Bipolar lidelse og medisiner

[miakami]

Jeg har bipolar 1 og jobber 100 %. Er helt sikker på at jeg har sykdommen da jeg har hatt flere episoder med sykdom.

Har ingen problemer med å jobbe og er en stabil ansatt med lite fravær. Har lært meg å leve godt med sykdommen ved å ta mine forholdsregler.

hvor gammel er du nå og hvor gammel var du da sykdommen brøt ut første gang? Hos meg started det så tidlig og det tok så mange år før jeg fikk riktig behandling, at skadene på hjernen er for store til at jeg har tiltak til å jobbe.

[miakami]

Da anbefaler jeg deg å skrive det slik at andre skjønner det hvis det er det du mener.

jeg skrev nøyaktig hva jeg føler.

[Gjest togli]

''herregud... dere har aldri vært i mine sko så kanskje dere kan holde tåta...''

Enig! Folk burde lære seg og holde tåta og ikke se ned på en som er glad for sin uføretrygd. De fleste aner ikke hva de snakker om når de sier slike ting. De greier åpenbart ikke å sette seg inn i andres situasjon og tenke seg til at det som gjelder for dem, ikke nødvendigvis gjelder for alle andre.

Vi er alle individer med forskjellige erfaringer, sykdommer og behov. Noen klarer bare ikke å jobbe og da må de få lov til å være glad for sin uføretrygd.

Noen ville "klikka" av å gå hjemme på trygd. Andre igjen ville "klikka" av å måtte gå ut i arbeid. Sånn er det bare. Vi er forskjellige.

Miakami skrev at hun elsker å ha denne diagnosen fordi hun derfor får uføretrygd... er nok det folk reagerer på..

Klart det er godt man kan få uføretrygd når man er så syk at man ikke kan greie å jobbe, men uten denne diagnosen ville jo miakami vært frisk og sluppet å leve på uføretrygd

[Gjest staas?]

hvor gammel er du nå og hvor gammel var du da sykdommen brøt ut første gang? Hos meg started det så tidlig og det tok så mange år før jeg fikk riktig behandling, at skadene på hjernen er for store til at jeg har tiltak til å jobbe.

Nå spør jeg av ren nysgjerrighet om bipolar, hvilke hjerneskader er det det har gitt deg? Hvordan påvises dette hvis det kan det?

Hvis du ikke klarer å jobbe, skal du selvfølgelig få uføretrygd!

[miakami]

Miakami skrev at hun elsker å ha denne diagnosen fordi hun derfor får uføretrygd... er nok det folk reagerer på..

Klart det er godt man kan få uføretrygd når man er så syk at man ikke kan greie å jobbe, men uten denne diagnosen ville jo miakami vært frisk og sluppet å leve på uføretrygd

greia er at det er et liv jeg ikke greier se for meg, siden bare det å stå opp for å møte til skole etc er noe jeg har forbundet med enorm smertefullt siden jeg var 13. hadde jeg ikke hatt bipolar lidelse og fått trygd måtte jeg vil rett og slett ha satt meg ute sammen med de rumenske tiggerne.

[Gjest togli]

greia er at det er et liv jeg ikke greier se for meg, siden bare det å stå opp for å møte til skole etc er noe jeg har forbundet med enorm smertefullt siden jeg var 13. hadde jeg ikke hatt bipolar lidelse og fått trygd måtte jeg vil rett og slett ha satt meg ute sammen med de rumenske tiggerne.

Hvis du ikke hadde hatt bipolar lidelse, så hadde du trolig taklet livet og følt det godt å kunne jobbe:) Er glad du får økonomisk støtte når du ikke kan fungere i jobb altså

[miakami]

Nå spør jeg av ren nysgjerrighet om bipolar, hvilke hjerneskader er det det har gitt deg? Hvordan påvises dette hvis det kan det?

Hvis du ikke klarer å jobbe, skal du selvfølgelig få uføretrygd!

depresjoner og manier skader jo hjernen leser jeg på doktoronline, selv merker jeg at når jeg tar iq-tester på nett får jeg nå svar: psykisk utviklingshemmet! før fikk jeg 126, altså for 12 år siden. det er bra dere er sterke mennesker som vil jobbe, min mor var også bipolar og jobbet, men hun var jo ikke syk hele tiden slik som jeg var, hos henne brøt det ut da hun var ferdig utdannet og det gikk flere år mellom hver episode, det er noe annet enn å ære syk HELE tiden... men jeg hadde nok aldri greid å jobbe unansett, så flaks for meg at jeg kan få trygd... måtte vært tigger uten bipolar lielse diagnosen tror jeg..

[Gjest staas?]

depresjoner og manier skader jo hjernen leser jeg på doktoronline, selv merker jeg at når jeg tar iq-tester på nett får jeg nå svar: psykisk utviklingshemmet! før fikk jeg 126, altså for 12 år siden. det er bra dere er sterke mennesker som vil jobbe, min mor var også bipolar og jobbet, men hun var jo ikke syk hele tiden slik som jeg var, hos henne brøt det ut da hun var ferdig utdannet og det gikk flere år mellom hver episode, det er noe annet enn å ære syk HELE tiden... men jeg hadde nok aldri greid å jobbe unansett, så flaks for meg at jeg kan få trygd... måtte vært tigger uten bipolar lielse diagnosen tror jeg..

Oi. Skremmende at iqen kan synke så drastisk. Ønsker deg uansett et så godt liv som mulig. :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg elsker å ha diagnosen bipolar lidelse, for da slipper jeg jobbe, og har uføretrygd.

Fontex funket ikke i lengden på meg, ble mere ustabil av den. Den funket kjempebra i begynnelsen men så ble jeg enda mer deprimert, og det samme gjentok seg da jeg økte dosen.

Men det trenger ikke gjelde alle.

Det er lov å prøve, men jeg ville ventet til jeg hadde nok lamictal eller litium i bunnen.

Jeg har en kollega med bipolar lidelse og hun er en av de mest stabile vi har. Nesten aldri borte fra jobb.

[Bella Dotte]

Jeg elsker å ha diagnosen bipolar lidelse, for da slipper jeg jobbe, og har uføretrygd.

Fontex funket ikke i lengden på meg, ble mere ustabil av den. Den funket kjempebra i begynnelsen men så ble jeg enda mer deprimert, og det samme gjentok seg da jeg økte dosen.

Men det trenger ikke gjelde alle.

Det er lov å prøve, men jeg ville ventet til jeg hadde nok lamictal eller litium i bunnen.

Det ble en interessant diskusjon ut av ditt innlegg. Jeg ser mange er inne på det samme, så jeg legger bare mine taker her, litt tilfeldig henslengt.

Bør alle som mottar uføretrygd skamme seg for at de skal få lov til å motta uføretrygd, og skamme seg hvis de ikke ønsker seg (tilbake) i jobb? Er det vanligere blant uføretrygdede enn andre å ikke ha følelsen av å gå på veggen uten å "ha noe å gå til"? Kan det være en sammenheng mellom behovet for å "bidra" og evnen til samme? Kan man ønske å gjøre noe selv man ikke greier det?

[Bookworm]

Jeg har en kollega med bipolar lidelse og hun er en av de mest stabile vi har. Nesten aldri borte fra jobb.

Det er vel med bipolare som med alle andre diagnosegrupper (eller menneskegrupper) - man har forskjellige forutsetninger selv om man har det samme grunnlaget.-..

[Bookworm]

Jeg tror jeg hadde gått på veggene dersom jeg ikke kunne jobba. For meg virker det helt utrolig at noen faktisk _ønsker_ uføretrygd for å kunne slippe å gå på jobb...

Når du er så syk, at det er et ork bare å ta en dusj - hvor du faktisk må legge deg å hvile for å orke å kle på deg etterpå. Hvor du er fornøyd hvis du har klart å handle selv på butikken en dag, eller bare kan drømme om å klare å vaske gulvet - jo, da er man faktisk i en situasjon hvor man "ønsker" seg uføretrygd.

[Bookworm]

Miakami skrev at hun elsker å ha denne diagnosen fordi hun derfor får uføretrygd... er nok det folk reagerer på..

Klart det er godt man kan få uføretrygd når man er så syk at man ikke kan greie å jobbe, men uten denne diagnosen ville jo miakami vært frisk og sluppet å leve på uføretrygd

Men du må forstå at "vi syke" har en litt annerledes tankegang omkring dette. Jeg var i en periode livredd for at jeg skulle "bli frisk" slik at jeg måtte ut å jobbe igjen (eller miste diagnosen da...). Det er klart at logikken med sjeldne mellomrom slo inn, og da innså jeg jo selvfølgelig at hvis jeg faktisk blir frisk, så har jeg faktisk et helt annet utgangspunkt i forhold til jobb - da har jeg faktisk energi og ingen smerter, og da vil jeg jo klare å jobbe.

Men så lenge man er syk, er det selvfølgelig dette man har som utgangspunkt for tankegangen sin, og det er vanskelig å se for seg som et friskt menneske... Dermed kommer det nok endel slike utsagt, og jeg tror dere tar de altfor bokstavelig:-)

[Bookworm]

Det er ikke det det handler om. Selvfølgelig er det bra at man kan få sin uføretrygd hvis man ikke klarer å jobbe. Det er utsagnet "deilig å ha en sykdom som gjør at jeg slipper å jobbe" som høres veldig merkelig ut. Hurra, jeg er syk! Det er kjempebra for da slipper jeg å jobbe!!??

Jeg skrev et innlegg ang dette til Togli - les det er du snill, jeg orker ikke å skrive det en gang til...

Men det forklarer ganske godt hva jeg tenker omkring dette med frykten for å jobbe, frykten for å bli frisk, og gleden ved å ha en diagnose...

[Gjest togli]

Når du er så syk, at det er et ork bare å ta en dusj - hvor du faktisk må legge deg å hvile for å orke å kle på deg etterpå. Hvor du er fornøyd hvis du har klart å handle selv på butikken en dag, eller bare kan drømme om å klare å vaske gulvet - jo, da er man faktisk i en situasjon hvor man "ønsker" seg uføretrygd.

Jo, helt klart! Det var heller ikke det jeg svarte på... Vedkommende som skrev dette, skrev at h*n var kjempeglad for sin bipolare lidelse, for da kunne h*n få uføretrygd. Jeg vil tro de fleste uføretrygdede heller ville valgt å være friske, for så å kunne jobbe..Det høres merkelig ut å være glad for å ha en lidelse som medfører at man ikke greier å være ute i jobb...

[Gjest togli]

Men du må forstå at "vi syke" har en litt annerledes tankegang omkring dette. Jeg var i en periode livredd for at jeg skulle "bli frisk" slik at jeg måtte ut å jobbe igjen (eller miste diagnosen da...). Det er klart at logikken med sjeldne mellomrom slo inn, og da innså jeg jo selvfølgelig at hvis jeg faktisk blir frisk, så har jeg faktisk et helt annet utgangspunkt i forhold til jobb - da har jeg faktisk energi og ingen smerter, og da vil jeg jo klare å jobbe.

Men så lenge man er syk, er det selvfølgelig dette man har som utgangspunkt for tankegangen sin, og det er vanskelig å se for seg som et friskt menneske... Dermed kommer det nok endel slike utsagt, og jeg tror dere tar de altfor bokstavelig:-)

Skjønner Nå svarte jeg på ditt andre innlegg før jeg leste dette

[Gjest duken]

Jeg har en kollega med bipolar lidelse og hun er en av de mest stabile vi har. Nesten aldri borte fra jobb.

''Jeg har en kollega med bipolar lidelse og hun er en av de mest stabile vi har. Nesten aldri borte fra jobb.''

Og så? Skulle 0oo0 ta dette til seg og skamme seg fordi _h*n_ ikke orker å gjøre det samme? Alle er forskjellige og har ulikt funksjonsnivå, sårbarhet, og utgangspunkt (for å nevne noe), selv om de har samme diagnose.

Les Bookworms innlegg i denne tråden, så kanskje du forstår litt av det 0oo0 nok mente med hovedinnlegget sitt.

[skal]

Jo, helt klart! Det var heller ikke det jeg svarte på... Vedkommende som skrev dette, skrev at h*n var kjempeglad for sin bipolare lidelse, for da kunne h*n få uføretrygd. Jeg vil tro de fleste uføretrygdede heller ville valgt å være friske, for så å kunne jobbe..Det høres merkelig ut å være glad for å ha en lidelse som medfører at man ikke greier å være ute i jobb...

Nei, det er forskjell på lidelse/sykdom og diagnose. Diagnose betyr at man har fått et navn på sykdommen/lidelsen. Om man har vært syk i åresvis uten digagnose, så er det ikke så rart det er godt å få en diagnose på det.

[Bookworm]

Jo, helt klart! Det var heller ikke det jeg svarte på... Vedkommende som skrev dette, skrev at h*n var kjempeglad for sin bipolare lidelse, for da kunne h*n få uføretrygd. Jeg vil tro de fleste uføretrygdede heller ville valgt å være friske, for så å kunne jobbe..Det høres merkelig ut å være glad for å ha en lidelse som medfører at man ikke greier å være ute i jobb...

Jo, men det jeg ønsker å påpeke er at tankegangen som regel er en helt annen hos et sykt menneske...

[tonie]

depresjoner og manier skader jo hjernen leser jeg på doktoronline, selv merker jeg at når jeg tar iq-tester på nett får jeg nå svar: psykisk utviklingshemmet! før fikk jeg 126, altså for 12 år siden. det er bra dere er sterke mennesker som vil jobbe, min mor var også bipolar og jobbet, men hun var jo ikke syk hele tiden slik som jeg var, hos henne brøt det ut da hun var ferdig utdannet og det gikk flere år mellom hver episode, det er noe annet enn å ære syk HELE tiden... men jeg hadde nok aldri greid å jobbe unansett, så flaks for meg at jeg kan få trygd... måtte vært tigger uten bipolar lielse diagnosen tror jeg..

Når du kommer med disse opplysningene er det mye lettere å forstå hvorfor du er glad for å bli trygda. Det første innlegget ditt fikk deg til å høres ut som du bare var lat eller arbeidssky. De fleste her kjenner sikkert noen som bare ikke gidder å jobbe, og det er ganske provoserende å møte slike holdninger.

Det er klart, er du syk mer eller mindre hele tiden har du jo ikke mye til valg. Du er jo en av de som trenger trygd for å leve. Håper du får det bedre nå!