Bipolar lidelse og medisiner

[Gjest togli]

Jo, men det jeg ønsker å påpeke er at tankegangen som regel er en helt annen hos et sykt menneske...

Jepp, og det skjønte jeg da du skrev det første svaret ditt til meg (som jeg ikke hadde lest da jeg svarte deg )

[Gjest togli]

Nei, det er forskjell på lidelse/sykdom og diagnose. Diagnose betyr at man har fått et navn på sykdommen/lidelsen. Om man har vært syk i åresvis uten digagnose, så er det ikke så rart det er godt å få en diagnose på det.

Jeg tror du misforstår? Evt er det jeg som ikke skjønner hva du mener nå? Jeg vet selvsagt at det er forskjell på å ha en lidelse og å ha fått en diagnose, men det var ikke det som var poenget med svaret mitt...

[Bookworm]

Jepp, og det skjønte jeg da du skrev det første svaret ditt til meg (som jeg ikke hadde lest da jeg svarte deg )

Hihi, og jeg svarte på dette før jeg registrerte at du hadde lest det andre:-)))

*minner meg om at jeg ska lese alle svarene mine før jeg hopper inn i svarer igjen:-))*

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg har en kollega med bipolar lidelse og hun er en av de mest stabile vi har. Nesten aldri borte fra jobb.''

Og så? Skulle 0oo0 ta dette til seg og skamme seg fordi _h*n_ ikke orker å gjøre det samme? Alle er forskjellige og har ulikt funksjonsnivå, sårbarhet, og utgangspunkt (for å nevne noe), selv om de har samme diagnose.

Les Bookworms innlegg i denne tråden, så kanskje du forstår litt av det 0oo0 nok mente med hovedinnlegget sitt.

Jeg svarte på dette. Hun mente man slapp og jobbe hvis man hadde den diagnosen.

''Jeg elsker å ha diagnosen bipolar lidelse, for da slipper jeg jobbe''

[Gjest Nickløsheletida]

Det er vel med bipolare som med alle andre diagnosegrupper (eller menneskegrupper) - man har forskjellige forutsetninger selv om man har det samme grunnlaget.-..

Ja, og det var det jeg også forsøkte å si.

[Bookworm]

Ja, og det var det jeg også forsøkte å si.

Ok, det kom ikke spesielt godt fram - det så ut som om du mente at ts også fint kunne jobbe, fordi du visste om noen som gjorde det...

[Gjest Nickløsheletida]

Ok, det kom ikke spesielt godt fram - det så ut som om du mente at ts også fint kunne jobbe, fordi du visste om noen som gjorde det...

Nei, jeg mente at bipolar lidelse ikke automatisk betyr uføretrygd.

[Gjest togli]

Hihi, og jeg svarte på dette før jeg registrerte at du hadde lest det andre:-)))

*minner meg om at jeg ska lese alle svarene mine før jeg hopper inn i svarer igjen:-))*

Takk for påminnelsen

[skal]

Jeg tror du misforstår? Evt er det jeg som ikke skjønner hva du mener nå? Jeg vet selvsagt at det er forskjell på å ha en lidelse og å ha fått en diagnose, men det var ikke det som var poenget med svaret mitt...

Kanskje bare jeg som leste det anderledes, orker ikke lese hele tråden igjen nå, men mener at mikami bare skrev diagnose, ikke sykdommen, men vet jo selvsagt ikke hva h*n mente.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tar det siste først. Først etter 6 uker er du oppe i 200 mg. Da skal du ta serumkonsentrasjonsprøve for å finne den endelige og riktige dosen. Du kan ikke påregne særlig effet før du har vært på 200 mg i noen uker.

Ja, du kan kombinere Lamictal og Fontex.

BP er en sykdom der en aldri vet når neste episode (opp eller ned) kommer. Medisinen er forebyggende. En vet derfor ikke når en trenger den eller ikke.

Om du har en snill variant av sykdommen og i tillegg har flaks, kan du greie deg uten medisiner i lang til dersom du har den flaksen å være medisinfri akkurat i den perioden sykdommen "sover".

Vi anbefaler kontinuerlig vedlikeholdsbehandling fordi dette for de aller fleste vil være best.

[Gjest hjem til jul]

Jeg har diagnosen bipolar lidelse II og var temmelig stabil i halvannet år uten medisiner - jeg fikk noen nedturer og oppturer, men klarte å holde dem i sjakk med et nokså rigid søvn- og treningsmønster, svært lite alkohol osv.

For to og en halv uke siden gikk jeg totalt ned for telling og fikk en blandet episode av to ukers varighet. Selv om jeg de siste årene har hatt stabile rammer rundt meg og et liv jeg trives med, gikk jeg fra normalt stemningsleie til suicidalt svingende fra den ene dagen til den andre (i ettertid kan jeg se varselstegn; mer angst, irritabilitet, endrede spisevaner, grubling i noen uker).

Nå, to uker etter, er jeg deprimert, men klarer å håndtere det. Jeg har ikke lyst til å stå på medisiner - jeg føler meg mer avflatet da - men er alvorlig redd for hva som kan skje neste gang. Jeg er blitt rådet til å starte opp med Lamictal og AD igjen, og kommer nok til å følge det når julen er over.

Hvis man er mildt rammet, tror jeg det er fullt mulig å takle sykdommen uten medisiner. Det skumle er at man ikke vet hvor langt ned man vil falle i neste episode, og det tar tid før medisinene begynner å virke. Dessuten: Tankene rundt utsikter til bedring, rundt medisinering og sykdom, problemløsningsevner og konstruktivitet forsvinner som dugg for solen i dårlige perioder og erstattes - i hvert fall hos meg - av en barnslig insistering på at jeg f*** ikke skal ha noe medisinering, av at alt går til h***** uansett.

Jeg kommer antakeligvis til å begynne på medisiner igjen fordi jeg ikke vil overlate til sykdommen og til tilfeldighetene hvilken utvei jeg velger neste gang jeg får en dårlig periode. Mine pårørende fortjener bedre enn som så.

Til spørsmålet om Lamictal: Jeg brukte lang tid på å oppnå virkning av Lamictal, og burde nok stått på høyere dose enn jeg gjorde. Si ifra hvis du ikke merker noen forskjell etter et par måneder.

[miakami]

Jeg har en kollega med bipolar lidelse og hun er en av de mest stabile vi har. Nesten aldri borte fra jobb.

ja, det var mamma og, aldri borte fra jobb, som overlege.

men jeg er ikke et så godt menneske! kanskje jeg bare burde dra ut å tigge istedet da så staten sliipper ha utgifter på meg? :S

[miakami]

Nei, jeg mente at bipolar lidelse ikke automatisk betyr uføretrygd.

jeg skrev vel aldri at det automatisk er uføretrygd heller.

men for MEG så ble det det, heldigvis for meg-

[miakami]

Når du er så syk, at det er et ork bare å ta en dusj - hvor du faktisk må legge deg å hvile for å orke å kle på deg etterpå. Hvor du er fornøyd hvis du har klart å handle selv på butikken en dag, eller bare kan drømme om å klare å vaske gulvet - jo, da er man faktisk i en situasjon hvor man "ønsker" seg uføretrygd.

nemlig....

[miakami]

Men du må forstå at "vi syke" har en litt annerledes tankegang omkring dette. Jeg var i en periode livredd for at jeg skulle "bli frisk" slik at jeg måtte ut å jobbe igjen (eller miste diagnosen da...). Det er klart at logikken med sjeldne mellomrom slo inn, og da innså jeg jo selvfølgelig at hvis jeg faktisk blir frisk, så har jeg faktisk et helt annet utgangspunkt i forhold til jobb - da har jeg faktisk energi og ingen smerter, og da vil jeg jo klare å jobbe.

Men så lenge man er syk, er det selvfølgelig dette man har som utgangspunkt for tankegangen sin, og det er vanskelig å se for seg som et friskt menneske... Dermed kommer det nok endel slike utsagt, og jeg tror dere tar de altfor bokstavelig:-)

takk bookworm:)

[Gjest Nickløsheletida]

ja, det var mamma og, aldri borte fra jobb, som overlege.

men jeg er ikke et så godt menneske! kanskje jeg bare burde dra ut å tigge istedet da så staten sliipper ha utgifter på meg? :S

Du må lese hva du selv skrev. Du skrev at bipolar `= uføretrygd.

[miakami]

Du må lese hva du selv skrev. Du skrev at bipolar `= uføretrygd.

nei det skrev jeg vitterlig ikke

ike noe sted står det bipolar=uføretrygd

hvorfor skulle jeg skrevet det?

moren min var bipolar og jobbet som overlege!

[Dorthe]

Jeg tror jeg hadde gått på veggene dersom jeg ikke kunne jobba. For meg virker det helt utrolig at noen faktisk _ønsker_ uføretrygd for å kunne slippe å gå på jobb...

Det synes jeg er helt utrolig også. At folk ikke jobber hvis de har muligheten synes jeg er helt sprøtt at de ikke gjør det. Jeg hadde gitt hva som helst for å få en jobb og skulle startet etter jul. Hehe, jeg vil gjerne ha jula fri da

[miakami]

Det synes jeg er helt utrolig også. At folk ikke jobber hvis de har muligheten synes jeg er helt sprøtt at de ikke gjør det. Jeg hadde gitt hva som helst for å få en jobb og skulle startet etter jul. Hehe, jeg vil gjerne ha jula fri da

så flott at dere er så gode mennesker da og jeg er sånt et dårlig ett.

dere kan virkelig være stolte av dere selv :-)

[Gjest togli]

Det synes jeg er helt utrolig også. At folk ikke jobber hvis de har muligheten synes jeg er helt sprøtt at de ikke gjør det. Jeg hadde gitt hva som helst for å få en jobb og skulle startet etter jul. Hehe, jeg vil gjerne ha jula fri da

Ser den

Synes det er ganske trist at folk som VIL jobbe faktisk ikke får jobb