Alvorlig bekymret for 9 åringen...

[cathlin]

''Det er menneskelig å være misunnelig. Er det et mønster at hun er det på lillesøsteren?''

Ja, men en skal kunne lære seg å kontrolere det i visse situasjoner. Hun er såpass stor nå, at hun burde ha et ønske om at hele familien skal få en koselig kveld og ikke forsøke å ødelegge den.

Synes du det er riktig å utagere hver gang en blir misunnelig på noen? Gjelder dette i så fall voksne mennesker også?

Selvføngelig ikke, nickløs.

[Gjest Nickløsheletida]

Vi opplevde vel først at hun var misunnelig på storebroren (han er to år eldre), men når vi har jobbet mye med dette, har vi vel funnet ut at det nok har vært mest rettet mot lillesøster (hun er tre år yngre).

Så ja, det er nok et mønster i det ja. Hvis jeg sier til storesøster at hun var fin i dag, kan lillesøster komme og si det samme til storesøster. Hvis jeg sier det til lillesøste, kommer gjerne storesøster og sier krasst: "Hvorfor sier du ikke at jeg er fin?"

''Hvis jeg sier det til lillesøste, kommer gjerne storesøster og sier krasst: "Hvorfor sier du ikke at jeg er fin?"''

Hva svarer du da?

[Gjest togli]

Dere må lære henne å oppføre seg uansett diagnoser eller ikke.

og hvordan gjør de det? Det er jo dette trådstarter lurer på... jeg tror at kun foreldre med barn uten noen "avvik" kan svare slik du svarer.... det er ikke alltid slik at barn følger "reglene" bare man oppdrar dem "riktig" - dessverre...

[cathlin]

Vi opplevde vel først at hun var misunnelig på storebroren (han er to år eldre), men når vi har jobbet mye med dette, har vi vel funnet ut at det nok har vært mest rettet mot lillesøster (hun er tre år yngre).

Så ja, det er nok et mønster i det ja. Hvis jeg sier til storesøster at hun var fin i dag, kan lillesøster komme og si det samme til storesøster. Hvis jeg sier det til lillesøste, kommer gjerne storesøster og sier krasst: "Hvorfor sier du ikke at jeg er fin?"

Det er ikke så greit.

[Persille1365381127]

''Jeg tror jeg er litt tilbake på det jeg skrev til deg i mailen, HVORFOR reagerer hun sånn?

Rasjonelt stemmer jo ikke dette. De har fått fine gaver alle sammen. Alle har fått noe de ønsker seg. Alle har fått omtrent tilsvarende gaver i forskjellige varianter. Spillet hennes kan jo også byttes antar jeg...

Så HVORFOR blir hun misunnelig? Er det fordi de andre får noe som er finere? I så fall - er ingenting av det hun har fått finere enn de andres? ''

Jentene fikk veldig like gaver i år - bl.a. fordi vi visste om dette med misunnelse, og fordi de til dels er opptatt av like ting og ønsket seg en del like ting. Forskjellene var stort sett i gavene fra fadderne.

Tiåringen fikk et flott malesett hun ønsket seg (lerret, tubemaling, staffeli) fra fadder 1 og ei bok i kunstdetektivene (hun har lest mange i den serien) fra fadder 2. Hun ble kjempeglad for malesettet. Hun ble ikke glad for boka, og påstod at hun ikke leste bøker lenger.

Syvåringen fikk ei dongeribukse+ 2 penner+ øredobber fra fadder 1, og ei bok fra fadder 2. Hun ble kjempeglad for begge deler - men øredobbene var nok det største (jentene hadde da allerede fått vite at de skulle få hull i ørene).

''Er det fordi de andre får noe annet? I så fall - er det kanskje hun som har fått noe annet, og ikke de andre? At hun ser på det "motsatt vei"?''

Skjønte ikke helt hva du mener her. Hun var ikke misunnelig på broren, det var på søstera. Fra bestemor fikk de tre like ting. Fra mormor/morfar fikk de alle tre ting de ønsket seg, og det tror jeg var greit for tiårignen.

''Når dere snakket om dette med øredobbene f.eks - utviser hun noe som helst forståelse for at dette ikke er "rasjonelt"?'' Nei, hun opplever vel at det var fryktelig urettferdig at hun fikk bok og søstera fikk øredobber. Det er vel det det koker ned til. Søstera fikk jo også bok da... Og begge fikk øredobber og hull fra oss - men det ble jo ett par i forksjll.

''Hun ble kjempeglad for malesettet. Hun ble ikke glad for boka, og påstod at hun ikke leste bøker lenger.''

Og det er jo "greit nok", hun trenger jo ikke like alle gaver like mye - men hun må spille skuespillet likevel (som du sier). Selv om hun ikke liker selve gaven, så må hun bli glad for at hun i det hele tatt får gave, at noen har tenkt på henne. Det er normal høflighet, ellers blir hun jo utakknemlig, og det er noe som må læres tenker jeg. Men kanskje hun ikke forstår dette? Kanskje du må si rett ut at det er greit at hun ikke ble SÅ glad for den boken, men at hun likevel må si takk og faktisk bli glad for at noen har gitt henne en gave? At uansett hva som er inni, så er det hyggelig å få en gave. Og bøker kan jo byttes, så det kan dere jo rette opp i. Kanskje det blir bedre da?

Jeg skjønner at du ikke får gjort noe med situasjonen som oppsto, men til en annen gang, kan hun lære noe av det? Eller blir det like ubegripelig kanskje?

''Er det fordi de andre får noe annet? I så fall - er det kanskje hun som har fått noe annet, og ikke de andre? At hun ser på det "motsatt vei"?

-------

Skjønte ikke helt hva du mener her. Hun var ikke misunnelig på broren, det var på søstera. Fra bestemor fikk de tre like ting. Fra mormor/morfar fikk de alle tre ting de ønsket seg, og det tror jeg var greit for tiårignen.''

Jeg mente: hun blir sjalu fordi 7-åringen fikk noe annet enn henne - øredobbene. Men om du vrir på det og sier: "men du fikk jo denne boken, og det fikk ikke 7-åringen. Selv om hun hadde ønsket seg bok veldig mye, så var det du som fikk boken - og du som var den heldige denne gangen". Altså 10-åringen var heldig som fikk bok, mens 7-åringen var heldig som fikk øredobber - altså var de heldige begge to, på hver sin pakke. Eller går ikke det? Det spiller kanskje ingen rolle at hun var "heldig" som fikk bok, for hun ville jo likevel ikke ha den pakken?

''Nei, hun opplever vel at det var fryktelig urettferdig at hun fikk bok og søstera fikk øredobber. Det er vel det det koker ned til.''

Hm. Det spiller egentlig ingen rolle hva dere gjør, så lenge dere gjør forskjell - da er det uansett urettferdig. Selv om det hun har fått er finere også? Hun har jo uvanlig sterkt utviklet "rettferdighetssans" til å være så gammel.... En fireåring, ja - men ikke en ti-åring. Har hun vokst seg verre, eller har det alltid vært sånn?

[Gjest prust]

''Hvis jeg sier det til lillesøste, kommer gjerne storesøster og sier krasst: "Hvorfor sier du ikke at jeg er fin?"''

Hva svarer du da?

De første gangene dette skjedde, sa jeg vel: "Jo, selvsagt er du også fin".

Men nå sier jeg som regel: "Nå snakker jeg til lillesøster, ikke til deg."

Og så passer jeg selvsagt på å gi komplimenter til storesøster også - men hun glemmer dem fort, og har ingen "bank med komplimenter" som hun kan tenke på når hun hører søsknene får komplimenter.

Vi har snakket mye om det å blande seg inn i samtaler. Dette gjelder både hjemme og på skolen -. hun blander seg veldig inn når andre snakker. Jeg minner henne på det, og hun prøver da å ti stille, men klarer det ikke lenge. Jeg må veldig ofte si at nå snakker jeg med storebror, og ikke med deg...

[Persille1365381127]

Dette har jeg prøvd å forklare henne mange ganger. At dette er den viktigste jobben vi har som foreldre. Dersom vi ikke bryr oss om hvordan barna våre har det og hvordan de oppfører seg, gjør vi ikke jobben som foreldre godt nok.

Men forstår hun det? At dere faktisk MÅ korrigere oppførselen hennes til å passe inn i samfunnet? Eller blir det bare kjeft...?

[Gjest ynkiii]

De første gangene dette skjedde, sa jeg vel: "Jo, selvsagt er du også fin".

Men nå sier jeg som regel: "Nå snakker jeg til lillesøster, ikke til deg."

Og så passer jeg selvsagt på å gi komplimenter til storesøster også - men hun glemmer dem fort, og har ingen "bank med komplimenter" som hun kan tenke på når hun hører søsknene får komplimenter.

Vi har snakket mye om det å blande seg inn i samtaler. Dette gjelder både hjemme og på skolen -. hun blander seg veldig inn når andre snakker. Jeg minner henne på det, og hun prøver da å ti stille, men klarer det ikke lenge. Jeg må veldig ofte si at nå snakker jeg med storebror, og ikke med deg...

''Jeg må veldig ofte si at nå snakker jeg med storebror, og ikke med deg...''

Dette høres ekstremt ekskluderende ut.

[Persille1365381127]

og hvordan gjør de det? Det er jo dette trådstarter lurer på... jeg tror at kun foreldre med barn uten noen "avvik" kan svare slik du svarer.... det er ikke alltid slik at barn følger "reglene" bare man oppdrar dem "riktig" - dessverre...

Foreldre med barn uten avvik, eller perfekte barn, er i fornektelse.

[Gjest prust]

''Hun ble kjempeglad for malesettet. Hun ble ikke glad for boka, og påstod at hun ikke leste bøker lenger.''

Og det er jo "greit nok", hun trenger jo ikke like alle gaver like mye - men hun må spille skuespillet likevel (som du sier). Selv om hun ikke liker selve gaven, så må hun bli glad for at hun i det hele tatt får gave, at noen har tenkt på henne. Det er normal høflighet, ellers blir hun jo utakknemlig, og det er noe som må læres tenker jeg. Men kanskje hun ikke forstår dette? Kanskje du må si rett ut at det er greit at hun ikke ble SÅ glad for den boken, men at hun likevel må si takk og faktisk bli glad for at noen har gitt henne en gave? At uansett hva som er inni, så er det hyggelig å få en gave. Og bøker kan jo byttes, så det kan dere jo rette opp i. Kanskje det blir bedre da?

Jeg skjønner at du ikke får gjort noe med situasjonen som oppsto, men til en annen gang, kan hun lære noe av det? Eller blir det like ubegripelig kanskje?

''Er det fordi de andre får noe annet? I så fall - er det kanskje hun som har fått noe annet, og ikke de andre? At hun ser på det "motsatt vei"?

-------

Skjønte ikke helt hva du mener her. Hun var ikke misunnelig på broren, det var på søstera. Fra bestemor fikk de tre like ting. Fra mormor/morfar fikk de alle tre ting de ønsket seg, og det tror jeg var greit for tiårignen.''

Jeg mente: hun blir sjalu fordi 7-åringen fikk noe annet enn henne - øredobbene. Men om du vrir på det og sier: "men du fikk jo denne boken, og det fikk ikke 7-åringen. Selv om hun hadde ønsket seg bok veldig mye, så var det du som fikk boken - og du som var den heldige denne gangen". Altså 10-åringen var heldig som fikk bok, mens 7-åringen var heldig som fikk øredobber - altså var de heldige begge to, på hver sin pakke. Eller går ikke det? Det spiller kanskje ingen rolle at hun var "heldig" som fikk bok, for hun ville jo likevel ikke ha den pakken?

''Nei, hun opplever vel at det var fryktelig urettferdig at hun fikk bok og søstera fikk øredobber. Det er vel det det koker ned til.''

Hm. Det spiller egentlig ingen rolle hva dere gjør, så lenge dere gjør forskjell - da er det uansett urettferdig. Selv om det hun har fått er finere også? Hun har jo uvanlig sterkt utviklet "rettferdighetssans" til å være så gammel.... En fireåring, ja - men ikke en ti-åring. Har hun vokst seg verre, eller har det alltid vært sånn?

Hun fikk jo faktisk et flott surfeakebrett av søsknene, mens søstera fikk keeperhansker av søsknene. Begge ble veldig glade for gavene, men jeg tror nok at tiåringen syntes at hun fikk finere søskengave enn det søstera gjorde :-) Hun sa ingenting om det altså, men var ikke misunnelig på keeperhanskene.

Tror ikke det funker det å si at hun var heldig som fikk bok... boka kan byttes ja, men jeg VET jo at hun liker den. Jeg VET også at hun kommer til å like det mariocart-spillet hun fikk. Men det er akkurat som om hun skal protestere bare for protestens skyld.

Hun har alltid vært opptatt av at det skal være rettferdig, men jeg synes det har blitt verre det siste året. Kan ikke huske en julaften da det har vært så utpreget misunnelse nei.

[Persille1365381127]

De første gangene dette skjedde, sa jeg vel: "Jo, selvsagt er du også fin".

Men nå sier jeg som regel: "Nå snakker jeg til lillesøster, ikke til deg."

Og så passer jeg selvsagt på å gi komplimenter til storesøster også - men hun glemmer dem fort, og har ingen "bank med komplimenter" som hun kan tenke på når hun hører søsknene får komplimenter.

Vi har snakket mye om det å blande seg inn i samtaler. Dette gjelder både hjemme og på skolen -. hun blander seg veldig inn når andre snakker. Jeg minner henne på det, og hun prøver da å ti stille, men klarer det ikke lenge. Jeg må veldig ofte si at nå snakker jeg med storebror, og ikke med deg...

''Men nå sier jeg som regel: "Nå snakker jeg til lillesøster, ikke til deg."''

Sier du det akkurat sånn?

Ville reaksjonen blitt annerledes om du f.eks hadde sagt:

Jeg sier at du er fin også, men akkurat nå var det lillesøster jeg sa det til.

Jeg sier ofte til deg at du er fin, men akkurat nå var det lillesøster som var ekstra fin.

Jeg vet ikke helt, noe som ikke oppleves så... Avspisende? Type "jeg snakker ikke til deg"....

Hvis ordvalget ditt har noe å si da, det vet jeg jo ikke

[Gjest Nickløsheletida]

De første gangene dette skjedde, sa jeg vel: "Jo, selvsagt er du også fin".

Men nå sier jeg som regel: "Nå snakker jeg til lillesøster, ikke til deg."

Og så passer jeg selvsagt på å gi komplimenter til storesøster også - men hun glemmer dem fort, og har ingen "bank med komplimenter" som hun kan tenke på når hun hører søsknene får komplimenter.

Vi har snakket mye om det å blande seg inn i samtaler. Dette gjelder både hjemme og på skolen -. hun blander seg veldig inn når andre snakker. Jeg minner henne på det, og hun prøver da å ti stille, men klarer det ikke lenge. Jeg må veldig ofte si at nå snakker jeg med storebror, og ikke med deg...

''De første gangene dette skjedde, sa jeg vel: "Jo, selvsagt er du også fin".

Men nå sier jeg som regel: "Nå snakker jeg til lillesøster, ikke til deg."''

Jeg føler det blir mest riktig med det første i en slik situasjon og kanskje ta i litt ekstra hvis hun er ei jente som er utrygg på seg selv. Tør ikke si om det er riktig oppskrift, men det er det jeg hadde gjort. Noe sånt: - Selvsagt er du også fin. Du er kjempefin jenta mi etterfuldt av en klem. Men nå kjenner jo ikke jenta di, så det er vanskelig å vite om dette blir riktig.

[Gjest prust]

''Jeg må veldig ofte si at nå snakker jeg med storebror, og ikke med deg...''

Dette høres ekstremt ekskluderende ut.

''

Dette høres ekstremt ekskluderende ut.

''

Det kan høres ekskluderende ut når en bare klipper inn akkurat dette. Men hun er den som opptar aller mest plass i familien, og de to andre søsknene får ikke på langt nær så mye oppmerksomhet og tid som det hun får fra oss voksne. Og hun må lære seg å ikke blande seg inn i alle samtaler - det er i alle fall noe hun møter i samfunnet ute. SKolen sier det samme.

[Persille1365381127]

Hun fikk jo faktisk et flott surfeakebrett av søsknene, mens søstera fikk keeperhansker av søsknene. Begge ble veldig glade for gavene, men jeg tror nok at tiåringen syntes at hun fikk finere søskengave enn det søstera gjorde :-) Hun sa ingenting om det altså, men var ikke misunnelig på keeperhanskene.

Tror ikke det funker det å si at hun var heldig som fikk bok... boka kan byttes ja, men jeg VET jo at hun liker den. Jeg VET også at hun kommer til å like det mariocart-spillet hun fikk. Men det er akkurat som om hun skal protestere bare for protestens skyld.

Hun har alltid vært opptatt av at det skal være rettferdig, men jeg synes det har blitt verre det siste året. Kan ikke huske en julaften da det har vært så utpreget misunnelse nei.

Neinei, men om du bruker akebrettet som eksempel da? At hun fikk det fiiiiiine akebrettet, mens lillesøster fikk øredobber. Så da fikk de hver sin fine ting som ingen andre fikk, og da ble det rettferdig.

Eller vil ikke "fin ting" ha noe å si i denne sammenhengen, ettersom den fine tingen ikke var to like ting?

Det er jo et eller annet som eskalerer her. Om hun blir verre, eller om dette er verre enn dere husker fra tidligere, så er det noe som på et eller annet vis trigger denne følelsen hos henne. Dette med at de andre får mer, hører mer osv - og at det er urettferdig.

[Gjest prust]

''Men nå sier jeg som regel: "Nå snakker jeg til lillesøster, ikke til deg."''

Sier du det akkurat sånn?

Ville reaksjonen blitt annerledes om du f.eks hadde sagt:

Jeg sier at du er fin også, men akkurat nå var det lillesøster jeg sa det til.

Jeg sier ofte til deg at du er fin, men akkurat nå var det lillesøster som var ekstra fin.

Jeg vet ikke helt, noe som ikke oppleves så... Avspisende? Type "jeg snakker ikke til deg"....

Hvis ordvalget ditt har noe å si da, det vet jeg jo ikke

Jo, uff, det ble vel litt krasst det jeg skrev - tror nok at jeg runder det litt mer av, slik du foreslo :-)

Jeg sier det ikke på en sint måte altså - og jeg ser jo at det hørtes litt strengt og sint ut, det jeg skrev.

[Persille1365381127]

''

Dette høres ekstremt ekskluderende ut.

''

Det kan høres ekskluderende ut når en bare klipper inn akkurat dette. Men hun er den som opptar aller mest plass i familien, og de to andre søsknene får ikke på langt nær så mye oppmerksomhet og tid som det hun får fra oss voksne. Og hun må lære seg å ikke blande seg inn i alle samtaler - det er i alle fall noe hun møter i samfunnet ute. SKolen sier det samme.

''Og hun må lære seg å ikke blande seg inn i alle samtaler''

Den jobber vi med også. Og ikke minst, ikke kommentere ALT! Hun gjør det når voksne snakker også, og spør "hva mener du med" eller "hvem gjorde" eller tilsvarende. Skal ha med seg ALL informasjon.

Til å ha så små ører har hun veldig store ører

[Gjest togli]

Foreldre med barn uten avvik, eller perfekte barn, er i fornektelse.

Jo, du kan så si

Jeg mente det vel ikke så firkanta - for et "perfekt" barn er ikke et barn som aldri gjør feil;)

Vi slet fryktelig med vår eldste datter... mens de to yngste alltid har hatt normale reaksjonsmønstre - derav "perfekte" barn

[Gjest prust]

Neinei, men om du bruker akebrettet som eksempel da? At hun fikk det fiiiiiine akebrettet, mens lillesøster fikk øredobber. Så da fikk de hver sin fine ting som ingen andre fikk, og da ble det rettferdig.

Eller vil ikke "fin ting" ha noe å si i denne sammenhengen, ettersom den fine tingen ikke var to like ting?

Det er jo et eller annet som eskalerer her. Om hun blir verre, eller om dette er verre enn dere husker fra tidligere, så er det noe som på et eller annet vis trigger denne følelsen hos henne. Dette med at de andre får mer, hører mer osv - og at det er urettferdig.

Ja, jeg tror jeg kan bruke akebrettet - for det ble hun skikkelig glad for.

Nei, jeg forstår meg ikke på henne.

Men nå er jeg trøtt. Takk for praten :-)

[Gjest Nickløsheletida]

''

Dette høres ekstremt ekskluderende ut.

''

Det kan høres ekskluderende ut når en bare klipper inn akkurat dette. Men hun er den som opptar aller mest plass i familien, og de to andre søsknene får ikke på langt nær så mye oppmerksomhet og tid som det hun får fra oss voksne. Og hun må lære seg å ikke blande seg inn i alle samtaler - det er i alle fall noe hun møter i samfunnet ute. SKolen sier det samme.

''Men hun er den som opptar aller mest plass i familien, og de to andre søsknene får ikke på langt nær så mye oppmerksomhet og tid som det hun får fra oss voksne. Og hun må lære seg å ikke blande seg inn i alle samtaler - det er i alle fall noe hun møter i samfunnet ute. SKolen sier det samme''

Da tror jeg kanskje din endrede strategi er den som blir riktigst. Er usikker.

[Gjest prust]

''Og hun må lære seg å ikke blande seg inn i alle samtaler''

Den jobber vi med også. Og ikke minst, ikke kommentere ALT! Hun gjør det når voksne snakker også, og spør "hva mener du med" eller "hvem gjorde" eller tilsvarende. Skal ha med seg ALL informasjon.

Til å ha så små ører har hun veldig store ører

''Den jobber vi med også. Og ikke minst, ikke kommentere ALT! Hun gjør det når voksne snakker også, og spør "hva mener du med" eller "hvem gjorde" eller tilsvarende. Skal ha med seg ALL informasjon.

Til å ha så små ører har hun veldig store ører

''

Sånn er våre og - men det gjelder til dels de to andre og, eller i alle fall han eldste.

Små gryter har også ører - det var nok et av de første ordtakene eldtemann lærte ja :-) Og da spurte han slevsagt om hvilke gryter vi mente!