Født sånn eller blitt sånn?

[Gjest Ladytron]

Fikk vite nylig vite at min 16 år gamle kusine er rammet av spiseforstyrrelser og depresjon. Har hatt lite kontakt med den siden av familien, men synes at det var veldig trist å høre... Hun er både smart, pen, har et stort nettverk (slik jeg har oppfattet det) og oppegående, ressurssterke foreldre. Det kan ha skjedd ting som jeg ikke vet noe om, og tenårene er vel generelt en vanskelig tid...

Når det gjelder min egen (tilbakevendende) depresjon og (nå kurerte) spiseforstyrrelser har dette vært noe jeg i stor grad har lastet mine foreldre for (selv om jeg for det meste har klart å tilgi og legge det bak meg i den senere tid). Jeg tenkte at hvis jeg hadde fått et bedre utgangspunkt, uten omsorgssvikt og psykisk mishandling, ville jeg nok ha vært på et annet sted en det jeg er i dag... Når jeg ser at også hun blir syk, i tillegg til veldig mye rusproblematikk på den siden av familien (ikke hennes foreldre), så slår det meg at kanskje det må være noe med genene... At det ville ha slått ut i meg før eller siden...

Jeg har selv lyst på unger, og har vel hatt en (vrang?)forestilling om at hvis jeg bare gir dem en annen oppvekst enn den jeg selv hadde - med mye omsorg, tid og kjærlighet, så vil det nok gå bra med dem.

Nå vet jeg ikke lenger... I perioder ser jeg på meg selv som ressurssterk, jeg fikser det meste og tingene i livet føles givende. Så crasher jeg fullstendig og kan være sengeliggende i en uke eller to om gangen. Jeg vil jo ikke videreføre dette... Denne sårbarheten.

Er jeg egoistisk hvis jeg velger å få barn med tanke på min egen sykdom? Hva hvis ikke de vil trives i denne verden selv om jeg gjør mitt ytterste for at de skal ha det bra..?