Gjest Veldig vondt Skrevet 21. desember 2011 Skrevet 21. desember 2011 Er det vanlig/normalt, sunt? 0 Siter
Gjest Nerda Skrevet 21. desember 2011 Skrevet 21. desember 2011 Det er jo naturlig om man får reaksjoner på det, i og med at man gjerne graver fram og i det som er vanskelig. Samtidig kommer man ikke noen vei om man ikke forsøker. En del av terapien er å jobbe med nettopp å takle at man tar opp vanskelige emner, jobbe med å kunne stå i reaksjoner og etter hvert klare bearbeiding bedre. Du styrer tempoet, husk det. Hopper man rett i iskadt vann, vil det bli tøffere enn om man går sakte uti - at du og terapeuten blir trygge på hverandre. Hvordan man reagerer er jo også en individuell ting. 0 Siter
frosken Skrevet 21. desember 2011 Skrevet 21. desember 2011 Dette er det umulig å svare på, du må først forklare hva du mener med å "bli dårlig". 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 21. desember 2011 Skrevet 21. desember 2011 Dette er det umulig å svare på, du må først forklare hva du mener med å "bli dårlig". Jeg føler meg ofte bedre etter jeg har snakket med en god terapeut. Men jeg har lett for å gråte, og har begynt å gråte flere ganger i timene til min nåværende behandler. Det gir jo også henne muligheter for å trøste meg og forstå meg. Det er ikke sikkert du begynner å gråte, men at du får andre følelser som sinne, eller at du føler deg syk. Men du finner kanskje ut hvor sko skoen trykker og forhåpentligvis kan behandleren din støtte deg gjennom disse vansklelige fasene. 0 Siter
Gjest Veldig vondt Skrevet 21. desember 2011 Skrevet 21. desember 2011 Dette er det umulig å svare på, du må først forklare hva du mener med å "bli dårlig". Angst, emosjonell ustabilitet, kort sagt dårlig rent psykisk. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 23. desember 2011 Skrevet 23. desember 2011 Det er jo naturlig om man får reaksjoner på det, i og med at man gjerne graver fram og i det som er vanskelig. Samtidig kommer man ikke noen vei om man ikke forsøker. En del av terapien er å jobbe med nettopp å takle at man tar opp vanskelige emner, jobbe med å kunne stå i reaksjoner og etter hvert klare bearbeiding bedre. Du styrer tempoet, husk det. Hopper man rett i iskadt vann, vil det bli tøffere enn om man går sakte uti - at du og terapeuten blir trygge på hverandre. Hvordan man reagerer er jo også en individuell ting. Det er ikke nødvendig å pirke, grave og presse. Ihvertfall ikke i alle tilfeller. Jeg fungerer ihvertfall mye bedre med en mer human og skånsom fremgangsmåte. Men igjen, på seg selv kjenner en ingen andre... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.