Gå til innhold

Tømmerstokk eller geleklump


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Jeg blir litt oppgitt for før jeg leste en bok og tok et kurs, samt fikk en praktisk innføring i klemming så kalte min mann meg en tømmerstokk hver gang han skulle klemme meg, også ler han.

En asperger venn som skulle "lære meg å klemme" skjønte vist godt hvorfor han kalte meg det, for jeg blir helt stiv. Jeg merker det ikke selv, men jeg liker ikke å bli overfalt og jeg føler meg ofte overfalt i slike situasjoner.

Så trodde jeg at det med klemmingen gikk bedre, jeg tenker på å heve armene opp til midjens stilling ca, eller litt over, og stryker ikke klapper når jeg orker tenke alle tanker sammenlagt.

Men nå har min mann begynt å kalle meg geleklump!!

Dette fordi jeg er så løs og slapp.

Men jeg gjør jo bare det jeg har lest og hørt og trodde var riktig konsentrerer meg om å slappe av i alle kroppens muskler slik at jeg ikke er en tømmerstokk å klemme.

Jeg syns dette begynner å bli så komplisert at jeg vurderer å ta dette opp med min psykiater, men det ville bety at min psykiater måtte lært meg hvordan man gjør det, og jeg tror ikke det er så lett for meg, det ville blitt for tett. Det er derfor jeg liker min psykiater så godt for jeg vet hun sitter på sin stol og ikke ruller seg fremover mot min, slik fastleger kan finne på å gjøre (derfor går jeg ikke til legen)

Det jeg ikke klarer er altså balansen mellom spenne alle muskler i kroppen (noe jeg gjør som refleks) og det å tenke bevisst på å puste rolig og bare være helt slapp. (slik jeg trodde var om å gjøre når man skal klemmes i kjærestegrepet, noe som er annerledes enn den korte merkelige klemmen man møter hverandre med. (som jeg ikke skjønner helt vitsen med, men som andre syns er så koselig, jeg har ikke forstått det heller)

Men om noen har et svar på hvordan finne/lære å være en mellomting mellom tømmerstokk og geleklump så er det fint, men det føles nå like vanskelig som øyekontakt.

(øyekontakt har min psykiater sagt jeg skal slutte med så det driver jeg nå på med å avslutte)

Jeg er glad min mann tar alt med så godt humør i vertfall.

Glad om noen har noen tanker rundt dette som kan være oppklarende.

Skrevet

Hvorfor ønsker du å bruke energi på å finne ut av hvordan du skal klemme når du ikke setter pris på å bli klemt?

Skrevet

Hvorfor ønsker du å bruke energi på å finne ut av hvordan du skal klemme når du ikke setter pris på å bli klemt?

Hei!

Fordi jeg er gift.

Skrevet

Hvis jeg forstår deg riktig, så spør du om hvordan du bør klemme din mann på "kjærestemåten", og ikke klemming generelt. Hvis din mann syntes at du var for stiv før og for slapp nå, syns jeg jammen du skal be HAM forklare hvordan han vil ha det, og ikke bruke tiden hos psykiateren på det.

Når det gjelder den generelle hilseklemmen med forskjellige folk: Dette kan du kanskje slutte med, sånn som du avvikler blikkontakt? Hold ut hilsehånden og håndhils på folk, eller ta et skritt bakover hvis de prøver å klemme deg. Jeg kan ikke skjønne hvofor du skal behøve å ta imot klemmer fra folk hvis du ikke liker det.

Skrevet

Hei!

Fordi jeg er gift.

Er det mannen din som gjerne vil du skal bli bedre på å klemme?

Jeg har større tro på at du og mannen din snakker om hvordan dere opplever f.eks. å klemme hverandre, enn at du bruker bøker eller andre teoretiske innføringer i klemming. Vitsen med klemming er jo at det skal oppleves godt. Skjønner at du ønsker å vise din mann at du er glad i ham, men tror ikke det vil fungere så godt å gjøre det på en "mekanisk" måte.

Skrevet

Hei!

Fordi jeg er gift.

Hei!

Det var et morsomt svar :)

Jeg er gift sånn at jeg kan forgifte alle som kommer for nære :)

Nei, jeg mente at jeg vil gjerne slippe å høre min mann le og kalle meg geleklump istedet for tømmerstokk, ingenting høres hyggelig ut. Jeg vil mest få det til for hans del, sånne korte klemmer er nesten blitt uproblematiske, ingen merker at jeg holder pusten.

Skrevet

Hvis det kan være en trøst, så er ikke jeg så glad i klemming heller ;-)

Men mannen min, barna mine og til en viss grad foreldrene mine liker jeg å klemme. Jeg tror det er bedre å være geleklump enn tømmerstokk, men kanskje du kan prøve å klemme litt tilbake? Jeg pleier å ta armene rundt kroppen til den andre og klemme forsiktig til i noen sekunder.

Skrevet

Jeg er forøvrig enig med Mirabell, spør mannen din hvordan han liker det.

Skrevet

Hvis jeg forstår deg riktig, så spør du om hvordan du bør klemme din mann på "kjærestemåten", og ikke klemming generelt. Hvis din mann syntes at du var for stiv før og for slapp nå, syns jeg jammen du skal be HAM forklare hvordan han vil ha det, og ikke bruke tiden hos psykiateren på det.

Når det gjelder den generelle hilseklemmen med forskjellige folk: Dette kan du kanskje slutte med, sånn som du avvikler blikkontakt? Hold ut hilsehånden og håndhils på folk, eller ta et skritt bakover hvis de prøver å klemme deg. Jeg kan ikke skjønne hvofor du skal behøve å ta imot klemmer fra folk hvis du ikke liker det.

Hei!

Det var kjæresteklemmeningen jeg mente.

Det er jo slike problemstillinger min psykiater har hjulpet meg med i alle år? Det er det vi bruker tid på, øyekontakt, hva si, hva betydde dette, hva gjør man i den situasjonen osv...

Men jeg spurte faktisk min mann, men han ler og det føles som han helt har gitt opp å tro at det kan bli noen endring til det normale.

Når jeg informerte han om at, jeg nå stryker og ikke klapper lenger, da man klapper på dyr og jeg beklaget at jeg ikke før hadde fått med meg dette, lo han også. Og antyder at jeg teller og jeg bare mangler stemmeforvrenger.

han er umulig for meg å spørre faktisk.

Men kanskje skal jeg be han slutte å kalle meg dette, for hvis det ikke kan endres på, så må jeg vel bare få være sånn jeg er, men jeg syns bare det høres mindre hyggelig ut å være en geleklump (jeg kan ikke fordra gele)

Jeg ville foretrukket noe hardt selv.

Men klemmingen ellers går bra, jeg overlever og etter hvert kanskje jeg forstår systemet bedre,, kan jo gi den en sjanse.

Skrevet

Jeg er forøvrig enig med Mirabell, spør mannen din hvordan han liker det.

Hei!

Han vil ha en mellomting mellom tømmer og gele, det vil vel bety å spenne de riktige muskler og slappe av i andre, ikke vet jeg?

Skrevet

Hvis det kan være en trøst, så er ikke jeg så glad i klemming heller ;-)

Men mannen min, barna mine og til en viss grad foreldrene mine liker jeg å klemme. Jeg tror det er bedre å være geleklump enn tømmerstokk, men kanskje du kan prøve å klemme litt tilbake? Jeg pleier å ta armene rundt kroppen til den andre og klemme forsiktig til i noen sekunder.

Hei!

Jeg klemmer også min mann og mine barn, det er når min mann gjengjelder klemmen eller overfaller meg at jeg stivnet eller som nå, blir gele (hvis du skjønner, jeg slapper fullstendig av og konsentrerer meg om pusten)

Jeg kan altså klemme andre (bare mine barn og min mann), men det er å bli klemt som er vanskelig for meg.

Ellers takk for svar

Skrevet

Er det mannen din som gjerne vil du skal bli bedre på å klemme?

Jeg har større tro på at du og mannen din snakker om hvordan dere opplever f.eks. å klemme hverandre, enn at du bruker bøker eller andre teoretiske innføringer i klemming. Vitsen med klemming er jo at det skal oppleves godt. Skjønner at du ønsker å vise din mann at du er glad i ham, men tror ikke det vil fungere så godt å gjøre det på en "mekanisk" måte.

Hei!

Men det er denne veien jeg må gå, jeg leser meg jo til alt jeg kan om mennesker. Noe går fint å lese seg til.

Bortsett fra barna mine der er det noen instinkter som kommer frem.

Jeg har spurt han, han bare ler, jeg skal derfor si at det gjør meg trist at han erter meg med dette.

Min mann syns jeg bare mangler robotklær og stemmeforvrenger , glem det, jeg får snakke med min psykiater om det.

Skrevet

Hei!

Det var kjæresteklemmeningen jeg mente.

Det er jo slike problemstillinger min psykiater har hjulpet meg med i alle år? Det er det vi bruker tid på, øyekontakt, hva si, hva betydde dette, hva gjør man i den situasjonen osv...

Men jeg spurte faktisk min mann, men han ler og det føles som han helt har gitt opp å tro at det kan bli noen endring til det normale.

Når jeg informerte han om at, jeg nå stryker og ikke klapper lenger, da man klapper på dyr og jeg beklaget at jeg ikke før hadde fått med meg dette, lo han også. Og antyder at jeg teller og jeg bare mangler stemmeforvrenger.

han er umulig for meg å spørre faktisk.

Men kanskje skal jeg be han slutte å kalle meg dette, for hvis det ikke kan endres på, så må jeg vel bare få være sånn jeg er, men jeg syns bare det høres mindre hyggelig ut å være en geleklump (jeg kan ikke fordra gele)

Jeg ville foretrukket noe hardt selv.

Men klemmingen ellers går bra, jeg overlever og etter hvert kanskje jeg forstår systemet bedre,, kan jo gi den en sjanse.

''Det er jo slike problemstillinger min psykiater har hjulpet meg med i alle år? Det er det vi bruker tid på, øyekontakt, hva si, hva betydde dette, hva gjør man i den situasjonen osv...''

Ja, jeg tenkte bare at "undervisning" i hvordan klemme sin ektemann var litt for detaljert.

''Når jeg informerte han om at, jeg nå stryker og ikke klapper lenger, da man klapper på dyr og jeg beklaget at jeg ikke før hadde fått med meg dette, lo han også. Og antyder at jeg teller og jeg bare mangler stemmeforvrenger. han er umulig for meg å spørre faktisk.''

Vet du, dette syns jeg var sårende, ufølsomt og ikke snilt av din mann å si! Du er den du er, og enten får han vise deg og øve med deg hvordan han vil ha klemmene, eller så får han ta klemmene som de er. Og det syns jeg godt du kan si til ham. Be ham slutte å kalle deg geleklump eller tømmerstokk, fordi det sårer deg.

Skrevet

Hei!

Men det er denne veien jeg må gå, jeg leser meg jo til alt jeg kan om mennesker. Noe går fint å lese seg til.

Bortsett fra barna mine der er det noen instinkter som kommer frem.

Jeg har spurt han, han bare ler, jeg skal derfor si at det gjør meg trist at han erter meg med dette.

Min mann syns jeg bare mangler robotklær og stemmeforvrenger , glem det, jeg får snakke med min psykiater om det.

Jeg synes dette er et bra tema og snakke med din psykiater om.

Jeg vet at du har tilegnet deg masse nyttig kunnskap om menneskelige relasjon gjennom lesing. Men akkurat når det gjelder handlinger som har med nærhet til din mann å gjøre, så tror jeg ikke det er noe du kan lese deg frem til. Jeg tror du sammen med din mann heller må finne ut av hva som føles godt for både deg og ham.

Skrevet

Hei!

Men det er denne veien jeg må gå, jeg leser meg jo til alt jeg kan om mennesker. Noe går fint å lese seg til.

Bortsett fra barna mine der er det noen instinkter som kommer frem.

Jeg har spurt han, han bare ler, jeg skal derfor si at det gjør meg trist at han erter meg med dette.

Min mann syns jeg bare mangler robotklær og stemmeforvrenger , glem det, jeg får snakke med min psykiater om det.

Jeg er enig med frosken, jeg tror ikke dette er noe du kan lese deg fram til. Jeg er ikke saa flink til fysisk naerhet, jeg heller, men samboeren min viser meg hvordan han liker aa klemme eller kysse.

Jeg synes du skal si til mannen din at han ikke faar spoeke om dette, for du proever saa godt du kan.

Skrevet

Hei!

Det var kjæresteklemmeningen jeg mente.

Det er jo slike problemstillinger min psykiater har hjulpet meg med i alle år? Det er det vi bruker tid på, øyekontakt, hva si, hva betydde dette, hva gjør man i den situasjonen osv...

Men jeg spurte faktisk min mann, men han ler og det føles som han helt har gitt opp å tro at det kan bli noen endring til det normale.

Når jeg informerte han om at, jeg nå stryker og ikke klapper lenger, da man klapper på dyr og jeg beklaget at jeg ikke før hadde fått med meg dette, lo han også. Og antyder at jeg teller og jeg bare mangler stemmeforvrenger.

han er umulig for meg å spørre faktisk.

Men kanskje skal jeg be han slutte å kalle meg dette, for hvis det ikke kan endres på, så må jeg vel bare få være sånn jeg er, men jeg syns bare det høres mindre hyggelig ut å være en geleklump (jeg kan ikke fordra gele)

Jeg ville foretrukket noe hardt selv.

Men klemmingen ellers går bra, jeg overlever og etter hvert kanskje jeg forstår systemet bedre,, kan jo gi den en sjanse.

''Når jeg informerte han om at, jeg nå stryker og ikke klapper lenger, da man klapper på dyr og jeg beklaget at jeg ikke før hadde fått med meg dette, lo han også. Og antyder at jeg teller og jeg bare mangler stemmeforvrenger. han er umulig for meg å spørre faktisk.

''

Jeg tror din mann forsøker å bruke humor som en måte å håndtere hverdagen på, jeg tror ikke han mener å såre deg. Noen ganger når jeg leser dine innlegg, så ler jeg høyt med en godmodig følelse inne i meg. Dine refleksjoner er en blanding av svært avanserte og ganske naive, og dette kan noen ganger få meg til å le - men som sagt, så er det aldri noe nedlatende eller ondskapsfullt i min latter da. Kanskje reagerer din mann litt tilsvarende?

Skrevet

''Når jeg informerte han om at, jeg nå stryker og ikke klapper lenger, da man klapper på dyr og jeg beklaget at jeg ikke før hadde fått med meg dette, lo han også. Og antyder at jeg teller og jeg bare mangler stemmeforvrenger. han er umulig for meg å spørre faktisk.

''

Jeg tror din mann forsøker å bruke humor som en måte å håndtere hverdagen på, jeg tror ikke han mener å såre deg. Noen ganger når jeg leser dine innlegg, så ler jeg høyt med en godmodig følelse inne i meg. Dine refleksjoner er en blanding av svært avanserte og ganske naive, og dette kan noen ganger få meg til å le - men som sagt, så er det aldri noe nedlatende eller ondskapsfullt i min latter da. Kanskje reagerer din mann litt tilsvarende?

Hei!

Der skriver du det min psykiater sier, merkelig.

Vel da er du inne på det samme og det betyr at du nok er inne på det riktige, nemlig at han bruker humor, hun er et svært humoristisk menneske, til informasjon, der er vi like, men jeg vil ikke bli ledd AV.

Jeg skal forsøke skille bedre på det, takk for påminnelsen-

Skrevet

''Det er jo slike problemstillinger min psykiater har hjulpet meg med i alle år? Det er det vi bruker tid på, øyekontakt, hva si, hva betydde dette, hva gjør man i den situasjonen osv...''

Ja, jeg tenkte bare at "undervisning" i hvordan klemme sin ektemann var litt for detaljert.

''Når jeg informerte han om at, jeg nå stryker og ikke klapper lenger, da man klapper på dyr og jeg beklaget at jeg ikke før hadde fått med meg dette, lo han også. Og antyder at jeg teller og jeg bare mangler stemmeforvrenger. han er umulig for meg å spørre faktisk.''

Vet du, dette syns jeg var sårende, ufølsomt og ikke snilt av din mann å si! Du er den du er, og enten får han vise deg og øve med deg hvordan han vil ha klemmene, eller så får han ta klemmene som de er. Og det syns jeg godt du kan si til ham. Be ham slutte å kalle deg geleklump eller tømmerstokk, fordi det sårer deg.

Hei!

Takk da gjør jeg det, samt foteller deg senere hvordan det gikk.

Skrevet

Jeg synes dette er et bra tema og snakke med din psykiater om.

Jeg vet at du har tilegnet deg masse nyttig kunnskap om menneskelige relasjon gjennom lesing. Men akkurat når det gjelder handlinger som har med nærhet til din mann å gjøre, så tror jeg ikke det er noe du kan lese deg frem til. Jeg tror du sammen med din mann heller må finne ut av hva som føles godt for både deg og ham.

Hei!

Jeg fikk nettopp løsningen av Bella Dotte, den er "pluss minus skjema", jeg setter i kveld opp en oversikt for meg selv over hva jeg liker og ikke liker ved visse situasjoner fra alt fra det mest intime der jeg fortyrres vanvittig av mye, til klemming der jeg har mindre oversikt.

Jeg har imidlertid intet ønske om sexolog da jeg har alt for mye teori rundt visse ting og ikke er så sexgal som jeg innbiller meg de må være som har dette som særinteresse. Jeg skrev til en sexolog at jeg skal tenke på saken, men ikke tror jeg orker flere mennesker akkurat nå, jeg har jo tross alt både min psykiater, Bella Dotte (min nye asperger venn) samt min familie, jeg skal være omgitt av daglig og ukentlig og annen hver uke.

Jeg syns dessuten sexologer virker skremmende da jeg har lest hva Gro Isacksen skriver i avisene av og til. Men denne sexologen som jeg sikter til er en vennlig mann som jeg likte straks jeg så han, men jeg syns ikke tiden er der for meg helt enda, jeg har ganske mye annet jeg må få orden på først.

Skrevet

Jeg er enig med frosken, jeg tror ikke dette er noe du kan lese deg fram til. Jeg er ikke saa flink til fysisk naerhet, jeg heller, men samboeren min viser meg hvordan han liker aa klemme eller kysse.

Jeg synes du skal si til mannen din at han ikke faar spoeke om dette, for du proever saa godt du kan.

Hei!

Nå skal jeg spørrre min mannhvordan man skal gjøre det.

Jeg tenker da på hvilke og hvor mye man skal spenne visse muskler for at man er middelveien.

Nå vet min mann at slike plutselige overfall er noe jeg ikke liker, jeg liker bedre å få et varsel først. Likevel glemmer han seg. Jeg ville jo foretrukket at han spurte mens han sitter litt på avstand, feks, "Kunne jeg få en klem av min kone?" det ville vært lettere for meg da å tenke meg om, svare ja, samt innstille meg på klemming. Men min mann er spontan, jeg tenker mer, men jeg er veldig glad for at han er sånn som han er, for samtidig med sin spontanitet får han meg ofte til å le, også når jeg ikke vil.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...