Julegaver

[UlrikkeE]

Takk for forstaaelse og raad Det er fint det er andre som ikke er saa perfekt mamma at de tryller bort all misunnelse og skaper barn som er glade bare de faar noe som helst

Det er jo ikke det det er snakk om - men det mange mener er at det bare ER sånn, og at ungene får takle det, til en viss grad... Snuppa mi har vært ferdig en god stund før søsknene sine med pakkeåpning flere ganger, men det har faktisk gått helt greit! Hun følger med en stund, men så går hun lei og titter på det hun har fått istedenfor... Et par ganger har hun sagt "x og x og x får mange pakker", og da har jeg bekreftet det, rett og slett bare med "ja, det gjør de"... Jeg lager ikke noe problem av det, og hun oppfatter det heller ikke som noe problem da!

Det kan selvfølgelig hende at det hadde vært riktigst av oss å kompensere for alle disse gavene, men det har vi ikke økonomi til, mulighet på andre måter til - og heller ikke noe ØNSKE om...

Hadde hun ytret noe om at hun ble lei seg for dette, så hadde jeg svart at det var i orden det, men at søsknene har slektninger hun ikke har, og at det bare er sånn det blir, og at hun også får presanger fra folk som søsknene ikke får fra... Ungene behandles likt her også, de forskjellene som gjøres er utfra kjønn/alder/modenhet, ikke etter hvem som har født hvem osv - men man kan ikke ignorere at ungene har ulik slekt på hver sin side! Sånn er det bare, og i det man aksepterer det, og ser på det som den naturligste ting i verden, så blir det ofte ikke noe problem...

[morsan]

Jeg forstår jo at du reagerer på ungenes vegne, men likevel:

Det er for de fleste (tror jeg) naturlig at man gir gaver til de ungene som til enhver tid er i familien. Det er ikke på samme måte naturlig å gi til barn man aldri har vært i familie med. Og det har man jo ikke med ex-svigerbarn/ex-svogre/ex-svigerinners etc barn fra nye forhold, som har kommet til etter at du gikk ut av familien.

''Jeg forstår jo at du reagerer på ungenes vegne, men likevel:

Det er for de fleste (tror jeg) naturlig at man gir gaver til de ungene som til enhver tid er i familien. Det er ikke på samme måte naturlig å gi til barn man aldri har vært i familie med. Og det har man jo ikke med ex-svigerbarn/ex-svogre/ex-svigerinners etc barn fra nye forhold, som har kommet til etter at du gikk ut av familien.''

Enig.

Og så støtter jeg forslaget fra noen andre om å pakke om igjen slik at det blir færre pakker, ettersom det er antallet som er problemet. (nevner det her, antar trådstarter følger med i tråden)

Den ene søsteren min brukte tidligere å lage mange småpakker til oss til jul, uten at den totale verdien var noe større enn ved kjøp av én ting. Det er mye fine småting man kan få også, og jeg synes folk må få ha sitt eget opplegg på gavekjøpene.

"Fem myror är fler enn fyra elefanter"

[Elis31]

''Men jeg tror h*n kunne gitt alt for å vokse opp med to bio. foreldre.''

Det var da voldsomt til generalisering? Mener du virkelig dette er representativt for ca halvparten av barna i Norge og "land vi sammenlikner oss med"?

Har lest meg halvveis gjennom denne tråden nå, og ingenting så langt tilsier at nitty-gritty sin sønn skulle slite med sånne tanker..

Dette er bare min erfaring. For mitt barn har det vært sårt. Da tenker jeg ikke på at far ikke bor i samme hus, men det å føle seg litt utenfor hjemme i primærfamilien. Og litt utenfor hos far hvor h*n ble en gjest.

[Elis31]

''Men jeg tror h*n kunne gitt alt for å vokse opp med to bio. foreldre.''

Jeg er aapen for at guttungen muligens vil foele det slik, men han gjoer det ikke naa. Han har ingen minner fra aa ha hatt oss biologiske foreldre i samme hus.

For mitt barn har det vært sårt. Ikke nødvendigvis at jeg og far skulle bo sammen, men har følt seg litt utenfor i visse sammenhenger.

[nitty-gritty]

For mitt barn har det vært sårt. Ikke nødvendigvis at jeg og far skulle bo sammen, men har følt seg litt utenfor i visse sammenhenger.

''For mitt barn har det vært sårt. Ikke nødvendigvis at jeg og far skulle bo sammen, men har følt seg litt utenfor i visse sammenhenger.''

Ja, og det er rom for det. Jeg vet guttungen savner bio-pappaen sin, men hans droem gaar mer i retning av at jeg, stepappa, bio-pappa, halvsoesteren og han selv kan bo i samme hus

Han foeler seg nok ikke utenfor i vaar familie, det er den eneste familien han har hatt. Han og stepappa har et naert forhold og vi stiller helt likt som foreldre. Han hadde blitt adoptert om forholdene hadde ligget til rette for det og han oensker seg stepappas etternavn i julegave.

Vi faar se hva som skjer naar han blir eldre. Her er det plass til alle slags foelelser