Pappa tar knekken på meg

[Gjest ambrose]

Jeg har nok med meg selv min egen familie. Samtidig har han bare meg. Mine søsken har vendt han ryggen. Det burde jeg ha gjort også, men jeg greier det ikke fordi det gjør for vondt for meg å være så brutal mot noen. Selv om han var brutal mot oss. Jeg synes synd på han selv om jeg ikke burde gjort det. Men han er alene og hjelpeløs. Min mor ligger alvorlig syk på sykehuset. Så jeg er både sjåfør, revisor, handledame, og alle slike praktiske ting for han.. I tillegg har jeg nesten full jobb og egen familie. Sliter også med egne problemer. Får behandling for dette.

Han har sterk sosial angst. Dog ubehandlet. Han kan ikke gå i butikk, ikke bruke kort, kort sagt er han isolert hele året.

Han suger energien ut av meg. Han er depressiv og kverner om negative ting hele tiden. Jeg blir veldig sliten av det, og det begynner å gå utover min familie. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle å si fra til min far. Det kommer til å ta knekken på han fordi han er skjør som porselen.

Tips og råd tas imot med stor takknemlighet.

[Gjest spoorty]

Ikke la han spille på følelsene dine. Er han negativ så si ifra at du orker ikke høre på han når han er sånn. Så går du bare ifra han.

Fortell han hvor sliten du er og at du dessverre ikke har så mye energi til å gjøre ting for han. Kanskje han kan få hjelp fra hjemmesykepleien eller noe?

Jeg står midt oppe i det samme selv med både mor og far som trenger mye av min hjelp. Jeg har gradvis trukket meg litt unna og tar mere hensyn til meg selv. Men fortsatt må jeg hjelpe til med handling, de kan ikke bruke kort, kan ikke gå, må bruke rullestol osv, osv.

Mor har stor sosialangst og blir sur hvis jeg ikke gjør ting for henne. Jeg prøver å tenke at dette er hennes problem og har ingenting med meg å gjøre.

Ikke la han knekke deg, gi deg selv litt pusterom innimellom og ta litt ansvar ifra skuldrene dine.

[XbellaX]

Du må sette grenser menneske. Sett i sving mølla med å skaffe ham hjelp, hjemmesykepleie + evt psyk hjemmesykepleie, og også hjemmehjelp. Skjør som porselen er meget mulig han er men da er det isåfall (dessverre) noe dere har gjort ham til. Han trenger å ta mer ansvar for sitt eget liv, og det må du/dere hjelpe ham med. Vær tydelig, ja han vil garantert sikkert bli både sur og såret, men det går over -du må øve deg på å tåle at han har en dårlig dag, ikke gi etter, ikke vær for snill og hjelp ham med alt. Søk hjelp og la andre gjøre jobben sin så du kan være datter for din far og ikke alt annet.

Du har virkelig fullt opp denne julen, jeg føler med deg og jeg håper du klarer å ta vare på degselv også. Hold ut.

[Gjest ambrose]

Du må sette grenser menneske. Sett i sving mølla med å skaffe ham hjelp, hjemmesykepleie + evt psyk hjemmesykepleie, og også hjemmehjelp. Skjør som porselen er meget mulig han er men da er det isåfall (dessverre) noe dere har gjort ham til. Han trenger å ta mer ansvar for sitt eget liv, og det må du/dere hjelpe ham med. Vær tydelig, ja han vil garantert sikkert bli både sur og såret, men det går over -du må øve deg på å tåle at han har en dårlig dag, ikke gi etter, ikke vær for snill og hjelp ham med alt. Søk hjelp og la andre gjøre jobben sin så du kan være datter for din far og ikke alt annet.

Du har virkelig fullt opp denne julen, jeg føler med deg og jeg håper du klarer å ta vare på degselv også. Hold ut.

Jeg er redd han, han er i stand til å sette himmel og hav i bevegelse. Han er sånn.

Jula er ødelagt nok fra før om den ikke skal bli HELT ødelagt også.. jeg har nådd toppen av hva jeg orker av å bære av vonde følelser, det er ikke plass til flere ... Så jeg håpet det skulle være andre veier å gå enn å være hard mot han..

[serenity777]

Jeg synes ikke du skal ta noe oppgjør før jul. Min mening da. Nå vet jeg ikke hva slags slemme ting han har gjort mot familien, så det kan jo tenke du har en god grunn til å ta ett oppgjør.

[XbellaX]

Jeg er redd han, han er i stand til å sette himmel og hav i bevegelse. Han er sånn.

Jula er ødelagt nok fra før om den ikke skal bli HELT ødelagt også.. jeg har nådd toppen av hva jeg orker av å bære av vonde følelser, det er ikke plass til flere ... Så jeg håpet det skulle være andre veier å gå enn å være hard mot han..

Forstålig. Sett denne papirmøllen i sving fortest mulig slik at de kan ta seg av ham, du har mer enn nok å tenke på med alt annet som foregår.

[Gjest ambrose]

Forstålig. Sett denne papirmøllen i sving fortest mulig slik at de kan ta seg av ham, du har mer enn nok å tenke på med alt annet som foregår.

Jeg vet bare ikke hvor jeg skal hente krefter fra til å gjøre det.. Jeg er langt på minussiden allerede.

[XbellaX]

Jeg vet bare ikke hvor jeg skal hente krefter fra til å gjøre det.. Jeg er langt på minussiden allerede.

Dine søsken vil ikke ha noe med ham å gjøre i det hele tatt? Jeg skal ikke blande meg borti akkurat det, jeg antar de har sine grunner, MEN det du kan gjøre er å henvende deg til dem og be dem se på dette som en tjeneste de gjør _deg_ ikke ham. Dette er for at du skal få en litt mindre byrde å bære. Om ikke er jeg redd du må holde ut til du får satt dette i sving, men på lang sikt vil dette gi deg langt mindre å gjøre/mindre ansvar.

[Gjest ambrose]

Dine søsken vil ikke ha noe med ham å gjøre i det hele tatt? Jeg skal ikke blande meg borti akkurat det, jeg antar de har sine grunner, MEN det du kan gjøre er å henvende deg til dem og be dem se på dette som en tjeneste de gjør _deg_ ikke ham. Dette er for at du skal få en litt mindre byrde å bære. Om ikke er jeg redd du må holde ut til du får satt dette i sving, men på lang sikt vil dette gi deg langt mindre å gjøre/mindre ansvar.

Ja, det kan være en løsning..

(for øvrig: takk for god støtte i kveld).

[frosken]

Når du først har holdt på slik såpass lenge, så er det vel rimelig at dere også holder det gående til julen er over. Etter jul bør dere få ham til å be om hjelp fra kommunens hjelpetjenester. Han er nødt til å samtykke til at han ønsker slik hjelp, hvis ikke kan ikke kommunen yte hjelp.

[Gjest ambrose]

Ikke la han spille på følelsene dine. Er han negativ så si ifra at du orker ikke høre på han når han er sånn. Så går du bare ifra han.

Fortell han hvor sliten du er og at du dessverre ikke har så mye energi til å gjøre ting for han. Kanskje han kan få hjelp fra hjemmesykepleien eller noe?

Jeg står midt oppe i det samme selv med både mor og far som trenger mye av min hjelp. Jeg har gradvis trukket meg litt unna og tar mere hensyn til meg selv. Men fortsatt må jeg hjelpe til med handling, de kan ikke bruke kort, kan ikke gå, må bruke rullestol osv, osv.

Mor har stor sosialangst og blir sur hvis jeg ikke gjør ting for henne. Jeg prøver å tenke at dette er hennes problem og har ingenting med meg å gjøre.

Ikke la han knekke deg, gi deg selv litt pusterom innimellom og ta litt ansvar ifra skuldrene dine.

Jeg er nødt til å gjøre noe med det, men jeg tror ikke at jeg orker nå før jul.

Jeg har bevisst latt være å ta telefonen fra han mest mulig, og jeg har klart å gjøre det uten å unnskylde meg ovenfor han hvorfor jeg ikke svarte da han ringte før. Jeg har på sett og vis satt litt grenser for meg selv og ovenfor han på den måten.

Virker som du har klart å sette litt grenser for deg selv. Det er bra :-) Det er ikke lett, men veldig viktig - jeg vet..

Takk for svar og for at du delte din erfaring. Det hjelper å høre fra andre i tilsvarende situasjon.

[Gjest ambrose]

Jeg er nødt til å gjøre noe med det, men jeg tror ikke at jeg orker nå før jul.

Jeg har bevisst latt være å ta telefonen fra han mest mulig, og jeg har klart å gjøre det uten å unnskylde meg ovenfor han hvorfor jeg ikke svarte da han ringte før. Jeg har på sett og vis satt litt grenser for meg selv og ovenfor han på den måten.

Virker som du har klart å sette litt grenser for deg selv. Det er bra :-) Det er ikke lett, men veldig viktig - jeg vet..

Takk for svar og for at du delte din erfaring. Det hjelper å høre fra andre i tilsvarende situasjon.

''Jeg har bevisst latt være å ta telefonen fra han mest mulig, og jeg har klart å gjøre det uten å unnskylde meg ovenfor han hvorfor jeg ikke svarte da han ringte før''

Han ringer opptil flere ganger om dagen. Men jeg tar ikke telefonen. Jeg ringer han opp igjen når det passer meg. En gang om dagen.

[Gjest ambrose]

Når du først har holdt på slik såpass lenge, så er det vel rimelig at dere også holder det gående til julen er over. Etter jul bør dere få ham til å be om hjelp fra kommunens hjelpetjenester. Han er nødt til å samtykke til at han ønsker slik hjelp, hvis ikke kan ikke kommunen yte hjelp.

Han har akkurat fått omsorgsbolig - jeg vil tro at han ihvertfall lettere vil få hjelp når han flytter inn i denne? Vet du forresten noe om han har krav på å få dekket flyttebyrå fra nav?

[Gjest ambrose]

Jeg synes ikke du skal ta noe oppgjør før jul. Min mening da. Nå vet jeg ikke hva slags slemme ting han har gjort mot familien, så det kan jo tenke du har en god grunn til å ta ett oppgjør.

Ja, har bestemt meg for å vente til etter jul. Takk for svar.

[frosken]

Han har akkurat fått omsorgsbolig - jeg vil tro at han ihvertfall lettere vil få hjelp når han flytter inn i denne? Vet du forresten noe om han har krav på å få dekket flyttebyrå fra nav?

Han har ikke i utgangspunktet krav på å få dekket flytting, det er noe dere må organisere selv. Men det går selvfølgelig an å søke om bistand fra nav uansett.

Jeg er overbevist om at han vil få nødvendig hjelp fra kommunen bare han ber om det.

[Gjest ambrose]

Han har ikke i utgangspunktet krav på å få dekket flytting, det er noe dere må organisere selv. Men det går selvfølgelig an å søke om bistand fra nav uansett.

Jeg er overbevist om at han vil få nødvendig hjelp fra kommunen bare han ber om det.

Lurer på hvem som skulle tatt det flyttelasset... men jeg har sagt at han må søke.

[frosken]

Lurer på hvem som skulle tatt det flyttelasset... men jeg har sagt at han må søke.

Det vanligste er nok at de pårørende organiserer seg og får slike flyttinger gjennomført.

[Gjest ambrose]

Det vanligste er nok at de pårørende organiserer seg og får slike flyttinger gjennomført.

Det må bli meg og gubben, for mine brødre har sagt klart fra om at de ikke vil hjelpe til med det.

[frosken]

Det må bli meg og gubben, for mine brødre har sagt klart fra om at de ikke vil hjelpe til med det.

Det går an å gå en runde til med brødrene dine på dette temaet. Dette handler jo ikke om å stå på pinne for faren din, men å få organisert hverdagen slik at dere alle får det litt enklere. Du kan legge litt press på brødrene dine og forelå at dere fordeler arbeidet mellom dere.

[Gjest prikken_under_i]

Er i samme båt. Jeg sliter meg helt ut på moren min. Og aldri er det bra nok. Tror nok hun helst hadde flyttet inn og kvalt meg helt.

Jeg ligger våken om nettene og grubler på hvordan jeg skal løse dette med henne. Det er jo ikke bare, bare å være hard å sette grenser for et menneske på over åtti heller.

Hun greier seg stort sett selv, for henne dreier det som en eller annen bekreftelse på at noen stiller opp for henne. Hun kan ringe og be meg følge henne over veien, for så å dra på dans etterpå.

Det som tar meg værst er ikke alt hun skal ha meg til å gjøre.

Det er at jeg ikke tåler parfyme og hun er konstant parfymert. Jeg blir syk hver gang jeg er sammen med henne. Hun har dufteblokker hjemme hos seg, som hun gjemmer når jeg kommer, og innbiller seg at jeg ikke merker.

Hun har bare meg igjen, søsknene mine har for lengst meldt seg ut. jeg synes bare det er trist at jeg snart må velge henne bort. Jeg orker ikke lenger å være syk hele tiden p.g.a henne.

Vi har hatt mange runder med dette, hun klarer ikke la vær, hun må ha disse duftene. samtidig skal hun tvinge meg til å være i det jeg ikke tåler. Fordi hun er moren min, og er gammel og trenger hjelp.

Så da jeg nekter å komme, lyver hun for meg og sier at hun har kastet dufteblokkene, ( og gjemmer dem) og ikke har brukt parfyme på flere dager.

Så da dra jeg til henne, og ender opp med migrene og luftveisproblemer i flere dager etterpå. Det lukter i hele huset hennes, og av henne.

jeg er så fortvilet, jeg ser ingen løsning på dette. Jeg må enda en gang for sikkert 10 gang ta et oppgjør med henne over jul. Hun tar det som et personangrep, det er hun forresten ikke alene om. Når det kommer til parfyme er det mange som er nærtagne,