Bipolar lidelse og medisiner

[Gjest Nickløsheletida]

nei det skrev jeg vitterlig ikke

ike noe sted står det bipolar=uføretrygd

hvorfor skulle jeg skrevet det?

moren min var bipolar og jobbet som overlege!

''Jeg elsker å ha diagnosen bipolar lidelse, for da slipper jeg jobbe, og har uføretrygd''

Dette kan tolkes slik.

[miakami]

''Jeg elsker å ha diagnosen bipolar lidelse, for da slipper jeg jobbe, og har uføretrygd''

Dette kan tolkes slik.

for da slipper JEG å jobbe står det jo!

i MITT tilfelle.

det betyr ikke ALLE med bipolar trenger ufør vettu....

bare vi som er dårlige late mennesker i tillegg

[Gjest Nickløsheletida]

for da slipper JEG å jobbe står det jo!

i MITT tilfelle.

det betyr ikke ALLE med bipolar trenger ufør vettu....

bare vi som er dårlige late mennesker i tillegg

''for da slipper JEG å jobbe står det jo! i MITT tilfelle. det betyr ikke ALLE med bipolar trenger ufør vettu''

Slik du skrev det kunne tolkes at du slapp å jobbe FORDI du var bipolar.

Det blir jo ikke helt riktig. Du slipper å jobbe fordi ditt funksjonsnivå er dårlig.

[Dorthe]

så flott at dere er så gode mennesker da og jeg er sånt et dårlig ett.

dere kan virkelig være stolte av dere selv :-)

Ryk og reis et visst sted

[Dorthe]

Ser den

Synes det er ganske trist at folk som VIL jobbe faktisk ikke får jobb

Ja, det er kjipt. Jeg har ei venninne med CP som sliter ræva av seg nå og har holdt på i 10 år med ¨bare arbeidspraksis som ikke er relevant engang. Nå gir hun snart opp.

Hvis noen hadde tilbudt meg en jobb så hadde jeg tatt den med en gang, men etter 30 år med bare tull så gidder jeg ikke søke mer. Jeg har ikke tenkt å ta helt knekken på selvtilliten heller altså.

[Dorthe]

Miakami skrev at hun elsker å ha denne diagnosen fordi hun derfor får uføretrygd... er nok det folk reagerer på..

Klart det er godt man kan få uføretrygd når man er så syk at man ikke kan greie å jobbe, men uten denne diagnosen ville jo miakami vært frisk og sluppet å leve på uføretrygd

Det er godt vi ikke er syke, togli

[Gjest husker ikke nicket]

hvor gammel er du nå og hvor gammel var du da sykdommen brøt ut første gang? Hos meg started det så tidlig og det tok så mange år før jeg fikk riktig behandling, at skadene på hjernen er for store til at jeg har tiltak til å jobbe.

Jeg var 15 år da jeg hadde første sykdomsutbrudd og da fikk jeg også diagnosen. Godtok den ikke før andre utbrudd. Første gang hadde jeg en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. Ble tvangsinlagt, men på åpen avdeling - trolig for jeg var så ung. Har også hatt en mani der jeg ble tvangsinnlagt og har noe tendenser til hypomani i perioder. Videre syns jeg at jeg fikk en blanding av hypomane og depressive symptomer en kort periode etter at jeg fikk barn, men dette handle kanskje også om at de hormonelle tingene, søvnmangelen og den livskrisen det er å få barn minnet såpass mye om sykdom at jeg fikk angst for å bli alvorlig syk i den situasjonen. Jeg er i 30-åra og er i full jobb.Fungerer bra sammen med familie, venner med meg selv og på jobb. Har ingen tilleggsdiagnoser og har hatt en bra oppvekst, støttende familie og har tatt utdanning osv. Er mange beskyttende faktorer som trolig har gjort at det har gått bra og går bra. Føler meg generelt frisk og mer oppstemt enn nedstemt. Er mest redd for mani, føler ikke at jeg tenderer til depresjon. Kan ha med personlighet å gjøre, men sikkert også slik sykdommen er for meg. Er ganske individuelt har jeg skjønt. Kjenner meg selv og sykdommen godt og har et bra forhold til fastlegen og mine nærmeste som gjør at jeg forebygger sykdom ved å få hjelp tidlig.

[miakami]

''for da slipper JEG å jobbe står det jo! i MITT tilfelle. det betyr ikke ALLE med bipolar trenger ufør vettu''

Slik du skrev det kunne tolkes at du slapp å jobbe FORDI du var bipolar.

Det blir jo ikke helt riktig. Du slipper å jobbe fordi ditt funksjonsnivå er dårlig.

mitt funksjonsnivå er dårlig uansett, men takket være diagnosen bipolar får jeg ufør slik at jeg får ufør. flaks i uflaks!

[Gjest iq trenger ikke bli varig nedsatt?]

Oi. Skremmende at iqen kan synke så drastisk. Ønsker deg uansett et så godt liv som mulig. :-)

Jeg tar det med en klype salt at hjernen skades på en slik måte at en ikke kan bygge den opp igjen etter en mani eller psykose. Her tror jeg det må være forskning som tilsier at det er et opptreningspotensiale, også. Uten at jeg kjenner til det feltet. Jeg slet veldig med konsentrasjon, og trege tanker samt snirklete håndskrift i flere måneder etter mine sykdomsepisoder, det holdt på å ta selvtilliten min. Jeg følte meg dum, jeg som normalt var ganske så oppegående. Dette hadde trolig også med medisneringen å gjøre at noen medisiner påvirker evnen til å tenke skikkelig, feks syns jeg antipsykotika gjorde meg mer virrete, engstelig og gjorde det vanskelig å tenke kompliserte tankerekker. Jeg ble syk under bachelorutdanningen, fullførte det året etter jeg ble syk og nå holder jeg på med mastergrad. Det er ikke noe unikt ved det, mange med bipolar lidelse har bra intelektuell kapasitet og kreative evner, men episodene påvirker nok helt klart evnen til å lære, selvtilit og selvbilde,- men dette tror jeg i mange tilfeller at en kan jobbe med. Likefullt er det en individuell sykdom og mennesker med individuelle skjebner.

[miakami]

Jeg tar det med en klype salt at hjernen skades på en slik måte at en ikke kan bygge den opp igjen etter en mani eller psykose. Her tror jeg det må være forskning som tilsier at det er et opptreningspotensiale, også. Uten at jeg kjenner til det feltet. Jeg slet veldig med konsentrasjon, og trege tanker samt snirklete håndskrift i flere måneder etter mine sykdomsepisoder, det holdt på å ta selvtilliten min. Jeg følte meg dum, jeg som normalt var ganske så oppegående. Dette hadde trolig også med medisneringen å gjøre at noen medisiner påvirker evnen til å tenke skikkelig, feks syns jeg antipsykotika gjorde meg mer virrete, engstelig og gjorde det vanskelig å tenke kompliserte tankerekker. Jeg ble syk under bachelorutdanningen, fullførte det året etter jeg ble syk og nå holder jeg på med mastergrad. Det er ikke noe unikt ved det, mange med bipolar lidelse har bra intelektuell kapasitet og kreative evner, men episodene påvirker nok helt klart evnen til å lære, selvtilit og selvbilde,- men dette tror jeg i mange tilfeller at en kan jobbe med. Likefullt er det en individuell sykdom og mennesker med individuelle skjebner.

du ser det er en viss fordel å bli syk under en bachelorutdanning fremfor å bli syk på barneskolen?

jeg ble lagt inn første gang da jeg var 11 år.

[miakami]

Jeg var 15 år da jeg hadde første sykdomsutbrudd og da fikk jeg også diagnosen. Godtok den ikke før andre utbrudd. Første gang hadde jeg en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. Ble tvangsinlagt, men på åpen avdeling - trolig for jeg var så ung. Har også hatt en mani der jeg ble tvangsinnlagt og har noe tendenser til hypomani i perioder. Videre syns jeg at jeg fikk en blanding av hypomane og depressive symptomer en kort periode etter at jeg fikk barn, men dette handle kanskje også om at de hormonelle tingene, søvnmangelen og den livskrisen det er å få barn minnet såpass mye om sykdom at jeg fikk angst for å bli alvorlig syk i den situasjonen. Jeg er i 30-åra og er i full jobb.Fungerer bra sammen med familie, venner med meg selv og på jobb. Har ingen tilleggsdiagnoser og har hatt en bra oppvekst, støttende familie og har tatt utdanning osv. Er mange beskyttende faktorer som trolig har gjort at det har gått bra og går bra. Føler meg generelt frisk og mer oppstemt enn nedstemt. Er mest redd for mani, føler ikke at jeg tenderer til depresjon. Kan ha med personlighet å gjøre, men sikkert også slik sykdommen er for meg. Er ganske individuelt har jeg skjønt. Kjenner meg selv og sykdommen godt og har et bra forhold til fastlegen og mine nærmeste som gjør at jeg forebygger sykdom ved å få hjelp tidlig.

jeg ble lagt inn første gang da jeg var 11, har ingen tilleggsdiagnoser, men fikk ikke rett diagnose før jeg var 21 og da hadde jeg itillegg mistet familien min 3 år før

så jeg har aldri lært å klare å stå opp om morgenen så jeg er glad jeg er bipolar så jeg slipper jobbe.

moren min var bipolar og overlege så vi er alle forskjellige. men hun hadde flere år melom hver episode, jeg hadde ikke det.

[Gjest husker ikke nicket]

du ser det er en viss fordel å bli syk under en bachelorutdanning fremfor å bli syk på barneskolen?

jeg ble lagt inn første gang da jeg var 11 år.

Jeg ble syk for første gang da jeg var 15. Andre gang da jeg var 21. Er mange ting som spiller inn i forhold til hvordan en slik sykdom utvikler seg og hvordan en lever med det. Det er så individuelt. Jeg har nok ikke den verste utgaven, selv om jeg har 1'ern.

[Gjest husker ikke nicket]

mitt funksjonsnivå er dårlig uansett, men takket være diagnosen bipolar får jeg ufør slik at jeg får ufør. flaks i uflaks!

Godt en har et bra velferdssystem i Norge. Har også fått stønad en periode jeg også. Ettergitt litt studielån og.

[black wealch]

jeg ble lagt inn første gang da jeg var 11, har ingen tilleggsdiagnoser, men fikk ikke rett diagnose før jeg var 21 og da hadde jeg itillegg mistet familien min 3 år før

så jeg har aldri lært å klare å stå opp om morgenen så jeg er glad jeg er bipolar så jeg slipper jobbe.

moren min var bipolar og overlege så vi er alle forskjellige. men hun hadde flere år melom hver episode, jeg hadde ikke det.

'' jeg har aldri lært å klare å stå opp om morgenen så jeg er glad jeg er bipolar så jeg slipper jobbe.''

Skulle sikkert syntes synd på deg, men med slike kommentarer blir jeg bare provosert..

[Gjest togli]

Det er godt vi ikke er syke, togli

Ja!

[miakami]

Godt en har et bra velferdssystem i Norge. Har også fått stønad en periode jeg også. Ettergitt litt studielån og.

ja vi er utroolig heldig i Norge.

[miakami]

Ryk og reis et visst sted

hvorfor i helvete snakker du sånn til meg?

jeg er stolte over dere som er vil jobbe, JEG er ikke sånn.

for det ber du meg dra til helvete.

greit det di jævla megge, dra til helvete selv! Det er faktisk ikke MIN skyld at du ikke får jobb, så fuckk off!

Selv klarer jeg ikke jobbe og så enkelt er det!

[miakami]

'' jeg har aldri lært å klare å stå opp om morgenen så jeg er glad jeg er bipolar så jeg slipper jobbe.''

Skulle sikkert syntes synd på deg, men med slike kommentarer blir jeg bare provosert..

hvorfor skulle du synes synd på meg, når jeg forklarer at jeg har det veldig bra?

herregud ass

[miakami]

Jeg ble syk for første gang da jeg var 15. Andre gang da jeg var 21. Er mange ting som spiller inn i forhold til hvordan en slik sykdom utvikler seg og hvordan en lever med det. Det er så individuelt. Jeg har nok ikke den verste utgaven, selv om jeg har 1'ern.

hadde det vært 6 år og ikke 6 uker mellom hver episode KANSKJE jeg hadde fått fullført skole og vært i jobb jeg og:p

ler

[Gjest husker ikke nicket]

hadde det vært 6 år og ikke 6 uker mellom hver episode KANSKJE jeg hadde fått fullført skole og vært i jobb jeg og:p

ler

Ja, det kan nok hende!

Det handler ikke om arbeidsmoral, det er bare ulike versjoner av samme sykdom og to ulike liv vi har. Jeg ville prøve å vise at sykdommen har ulike konsekvenser for ulike folk. Du vet jo mye om dette, men mange som leser her som ikke kjenner til dette, spesielt de som kanskje svarer litt "moralistisk".