Brennpunkt

[Gjest Psyk av alt]

Og så? Hva med alle de han drepte og tok livet av? PÅrørende? Jo - jeg håper virkelig han en dag våkner opp og innser hva det egentlig er han har gjort...

Jeg respekterer ikke meningene dine. Du er ekstrem. Husker godt hva du skrev til meg i tråden "fant en pilleboks på veien etc".

I mine øyne er dine meninger ikke verdt en døyt.

[Gjest togli]

Jo, jeg håper virkelig han en dag innsert hva det er han har gjort... det er den eneste rettferdige straffen!

Jeg ser virkelig poenget ditt, men kjenner litt ambivalens rundt dette...

Var det "han" som gjorde dette eller var det "sykdommen" hans som gjorde det?

Føler vi oss bedre dersom han må lide for noe han kanskje aldri hadde gjort om han var ved sine fulle fem? Kanskje er "den friske" siden av ham (om den noen gang kommer ut) akkurat som deg og meg? Tenk deg at du sulla rundt for deg selv i noen år og trodde du hadde "redda verden" ved å drepe mange mennesker.. så fikk du behandling og plutselig så du verden med friske øyne, og skjønte hva du hadde gjort. Du visste at DU aldri ville greid å gjøre dette, men den delen av deg som du ikke hadde hatt styring over hadde allikevel gjort det....

Bare filosoferer her....

[Bookworm]

Jeg respekterer ikke meningene dine. Du er ekstrem. Husker godt hva du skrev til meg i tråden "fant en pilleboks på veien etc".

I mine øyne er dine meninger ikke verdt en døyt.

Ok... Det spiller overhodet ingen rolle for meg. Mange andre respekterer meninge mine (selv om kanskje ikke denne), men jeg står for det jeg mener...

[Gjest Nord og ned.]

Men hvem andre er muligvis psykotisk, da?

Stalin? Hitler? Bin Laden? Mussolini?

Det er jo ikke usannsynlig at hvis psykiatere hadde snakket med dem, så ville de kommet opp med en diagnose eller to.

Med vennlig hilsen

''Det er jo ikke usannsynlig at hvis psykiatere hadde snakket med dem, så ville de kommet opp med en diagnose eller to.''

Og du er fortsatt like furten og sur for at du ikke lenger kan skyve en psykotisk mann foran deg?

[Bookworm]

Jeg ser virkelig poenget ditt, men kjenner litt ambivalens rundt dette...

Var det "han" som gjorde dette eller var det "sykdommen" hans som gjorde det?

Føler vi oss bedre dersom han må lide for noe han kanskje aldri hadde gjort om han var ved sine fulle fem? Kanskje er "den friske" siden av ham (om den noen gang kommer ut) akkurat som deg og meg? Tenk deg at du sulla rundt for deg selv i noen år og trodde du hadde "redda verden" ved å drepe mange mennesker.. så fikk du behandling og plutselig så du verden med friske øyne, og skjønte hva du hadde gjort. Du visste at DU aldri ville greid å gjøre dette, men den delen av deg som du ikke hadde hatt styring over hadde allikevel gjort det....

Bare filosoferer her....

Jeg ser tankegangen din her, og det er et stort emne å filosofere rundt... Jeg ser poengene dine, men enn så vanskelig det er å sette seg inn i denne situasjonen, tror jeg også for min egen del at jeg på et tidspunkt ville ha "fortjent" å få åpnet øynene for hva jeg hadde gjort.

Om vi andre vil få det bedre hvis han våkner opp? Ja, på mange måter tror jeg faktisk det - det provoserer meg noe utrolig at han virkelig tror at han har gjort en god gjerning...

[Gjest togli]

Jeg ser tankegangen din her, og det er et stort emne å filosofere rundt... Jeg ser poengene dine, men enn så vanskelig det er å sette seg inn i denne situasjonen, tror jeg også for min egen del at jeg på et tidspunkt ville ha "fortjent" å få åpnet øynene for hva jeg hadde gjort.

Om vi andre vil få det bedre hvis han våkner opp? Ja, på mange måter tror jeg faktisk det - det provoserer meg noe utrolig at han virkelig tror at han har gjort en god gjerning...

Ja, ser den.... For min del tenker jeg liksom bare at han er en gal, gal mann! Og jeg kjenner en som har vært psykotisk, og når hun "våkna" så ante hun rett og slett ikke hva hun hadde gjort... Hun virker ellers helt normalt hyggelig.. Skremmende! Jeg er vel også der at jeg tenker "tenk om min sønn/datter hadde gjort noe slikt pga en psykisk sykdom..." Hva hadde jeg tenkt og følt da.. jeg visste at de kom til verden som små, uskyldige barn -men at ting rundt dem endret dem slik at de ble psyke..

På en måte vil jeg bare glemme ABB og jeg driter i hva som skjer med ham bare jeg slipper å se ham ute i samfunnet igjen - ikke som straff, men for å beskytte resten av befolkningen og spesielt de pårørende.

Vel, sånn kan man filosofere i det uendelige tror jeg

[Bookworm]

Ja, ser den.... For min del tenker jeg liksom bare at han er en gal, gal mann! Og jeg kjenner en som har vært psykotisk, og når hun "våkna" så ante hun rett og slett ikke hva hun hadde gjort... Hun virker ellers helt normalt hyggelig.. Skremmende! Jeg er vel også der at jeg tenker "tenk om min sønn/datter hadde gjort noe slikt pga en psykisk sykdom..." Hva hadde jeg tenkt og følt da.. jeg visste at de kom til verden som små, uskyldige barn -men at ting rundt dem endret dem slik at de ble psyke..

På en måte vil jeg bare glemme ABB og jeg driter i hva som skjer med ham bare jeg slipper å se ham ute i samfunnet igjen - ikke som straff, men for å beskytte resten av befolkningen og spesielt de pårørende.

Vel, sånn kan man filosofere i det uendelige tror jeg

''bare jeg slipper å se ham ute i samfunnet igjen - ikke som straff, men for å beskytte resten av befolkningen og spesielt de pårørende.''

Det ligger nok det mest essensielle, tror jeg - og jeg håper det samme som deg.

Filosoferingen omkring dette tar nok aldri slutt - tross alt så er det bare mennesker som setter diagnoser...

[Sør]

Ja, ser den.... For min del tenker jeg liksom bare at han er en gal, gal mann! Og jeg kjenner en som har vært psykotisk, og når hun "våkna" så ante hun rett og slett ikke hva hun hadde gjort... Hun virker ellers helt normalt hyggelig.. Skremmende! Jeg er vel også der at jeg tenker "tenk om min sønn/datter hadde gjort noe slikt pga en psykisk sykdom..." Hva hadde jeg tenkt og følt da.. jeg visste at de kom til verden som små, uskyldige barn -men at ting rundt dem endret dem slik at de ble psyke..

På en måte vil jeg bare glemme ABB og jeg driter i hva som skjer med ham bare jeg slipper å se ham ute i samfunnet igjen - ikke som straff, men for å beskytte resten av befolkningen og spesielt de pårørende.

Vel, sånn kan man filosofere i det uendelige tror jeg

Men hva med de som gikk ut og støttet ham? De som sa at "Ap fortjente dette", og lignende?

De kan vel ikke være psykotiske alle sammen?

Med vennlig hilsen

[nitty-gritty]

Men hvem andre er muligvis psykotisk, da?

Stalin? Hitler? Bin Laden? Mussolini?

Det er jo ikke usannsynlig at hvis psykiatere hadde snakket med dem, så ville de kommet opp med en diagnose eller to.

Med vennlig hilsen

''Det er jo ikke usannsynlig at hvis psykiatere hadde snakket med dem, så ville de kommet opp med en diagnose eller to.''

Og?

[Gjest Psyk av alt]

''Det er jo ikke usannsynlig at hvis psykiatere hadde snakket med dem, så ville de kommet opp med en diagnose eller to.''

Og?

Jeg tenkte akkurat det samme, men svarte ikke pga at det er litt sent for meg med lange "sør-dedatter",

[Gjest Nord og ned.]

Men hva med de som gikk ut og støttet ham? De som sa at "Ap fortjente dette", og lignende?

De kan vel ikke være psykotiske alle sammen?

Med vennlig hilsen

Og hva med dem som forsøkte å smi politisk grums før likene var kalde, ved blandt å koble store deler av befolkningens sammen med en psykotisk person?

Du kjenner kanske en slik tulling?

[fedup]

Hei!

Jeg er sliten, men nå har jeg litt tid meg julegodt som skal i strømper inne på rommet mitt, men min mann er fortsatt syk, derfor kan ikke svare deg skikkelig nå, men dette er jeg ganske sikker på.

Du må være veldig ærlig, og moral hva angår lovlydighet er svært viktig. Jeg ble forbløffet da jeg leste en bok om asperger som min mann har at aspergere går ikke i like stor grad etter utseende, men det kan feks være kvaliteter man selv, mangler som den andre innehar og som man forelsker seg i. Slik ble det for meg med min mann, han kan skli inn i alle sosiale miljøer og med ulike mennesker, det merket jeg meg først ved han, der etter setter jeg ærlighet svært høyt og at man ikke bryter reglene som det sosiale felleskapet har arbeidet for.

Men det er mye mer, men har ikke tid.

Er du innbilsk og jålete og skryter av deg selv tror jeg faktisk ikke du bør sjekke henne opp, men er du ærlig og ydmyk om dine begrensinger så tror jeg det er større mulighet for å bli likt.

God jul

Takk for tipsene

Men er det sånn at aspergere aldri spør hvordan andre har det, og kan prate om andres problemer? Litt kjedelig om det går bare ene veien liksom.

Jeg er en ærlig person da, men jeg går på rødt lys og ikke alltid flink til å kildesortere.

[Madelenemie]

Takk for tipsene

Men er det sånn at aspergere aldri spør hvordan andre har det, og kan prate om andres problemer? Litt kjedelig om det går bare ene veien liksom.

Jeg er en ærlig person da, men jeg går på rødt lys og ikke alltid flink til å kildesortere.

Hei!

Jeg spurte aldri hvordan andre hadde det, jeg forventet heller ikke at andre spurte meg!

Dette var rart for min mann men han vennet seg. Jeg hadde det bra, han hadde det bra, så hvorfor skulle man spørre?

Men så lærte jeg med dette systemet etter at vi gikk på kurs med Tony Attwood i Sverige for noen år siden,:

1) Spørre min mann hvordan dagen hans har vært

a) oppfølgingsspørsmål: Hvordan står det til med dine kollegaer osv...

2) jeg lærte også litt om hva min manns roser og vin osv.. betyr = romantikk. Jeg er svært dårlig på det, men jeg har lært meg det teoretiske rundt det og forstår nå hva han driver med.

Jeg er kommet mer inn i systemet og begynner nå å stille han spørsmål fordi jeg virkelig vil vite er interessert, det var mer at jeg aldri hadde tenkt på det før og at jeg måtte sette meg inn i et helt nytt tankesett. Når man er inne i dette går det bra, men ja man må ville endre litt sin adferd, være villig til å lære nye ting, mange kvinner med asperger er mer medgjørlige eller har et større ønske enn mennene til å gjøre litt mer for å glede andre tror jeg da, men det er jo personavhengig.

Jeg er enkel å øeve med fordi jeg bare jeg får visse forklaringer og instrukser retter meg etter fesk min manns ønsker og behov, men jeg må vel ha visse ting inn med det man kaller en T-skje, min mann kaller meg kvinne ytre sett, men litt mann i hodet. (hvis du skjønner hva jeg mener) det sies at As er ekstremvarianetn av en mannehjerne i tankesett, og jeg tror det er noe i det, jeg går bedre over ens med menn enn med kvinner da jeg liker å snakke om fornuftige ting og ikke om gardiner og sminke.

Jeg husker på sjekketriksene du ønsket og kommer tilbake til det etter denne dagen

God Jul.

Jeg går aldri på rødt lys (mest fordi jeg ikke hører lyder fra riktig sted og ser feil ting = jeg kan bli overkjørt) litt også for å være et forbilde for barn som bør vente på grønt. Jeg bruker også refleks ute i mørket og hjelm når jeg sykler og jeg kildesorterer og er meget glad for det!!