Tips for å klare å deaktivere kropp og hode?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva stod det i notatene? Hvordan du oppførte deg i timen?

Anonymkode: 66fb2...07d

At de kommer til å avslutte meg dersom jeg ikke svarer på alle spørsmål i neste time.

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

At de kommer til å avslutte meg dersom jeg ikke svarer på alle spørsmål i neste time.

Anonymkode: 3471a...f99

Jeg er sikker på at du klarer å svare på alle spørsmål neste time. Er det barndomstraumer du har?

Anonymkode: 66fb2...07d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

At de kommer til å avslutte meg dersom jeg ikke svarer på alle spørsmål i neste time.

Anonymkode: 3471a...f99

Det er skremmende. Jeg synes det er rystende å lese. Her ser det ut til at DPS legger ansvaret over på pasienten for "manglende vilje til samarbeid/egeninnsats", når det er DPS som ikke ser pasientens behov og legger rammene til rette deretter (konfrontasjon = manglende trygghet).

 

Hvor mange timer har du rukket å ha med DPS?

 

Noen tolker taushet som motvilje - du kan om du vil. Bare ta deg sammen. Taushet kan også tolkes som redsel, overaktivering, at det er noe som hindrer ordene i å komme ut. Viljen er der, men ikke evnen. Jo mer press, jo færre ord.

 

Jeg har sittet taus i  lang tid på min terapeuts kontor, men han vet at det ikke står på viljen. Det er fortvilelse, redsel, smerte, skam osv. Jeg har selv følt på det som en fysisk sperre. Ord kan være til stede i hodet, men halsen låser seg, svelgerefleksen kan stivne,  pusten kan stoppe/bli overfladisk. Jeg kan stivne til av redsel. Inngangsporten med tiden var: Hvorfor er det vanskelig å snakke om dette? Vi oppdaget at det fantes mange typer taushet.

 

PS: Gi et hint om det ikke hjelper deg at jeg gir eksempler fra eget liv.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Det er skremmende. Jeg synes det er rystende å lese. Her ser det ut til at DPS legger ansvaret over på pasienten for "manglende vilje til samarbeid/egeninnsats", når det er DPS som ikke ser pasientens behov og legger rammene til rette deretter (konfrontasjon = manglende trygghet).

 

Hvor mange timer har du rukket å ha med DPS?

 

Noen tolker taushet som motvilje - du kan om du vil. Bare ta deg sammen. Taushet kan også tolkes som redsel, overaktivering, at det er noe som hindrer ordene i å komme ut. Viljen er der, men ikke evnen. Jo mer press, jo færre ord.

 

Jeg har sittet taus i  lang tid på min terapeuts kontor, men han vet at det ikke står på viljen. Det er fortvilelse, redsel, smerte, skam osv. Jeg har selv følt på det som en fysisk sperre. Ord kan være til stede i hodet, men halsen låser seg, svelgerefleksen kan stivne,  pusten kan stoppe/bli overfladisk. Jeg kan stivne til av redsel. Inngangsporten med tiden var: Hvorfor er det vanskelig å snakke om dette? Vi oppdaget at det fantes mange typer taushet.

 

PS: Gi et hint om det ikke hjelper deg at jeg gir eksempler fra eget liv.

Erfaringer er bare fint.

Det stemmer at dps tolker det som manglende vilje til samarbeid/ manglende vilje til å jobbe med utfordringene. 
 

Det er slik du beskriver. Jeg vet ofte hva jeg vil si, men ordene kommer ikke ut, og hele kroppen fryser. Det er ikke motvilje mot å svare. Jeg vil virkelig svare, men jeg får det ikke til. Og jo mer press det blir, jo mer låser det seg. Når det går over til trusler så er jeg i full aktivering med intenst behov for å komme meg bort, gjemme meg, flykte. Men når ingenting av det er en mulighet så blir alt fastlåst. Inni kroppen og hodet er det full panikk, men på utsiden sitter jeg helt fastlåst. 
 

Jeg har forklart dette for behandler, men hun vil ikke godta/forstå.
 

Jeg har også forklart at det er flere måter jeg kan bli taus/ forsvinne. Det er denne måten der ord stopper opp av frykt for de ytre omgivelsene (press, trusler, behandler som reiser seg opp og går mot meg mens jeg sitter fast e.l.).

 

Det er den andre varianten når kroppen i utgangspunktet føles rolig, men spørsmålet det skal svares på er slik at kroppen selv setter sperren fordi det føles ulovlig å gi et svar. Da blir jeg mest frustrert fordi jeg så gjerne vil svare, men ordene stopper opp. Da kan det gå an å fortsette samtalen hvis behandler stiller mer nøytrale spørsmål, men hvis behandler heller går over på å presse og komme med trusler, så går det over i første situasjonen igjen. 

 

Det er også en variant der jeg forsvinner fra situasjonen, uten at jeg helt kan forklare den. Da er det som om jeg bare glir unna, og alt kommer på avstand. Kan få tåkesyn og hodet blir pakket i bomull slik at alle lyder blir dempet. Det er helt annerledes enn de andre situasjonene, for det er mye mer behagelig. Men det forsøker jeg å motarbeide når jeg oppdager at det skjer, for jeg vil jo ikke at det skal skje. Jeg vil være tilstede i timen og jobbe med å få hjelp. Hvis jeg bare glir bort så får jeg ikke med meg noenting. Og det tar også lang tid før jeg føler at jeg kommer til meg selv igjen. Det er som om jeg går rundt i en slags saktefilm i lang tid etterpå.

 

Og så er det blandinger og variasjoner av de ulike over her, i forskjellige varianter. Noe av det jeg ønsker hjelp med er å få kontroll på alt dette her. 

 

Jeg har vært på dps siden jul. I starten gikk det 2-3 uker mellom timene, men nå de siste timene har det vært 1 gang i uken. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er sikker på at du klarer å svare på alle spørsmål neste time. Er det barndomstraumer du har?

Anonymkode: 66fb2...07d

Vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Men det skjedde kanskje en del uheldige ting i barndommen som jeg håndterte veldig feil, Jeg tok en del mindre gode valg i barneårene, og de hadde en tendens til å gjenta seg, eller utvikle seg til konsekvenser som jeg heller ikke håndterte riktig.

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Erfaringer er bare fint.

Det stemmer at dps tolker det som manglende vilje til samarbeid/ manglende vilje til å jobbe med utfordringene. 
 

Det er slik du beskriver. Jeg vet ofte hva jeg vil si, men ordene kommer ikke ut, og hele kroppen fryser. Det er ikke motvilje mot å svare. Jeg vil virkelig svare, men jeg får det ikke til. Og jo mer press det blir, jo mer låser det seg. Når det går over til trusler så er jeg i full aktivering med intenst behov for å komme meg bort, gjemme meg, flykte. Men når ingenting av det er en mulighet så blir alt fastlåst. Inni kroppen og hodet er det full panikk, men på utsiden sitter jeg helt fastlåst. 
 

Jeg har forklart dette for behandler, men hun vil ikke godta/forstå.
 

Jeg har også forklart at det er flere måter jeg kan bli taus/ forsvinne. Det er denne måten der ord stopper opp av frykt for de ytre omgivelsene (press, trusler, behandler som reiser seg opp og går mot meg mens jeg sitter fast e.l.).

 

Det er den andre varianten når kroppen i utgangspunktet føles rolig, men spørsmålet det skal svares på er slik at kroppen selv setter sperren fordi det føles ulovlig å gi et svar. Da blir jeg mest frustrert fordi jeg så gjerne vil svare, men ordene stopper opp. Da kan det gå an å fortsette samtalen hvis behandler stiller mer nøytrale spørsmål, men hvis behandler heller går over på å presse og komme med trusler, så går det over i første situasjonen igjen. 

 

Det er også en variant der jeg forsvinner fra situasjonen, uten at jeg helt kan forklare den. Da er det som om jeg bare glir unna, og alt kommer på avstand. Kan få tåkesyn og hodet blir pakket i bomull slik at alle lyder blir dempet. Det er helt annerledes enn de andre situasjonene, for det er mye mer behagelig. Men det forsøker jeg å motarbeide når jeg oppdager at det skjer, for jeg vil jo ikke at det skal skje. Jeg vil være tilstede i timen og jobbe med å få hjelp. Hvis jeg bare glir bort så får jeg ikke med meg noenting. Og det tar også lang tid før jeg føler at jeg kommer til meg selv igjen. Det er som om jeg går rundt i en slags saktefilm i lang tid etterpå.

 

Og så er det blandinger og variasjoner av de ulike over her, i forskjellige varianter. Noe av det jeg ønsker hjelp med er å få kontroll på alt dette her. 

 

Jeg har vært på dps siden jul. I starten gikk det 2-3 uker mellom timene, men nå de siste timene har det vært 1 gang i uken. 

Anonymkode: 3471a...f99

dette er ganske vanlig reaksjon, høres ut som om du skal bort fra dps og oppsøke privat behandler. bruke tid hos denne behandleren slik at ro og trygghet og tillit kan komme. rar oppførsel av dps synes jeg for det du beskriver her er mer standard hos mange av oss.

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

dette er ganske vanlig reaksjon, høres ut som om du skal bort fra dps og oppsøke privat behandler. bruke tid hos denne behandleren slik at ro og trygghet og tillit kan komme. rar oppførsel av dps synes jeg for det du beskriver her er mer standard hos mange av oss.

Anonymkode: 195bb...6a4

Men da er det jo helt tydelighet eller annet jeg gjør galt i møtet med dps. Når det er en vanlig reaksjon, så må det jo være noe de er godt kjent med. Jeg vil så gjerne få det til, men jeg skjønner ikke hva de vil at jeg skal gjøre når jeg ikke får til det absolutte kravet de setter til meg om å ikke bli taus.

Jeg forstår jo at jeg ikke bør bli taus, og det er jo heller ikke noe jeg ønsker å bli. Jeg føler jeg forsøker å rope, men det kommer ingen lyd ut. Det er så frustrerende og skamfullt. Jeg trodde de kunne hjelpe meg med det, men de gjør bare alt mye værre så alt bare eskalerer. Nå har jeg gått en natt helt uten søvn, og en natt med 1,5 t søvn. Jeg er fullt aktivert og jobbe har jeg måttet droppe i dag.
 

Har time på dps senere i uken på et tidspunkt som overhodet ikke passer med tanke på jobb, men jeg tør ikke engang ringe for å høre om det er mulig å endre tidspunkt siden jeg er så redd for at de skal tolke det som at jeg ikke vil ha hjelp. Jeg blir helt handlingslammet når jeg tenker på rimelig på at de bare skal avslutte meg sånn som dette her. 
 

Jeg forsøker å skrive ned noe jeg kan ta med meg, men det blir bare surr og kaos. Jeg er så redd for å skrive noe de kan oppfatte som kritikk og som de da kan tolke som at jeg er negativ og ikke samarbeidsvillig. 
 

Jeg vet det er mitt ansvar å følge kravene, og at det er mitt ansvar å følge opp. Jeg skjønner at jeg gjør feil og at jeg må endre meg. Men her får jeg det ikke til. Jeg er så redd og fullt aktivert. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men da er det jo helt tydelighet eller annet jeg gjør galt i møtet med dps. Når det er en vanlig reaksjon, så må det jo være noe de er godt kjent med. Jeg vil så gjerne få det til, men jeg skjønner ikke hva de vil at jeg skal gjøre når jeg ikke får til det absolutte kravet de setter til meg om å ikke bli taus.

Jeg forstår jo at jeg ikke bør bli taus, og det er jo heller ikke noe jeg ønsker å bli. Jeg føler jeg forsøker å rope, men det kommer ingen lyd ut. Det er så frustrerende og skamfullt. Jeg trodde de kunne hjelpe meg med det, men de gjør bare alt mye værre så alt bare eskalerer. Nå har jeg gått en natt helt uten søvn, og en natt med 1,5 t søvn. Jeg er fullt aktivert og jobbe har jeg måttet droppe i dag.
 

Har time på dps senere i uken på et tidspunkt som overhodet ikke passer med tanke på jobb, men jeg tør ikke engang ringe for å høre om det er mulig å endre tidspunkt siden jeg er så redd for at de skal tolke det som at jeg ikke vil ha hjelp. Jeg blir helt handlingslammet når jeg tenker på rimelig på at de bare skal avslutte meg sånn som dette her. 
 

Jeg forsøker å skrive ned noe jeg kan ta med meg, men det blir bare surr og kaos. Jeg er så redd for å skrive noe de kan oppfatte som kritikk og som de da kan tolke som at jeg er negativ og ikke samarbeidsvillig. 
 

Jeg vet det er mitt ansvar å følge kravene, og at det er mitt ansvar å følge opp. Jeg skjønner at jeg gjør feil og at jeg må endre meg. Men her får jeg det ikke til. Jeg er så redd og fullt aktivert. 

Anonymkode: 3471a...f99

det er virkelig ikke vanlig å stille et ultimatum til en som har gjennomgått et traume om at du må si hva traumet inneholder helt konkret, eller så får du ikke behandling. Det er ikke bare feil, det er skadelig. 

 

Anonymkode: 195bb...6a4

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

det er virkelig ikke vanlig å stille et ultimatum til en som har gjennomgått et traume om at du må si hva traumet inneholder helt konkret, eller så får du ikke behandling. Det er ikke bare feil, det er skadelig. 

Ja, men når ingen utenfra varsler om det blir det ingen forandring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men da er det jo helt tydelighet eller annet jeg gjør galt i møtet med dps. Når det er en vanlig reaksjon, så må det jo være noe de er godt kjent med. Jeg vil så gjerne få det til, men jeg skjønner ikke hva de vil at jeg skal gjøre når jeg ikke får til det absolutte kravet de setter til meg om å ikke bli taus.

Jeg forstår jo at jeg ikke bør bli taus, og det er jo heller ikke noe jeg ønsker å bli. Jeg føler jeg forsøker å rope, men det kommer ingen lyd ut. Det er så frustrerende og skamfullt. Jeg trodde de kunne hjelpe meg med det, men de gjør bare alt mye værre så alt bare eskalerer. Nå har jeg gått en natt helt uten søvn, og en natt med 1,5 t søvn. Jeg er fullt aktivert og jobbe har jeg måttet droppe i dag.
 

Har time på dps senere i uken på et tidspunkt som overhodet ikke passer med tanke på jobb, men jeg tør ikke engang ringe for å høre om det er mulig å endre tidspunkt siden jeg er så redd for at de skal tolke det som at jeg ikke vil ha hjelp. Jeg blir helt handlingslammet når jeg tenker på rimelig på at de bare skal avslutte meg sånn som dette her. 
 

Jeg forsøker å skrive ned noe jeg kan ta med meg, men det blir bare surr og kaos. Jeg er så redd for å skrive noe de kan oppfatte som kritikk og som de da kan tolke som at jeg er negativ og ikke samarbeidsvillig. 
 

Jeg vet det er mitt ansvar å følge kravene, og at det er mitt ansvar å følge opp. Jeg skjønner at jeg gjør feil og at jeg må endre meg. Men her får jeg det ikke til. Jeg er så redd og fullt aktivert. 

Anonymkode: 3471a...f99

Få moren din til å ringe DPS?

Anonymkode: 66fb2...07d

[Decibel]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Få moren din til å ringe DPS?

Anonymkode: 66fb2...07d

Helt uaktuelt.

 

Ingen ledige timer hos fastlegen før om to uker. Ingen ledige hastetimer i dag heller. Har sendt melding nå med spørsmål om det finnes noe som kan hjelpe meg ut av denne aktiveringsmodusen/krisemodusen/hva-nå-enn-dette-er-for-noe-modusen. 

 

Gikk over til brukernavn, så slipper jeg å selv bli forvirret over hva jeg skriver og hva andre skriver.

Endret 23. mars av Decibel

[AnonymBruker]

Decibel skrev (3 minutter siden):

Helt uaktuelt.

 

Ingen ledige timer hos fastlegen før om to uker. Ingen ledige hastetimer i dag heller. Har sendt melding nå med spørsmål om det finnes noe som kan hjelpe meg ut av denne aktiveringsmodusen/krisemodusen/hva-nå-enn-dette-er-for-noe-modusen. 

 

Gikk over til brukernavn, så slipper jeg å selv bli forvirret over hva jeg skriver og hva andre skriver.

En god dose benzo må kunne hjelpe litt. Eller antipsykotika.

Anonymkode: 66fb2...07d

[Decibel]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En god dose benzo må kunne hjelpe litt. Eller antipsykotika.

Anonymkode: 66fb2...07d

Vet ikke hva noen av de er, men satser på at fastlegen har et forslag. Har ikke bedt om noe spesifikt; bare beskrevet kort hva som er problemet og hva jeg ønsker meg. Noe som får meg ut av dette, men som lar meg beholde full kontroll. 

[psykedeliker]

Decibel skrev (9 minutter siden):

Helt uaktuelt.

Hvorfor?

[AnonymBruker]

Decibel skrev (6 minutter siden):

Vet ikke hva noen av de er, men satser på at fastlegen har et forslag. Har ikke bedt om noe spesifikt; bare beskrevet kort hva som er problemet og hva jeg ønsker meg. Noe som får meg ut av dette, men som lar meg beholde full kontroll. 

Benzodiapiner er beroligende legemidler. Du må tørre å senke guarden litt.

Anonymkode: 66fb2...07d

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor?

Fordi vi ikke har et slikt forhold.

Anonymkode: 3471a...f99

[Decibel]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Benzodiapiner er beroligende legemidler. Du må tørre å senke guarden litt.

Anonymkode: 66fb2...07d

Nå er jeg villig til hva som helst for å slippe unna dette her. Men for å komme meg på dps må jeg kunne kjøre bil. Og så tenker jeg at jeg bør ha en viss kontakt med kroppen hvis jeg forsøke å få ordnet opp med dps. Jeg trenger å bli roet såpass at jeg forhåpentlig ikke låser meg i neste time, men samtidig være påskrudd nok til å få frem noe sammenhengende og fornuftig. Vil ikke dopes ned? 
 

Men nå sammenligner jeg bare med den bittelille erfaringen jeg har, og den er forsvinnende liten

[Decibel]

Ser det blir miks av brukernavn og anonym her nå. Beklager det. Jeg er ikke så godt kjent med forumet, og ting går litt i kryss her. 

[Decibel]

Fikk noen sobril av fastlegen nå. Han sa jeg kunne prøve å ta en halv eller en hel tablett en halvtimes tid før timen på dps. Høres det fornuftig ut? Tenke jeg skulle teste det ut i morgen for å sjekke hvordan kroppen reagerer. Tidligere har jeg bare fått sobril som forsøk på sovetablett på sykehuset, men det fungerte ikke. Husker ikke hvor stor dose vi prøvde da. 
 

Vil jo veldig gjerne bli deaktivert før timen, men vil samtidig ikke være så sløv at jeg ikke får med meg hva som skjer. Redd jeg både kan bli for sløv, og samtidig få en skikkelig reaksjon i ettertid når virkningen går ut av kroppen igjen? Hva skjer egentlig når man bruker Sobril? Av det jeg finner av informasjon står det både sløvhet, kognitiv svekkelse, økt selvmordsrisiko og redusert hukommelse? 

[AnonymBruker]

Decibel skrev (12 minutter siden):

Fikk noen sobril av fastlegen nå. Han sa jeg kunne prøve å ta en halv eller en hel tablett en halvtimes tid før timen på dps. Høres det fornuftig ut? Tenke jeg skulle teste det ut i morgen for å sjekke hvordan kroppen reagerer. Tidligere har jeg bare fått sobril som forsøk på sovetablett på sykehuset, men det fungerte ikke. Husker ikke hvor stor dose vi prøvde da. 
 

Vil jo veldig gjerne bli deaktivert før timen, men vil samtidig ikke være så sløv at jeg ikke får med meg hva som skjer. Redd jeg både kan bli for sløv, og samtidig få en skikkelig reaksjon i ettertid når virkningen går ut av kroppen igjen? Hva skjer egentlig når man bruker Sobril? Av det jeg finner av informasjon står det både sløvhet, kognitiv svekkelse, økt selvmordsrisiko og redusert hukommelse? 

Du blir ikke dopa av en halv tbl, det går fint  Prøv å ikke vær så opphengt i det med å være deaktivert/aktivert. Gå til timen uansett, ha med deg et brev eller notater slik at du har det å fylle på med. Du kan ikke forvente å gå til en terapitime uten å være nervøs eller bekymret eller ha angst osv, det er ikek realistisk. Man går til timen likevel og jobber sge gjennom det som er tungt. Litt om gangen.

Anonymkode: 195bb...6a4