jeg synes ikke det er noe rart om det ikke varer evig.

Og de andre besteforeldrene gjør det ikke sånn, heller ikke min far. Der er det det maks, kanskje to gaver om den ene er en liten tilleggsting.

''Men det handler vel kanskje litt om hvor mange barnebarn man har også. Vi bor i samme hus som mamma, og hun gir alltid en del gaver til Billa. Både ting hun trenger (type store/dyre) og ting hun ikke trenger (småting hun finner her og der).''

Det kan sikkert vaere, men i pris saa gir mine foreldre langt mer.