Alvorlig bekymret for 9 åringen...

[Gjest mamma til jente med adhd...]

Dette KAN da ikke være normalt...

Storesøster hadde bursdag sist helg. Hun fikk en gave som også lillesøster ønsker seg. Vi hadde tenkt å kjøpe til begge to men det er utsolgt overalt. Fikk tak i ett eksemplar som altså ble bursdagsgave til storesøster. Hun må jo få en skikkelig bursdagsgave. Selv om det snart er jul.

Vel - lillesøster takler ikke at stoesøster har bursdag og får gaver. Hun lå og skrek i senga.

Jeg har skrevet innlegg om henne før (at hun har fått adhd diagnose men at jeg er i tvil - vi mistenkte egentlig asperger) Vil jo ikke ha NOEN diagnoser. Men med slik oppførsel når hun er blitt hele 9 år så blir jeg jo i tvil..

Jeg blir veldig i tvil hva jeg skal gjøre i slike tilfeller. Skal jeg bare la henne roe seg selv, skal jeg prøve å snakke henne til fornuft, spille på samvittigheten, snakke om ungene i Afrika - være forståelsesfull for at det er vanskjelig å ha så sterkt temperament etc etc.

Ikke lett. Virker jo som om hun har Asperger siden hun bare tenker på seg selv og ikke på at hun ødelegger hele bursdagen til storesøster med oppførselen sin. Og HAR hun det så kan hun jo ikke for det så kan jo ikke bli så sint da. Er det ADHD så kan hun vel heller ikke FOR det men da må hun jo lære å oppføre seg.

Hun har alltid hatt problemer med å roe seg selv når hun har et slikt utbrudd. Jeg pleier derfor å "hjelpe" med å gå inn og snakke med henne, spørre om hun vil snakke om det, etc etc. Men kanskje hun bare skulle fått være i fred og tenke... Hun skriker i timesvis til hun ikke har stemme igjen...

Nå var det noe igjen siden storesøster holdt på med presangen sin så nå er det skriking på rommet igjen.... Ja hun er helt utav døgnrytmen pga at hun fikk ha et overnattingsbesøk. Hun pleier veldig sjelden å ha slike utbrudd heldigvis. Men den egoismen når andre får noe har hun alltid hatt.

Kjekk jul...

Hva jeg ville med innlegget - kanskje at noen kunne si at dette VAR normalt - håpe - men jeg tror jo ikke det selv heller.

[Lillemus]

Nei, det er ikke normalt at en 9-åring reagerer sånn på at søsteren får noe hun også ønsker seg. At hun blir skuffet og litt lei seg er normalt, men ikke at hun hyler og skriker i timesvis på den måten.

[EnolaGay]

Nei det er ikke normalt. Jeg synes du skal ta kontakt med fagfolk.

[Gjest mamma til jente med adhd...]

Nei det er ikke normalt. Jeg synes du skal ta kontakt med fagfolk.

Vel vi er ferdig "hjulpet" - fått adhd diagnose av bup men ikke noe hjelp.

Har også gjennomgått foreldrekurs, gått på familiesenteret etc etc. (har skrevet innlegg før)

Kunne jo prøvd medisiner men som sagt er det sjelden hun får slike utbrudd. Og det er mange symptomer på adhd hun ikke har som gjør at jeg ikke kan tro at medisiner kan hjelpe. Hun har ikke problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet... Som vi kan se ihvertfall. Eller skolen.

[EnolaGay]

Vel vi er ferdig "hjulpet" - fått adhd diagnose av bup men ikke noe hjelp.

Har også gjennomgått foreldrekurs, gått på familiesenteret etc etc. (har skrevet innlegg før)

Kunne jo prøvd medisiner men som sagt er det sjelden hun får slike utbrudd. Og det er mange symptomer på adhd hun ikke har som gjør at jeg ikke kan tro at medisiner kan hjelpe. Hun har ikke problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet... Som vi kan se ihvertfall. Eller skolen.

Men da må du mase mer, snakk med fastlegen.

[Ferskenblomst]

Som stemor til en med kraftig adhd, lærer til adhd-elever, og spes.ped utdannelse vil jeg nok si at dette ikke er vanlig adhd-oppførsel, Her ligger det nok noe mer til grunn. Som spes.ped lærer ser vi ofte at elever får en adhd-diagnose, som ikke stemmer, fordi det er en "grei" boks å putte dem inn i. Her hadde jeg presset på for å få en ny, grundig utredning.

[nitty-gritty]

Jeg beklager, dette er ikke normalt.

Ved denne typen oppfoersel anbefaler jeg sterkt at du og pappaen har veldig tydelige personlige grenser. Bestem deg naa for i hvor stor grad du vil troeste og forhold deg til dette, uavhengig av hennes utagering. Stoett storesoesteren i at dette ikke er hennes feil (i alle lignende situasjoner) og at voldsomme foelelser ikke er farlig. Oppfordre henne gjerne til aa finne paa noe annet hyggelig mens det foregaar eller gjoer noe sammen med henne.

Naar du snakker med 9-aaringen i ettertid, saa maa du forsoeke aa laere henne maater aa kontrollere dette paa. Still henne spoersmaal, som: "Er det andre maater du kan tenke paa naar noen andre faar noe du oensker deg?", "Blir dagen best for deg om du legger deg til aa graate i senga eller om du feirer bursdag sammen med oss/spiser middag med familien/spiller brettspill sammen med meg?". Bevisstgjoer henne i forhold til valgene hennes.

Uansett diagnose, saa kan hun (og dere!) faa det bedre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Virker jo som om hun har Asperger siden hun bare tenker på seg selv og ikke på at hun ødelegger hele bursdagen til storesøster med oppførselen sin.''

Om dette er grunnlaget for aspergermistanken, er mistanken i såfall basert på meget dårlig grunnlag.

Det finnes flere andre diagnoser som er mer nærliggende.

[nitty-gritty]

''Virker jo som om hun har Asperger siden hun bare tenker på seg selv og ikke på at hun ødelegger hele bursdagen til storesøster med oppførselen sin.''

Om dette er grunnlaget for aspergermistanken, er mistanken i såfall basert på meget dårlig grunnlag.

Det finnes flere andre diagnoser som er mer nærliggende.

Enig.

[Gjest mamma til jente med ADHD]

Som stemor til en med kraftig adhd, lærer til adhd-elever, og spes.ped utdannelse vil jeg nok si at dette ikke er vanlig adhd-oppførsel, Her ligger det nok noe mer til grunn. Som spes.ped lærer ser vi ofte at elever får en adhd-diagnose, som ikke stemmer, fordi det er en "grei" boks å putte dem inn i. Her hadde jeg presset på for å få en ny, grundig utredning.

''Her ligger det nok noe mer til grunn. Som spes.ped lærer ser vi ofte at elever får en adhd-diagnose, som ikke stemmer, fordi det er en "grei" boks å putte dem inn i.''

Det er jo akkurat det samme jeg tenker selv. Bup sa også at det var best adhd diagnosen stod for da var det lettere å komme inn igjen hvis det skulle være noe senere. (Dette når jeg sa at jeg tvilte litt på diagosen.)

Men samtidig så er det jo vanskelig å få fram alt med henne i innlegg her på DOL. (Jeg har skrevet mye om henne tidligere).

Overdrev nok når jeg skrev "timesvis". En time kanskje? Men det føles som timesvis ihvertfall ;-)

Lurer litt på hva slags diagnoser du tenker på - Asperger? Hun ble utredet for dette men fikk ikke diagnosen. Ikke Bipolar heller da hun ikke endrer stemingsleie "uten grunn".

Hun har også angst symptomer. Er redd for ting. Episoder har brent seg fast - selv om hun har oppfattet dem "feil". (Noen i en fornøyelsespark hadde sagt at noen slemme figurer var i et annet rom og de måtte være stille så de ikke kom og tok dem. Etter dette har hun ikke villet gå dit selv om det sikkert er 5 år siden. Denne historien kom frem først for en liten stund siden da vi skulle i denne parken påny. Vi forstod ikke hvorfor hun ikke ville. Og hvorfor hun ikke hadde sagt noe tidligere hvis det gjorde sånt inntrykk).

Men tør å stå på en scene og være "skuespiller" og sanger for flere hundre folk. Veldig sammensatt jente.

[Gjest mamma til jente med ADHD]

''Virker jo som om hun har Asperger siden hun bare tenker på seg selv og ikke på at hun ødelegger hele bursdagen til storesøster med oppførselen sin.''

Om dette er grunnlaget for aspergermistanken, er mistanken i såfall basert på meget dårlig grunnlag.

Det finnes flere andre diagnoser som er mer nærliggende.

Hvilke?

[jubalong70]

Jeg har to jenter som er tett i alder. Da storesøster var 6 år fikk hun en bursdagsgave som lillesøster virkelig, virkelig, virkelig også ønsket seg.

Lillesøster på 5 ble lei seg, det kom noen tårer, vi snakket om det - og så var det ferdig.

Altså, jeg tror ikke det er normalt at en 9-åring reagerer på den måten. Jentene mine er nå 10 og 12, og ingen har noen gang reagert slik på noen ting.

Jeg synes det er trist at det kan virke som om hun har fått en feil diagnose, og jeg ville absolutt ha presset på for videre utredning.

Jeg antar at mistanken om asberger er bygget på mer enn det du skriver, og NHD kommenterer på.

Om BUP ikke vil, så vær en "vanskelig" foreldre - ikke gi deg. Ring og ring og ring og ring og stå på krava. Det er DIN datter det handler om, og HENNES liv. Hun har krav på å få den hjelpen hun trenger!

Sender en juleklem

[Gjest mamma til jente med ADHD]

Jeg har to jenter som er tett i alder. Da storesøster var 6 år fikk hun en bursdagsgave som lillesøster virkelig, virkelig, virkelig også ønsket seg.

Lillesøster på 5 ble lei seg, det kom noen tårer, vi snakket om det - og så var det ferdig.

Altså, jeg tror ikke det er normalt at en 9-åring reagerer på den måten. Jentene mine er nå 10 og 12, og ingen har noen gang reagert slik på noen ting.

Jeg synes det er trist at det kan virke som om hun har fått en feil diagnose, og jeg ville absolutt ha presset på for videre utredning.

Jeg antar at mistanken om asberger er bygget på mer enn det du skriver, og NHD kommenterer på.

Om BUP ikke vil, så vær en "vanskelig" foreldre - ikke gi deg. Ring og ring og ring og ring og stå på krava. Det er DIN datter det handler om, og HENNES liv. Hun har krav på å få den hjelpen hun trenger!

Sender en juleklem

''Sender en juleklem :)''

Tusen takk

Har begynt på en søknad om hjelpestønad. Når jeg beskriver "problemene" så føler jeg selv det er Asperger symptomer jeg beskriver og ikke ADHD symptomer... Men blir aldri ferdig med den søknaden.... Har jo lært på alle kursene vi har gått på å fokusere på det positive. Så litt vanskelig å skrive den søknaden. (Men det negative forsvinner jo ikke for det om...)

Men - egentlig går det jo bedre enn noen gang før - bortsett fra dette som skjedde i helga og i dag. Kanskje det er "ferie" hun takler dårlig... (Det er vel i såfall også et Asperger symptom...)

[Gjest Middelthon]

Jeg beklager, dette er ikke normalt.

Ved denne typen oppfoersel anbefaler jeg sterkt at du og pappaen har veldig tydelige personlige grenser. Bestem deg naa for i hvor stor grad du vil troeste og forhold deg til dette, uavhengig av hennes utagering. Stoett storesoesteren i at dette ikke er hennes feil (i alle lignende situasjoner) og at voldsomme foelelser ikke er farlig. Oppfordre henne gjerne til aa finne paa noe annet hyggelig mens det foregaar eller gjoer noe sammen med henne.

Naar du snakker med 9-aaringen i ettertid, saa maa du forsoeke aa laere henne maater aa kontrollere dette paa. Still henne spoersmaal, som: "Er det andre maater du kan tenke paa naar noen andre faar noe du oensker deg?", "Blir dagen best for deg om du legger deg til aa graate i senga eller om du feirer bursdag sammen med oss/spiser middag med familien/spiller brettspill sammen med meg?". Bevisstgjoer henne i forhold til valgene hennes.

Uansett diagnose, saa kan hun (og dere!) faa det bedre.

Bra innlegg, dette var gode råd syns jeg.

[Gjest togli]

Nå skriver du ikke så mye om andre særtrekk ved henne, men av det lille jeg leser tenker jeg heller ikke at det er så mye som tyder på asperger...

Jeg tror jeg ville droppa å "dulle" med henne når hun får "anfallene" sine iallefall. Vær klar og tydelig om hva dere mener og bagatelliser det hun ser på som et stort problem. Prøv å overse henne når hun hyler og skriker. La henne få bruke tid alene på å hyle ferdig. Ta henne i hendene og få blikkontakt med henne, og si at dere kan snakke sammen når hun har roa seg og er ferdig med å være sint - og at hun da bare kan komme til dere. Fortsetter hun å hyle og skrike, så overse henne og si at dere ikke lytter før hun har roa seg ned.

Det er sikkert også viktig å få henne til å forstå at verden ikke alltid er rettferdig, og at en gang er det hennes tur (minn henne på det når det skjer) og en annen gang søsterens osv. Det er uhyre viktig at barn lærer at ikke alt må være likt- for da tror jeg man unngår misunnelige barn.

Jeg tror iallefall jeg ville forsøkt med denne metoden... Vet godt det er tøft når det står på.. vi har hatt våre ting i heimen vi også, men uten at det ble noen diagnose ut av det (barnet ble utreda hos PPT - må legge til at hun ikke hadde verken faglige eller sosiale problemer på skolen, alt skjedde hjemme).

Det som tilslutt hjalp henne var to-tre behandlinger hos biopat (ta evt et søk på nettet). Vi fikk et "nytt" barn etter denne behandlingen.

[Gjest prust]

Jeg tror ikke det er vanlig at en niåring reagerer så sterkt. I vår familie ser vi jo dette av og til, at tiåringen vår er usedvanlig opptatt av at hun ikke på noen måte får mindre enn andre, både av ting og av oppmerksomhet.

Vi ble henvist til ABUP for et par uker siden, og fikk jammen innkalling i posten på onsdag - til time i dag! Men siden vi skulle reise på ferie i går, måtte ejg ringe og si at vi ikke kunne. Håper vi får ny time raskt over nyttår.

Her var det en episode i formiddag da ugene skulle ut og leke i snøen. Jeg hadde tatt med ullgensere de fikk av bestemor i fjor. Tiåringen laget DET spetakkelet og ville ikke ha på seg genseren, selv om jeg så at den passet fint. Hun skreik og hylte. Hun tåler fint ull, så det var ikke det at den klødde.Til slutt gikk hun ut, og lekte i flere timer. Da hun kom inn, ville hun ikek ta den av. Hun var ut igjen lenge, og først nå i kveld tok hun av seg genseren. Hun innrømmet da "Genseren var jo god å ha på likevel, når jeg bare ble vant til den".

I stad pyntet vi juletreet. Jeg sa vi måtte være forsiktige med de gamle kulene til bestemor. LIkevel måtte vi snakke til henne flere ganger, fordi hun tok mange om gangen, mistet eska ned på golvet, rotet rundt oppi eska osv.

Jeg vet ikke hvorfor jenta di reagerer som hun gjør, men jeg kjenner igjen en del hos mi jente. Det har forresten vært flere små episoder i dag, når jeg tenker etter.... det er det hele tiden...

[Bella Dotte]

Jeg tror ikke det er vanlig at en niåring reagerer så sterkt. I vår familie ser vi jo dette av og til, at tiåringen vår er usedvanlig opptatt av at hun ikke på noen måte får mindre enn andre, både av ting og av oppmerksomhet.

Vi ble henvist til ABUP for et par uker siden, og fikk jammen innkalling i posten på onsdag - til time i dag! Men siden vi skulle reise på ferie i går, måtte ejg ringe og si at vi ikke kunne. Håper vi får ny time raskt over nyttår.

Her var det en episode i formiddag da ugene skulle ut og leke i snøen. Jeg hadde tatt med ullgensere de fikk av bestemor i fjor. Tiåringen laget DET spetakkelet og ville ikke ha på seg genseren, selv om jeg så at den passet fint. Hun skreik og hylte. Hun tåler fint ull, så det var ikke det at den klødde.Til slutt gikk hun ut, og lekte i flere timer. Da hun kom inn, ville hun ikek ta den av. Hun var ut igjen lenge, og først nå i kveld tok hun av seg genseren. Hun innrømmet da "Genseren var jo god å ha på likevel, når jeg bare ble vant til den".

I stad pyntet vi juletreet. Jeg sa vi måtte være forsiktige med de gamle kulene til bestemor. LIkevel måtte vi snakke til henne flere ganger, fordi hun tok mange om gangen, mistet eska ned på golvet, rotet rundt oppi eska osv.

Jeg vet ikke hvorfor jenta di reagerer som hun gjør, men jeg kjenner igjen en del hos mi jente. Det har forresten vært flere små episoder i dag, når jeg tenker etter.... det er det hele tiden...

''Jeg hadde tatt med ullgensere de fikk av bestemor i fjor. Tiåringen laget DET spetakkelet og ville ikke ha på seg genseren, selv om jeg så at den passet fint. Hun skreik og hylte. Hun tåler fint ull, så det var ikke det at den klødde.Til slutt gikk hun ut, og lekte i flere timer. Da hun kom inn, ville hun ikek ta den av. Hun var ut igjen lenge, og først nå i kveld tok hun av seg genseren. Hun innrømmet da "Genseren var jo god å ha på likevel, når jeg bare ble vant til den".''

Pling! Gjenkjennelse...Jeg sliter med å skifte til varmere klær når det blir kaldere og tynnere klær når det blir vår og sommer... like trøblete å omstille meg til noe nytt, selv om jeg har gjort det hvert år! Å komme seg i dusjen, og komme seg ut av dusjen; få lagt seg og stå opp; spise og slutte å spise - i det hele tatt, bytte aktivitet, det krever jernvilje - eller veldig dårlig tid... Jeg har Asperger...

[Bella Dotte]

''Virker jo som om hun har Asperger siden hun bare tenker på seg selv og ikke på at hun ødelegger hele bursdagen til storesøster med oppførselen sin.''

Om dette er grunnlaget for aspergermistanken, er mistanken i såfall basert på meget dårlig grunnlag.

Det finnes flere andre diagnoser som er mer nærliggende.

Takk! Klem! :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvilke?

Kan hun være en jente på vei mot emosjonelt usabil personlighet?

Lenger nede skriver du at det ikke er ofte hun får slike utbrudd. Ikke har hun problemer med oppmerksomhet heller. Min erfaing med ADHD er at det er til stede nesten hele tiden. En har ikke ADHD avog til.

[Gjest Elextra]

''Sender en juleklem :)''

Tusen takk

Har begynt på en søknad om hjelpestønad. Når jeg beskriver "problemene" så føler jeg selv det er Asperger symptomer jeg beskriver og ikke ADHD symptomer... Men blir aldri ferdig med den søknaden.... Har jo lært på alle kursene vi har gått på å fokusere på det positive. Så litt vanskelig å skrive den søknaden. (Men det negative forsvinner jo ikke for det om...)

Men - egentlig går det jo bedre enn noen gang før - bortsett fra dette som skjedde i helga og i dag. Kanskje det er "ferie" hun takler dårlig... (Det er vel i såfall også et Asperger symptom...)

Vet ikke hvorfor du søker om hjelpestønad, og jeg har ikke greie på diagnoser, men det jenta trenger er vel hjelp fra BUP. Antakelig må du gjennom PPT ved skolen og en liten byråkratisk mølle med diverst tester, om du ikke kan få henvisning direkte fra fastlegen.