Tømmerstokk eller geleklump

[frosken]

Hei!

Jeg fikk nettopp løsningen av Bella Dotte, den er "pluss minus skjema", jeg setter i kveld opp en oversikt for meg selv over hva jeg liker og ikke liker ved visse situasjoner fra alt fra det mest intime der jeg fortyrres vanvittig av mye, til klemming der jeg har mindre oversikt.

Jeg har imidlertid intet ønske om sexolog da jeg har alt for mye teori rundt visse ting og ikke er så sexgal som jeg innbiller meg de må være som har dette som særinteresse. Jeg skrev til en sexolog at jeg skal tenke på saken, men ikke tror jeg orker flere mennesker akkurat nå, jeg har jo tross alt både min psykiater, Bella Dotte (min nye asperger venn) samt min familie, jeg skal være omgitt av daglig og ukentlig og annen hver uke.

Jeg syns dessuten sexologer virker skremmende da jeg har lest hva Gro Isacksen skriver i avisene av og til. Men denne sexologen som jeg sikter til er en vennlig mann som jeg likte straks jeg så han, men jeg syns ikke tiden er der for meg helt enda, jeg har ganske mye annet jeg må få orden på først.

Jeg synes heller ikke det er noe poeng med sexolog. Forsøk å få til de små og viktige tingene i hverdagen med familie og barn, og se om det er mulig å ikke stresse så mye med alt du mener du ikke får til. Det er ikke gitt at etterligning av normalitet på alle områder vil gi deg et bedre liv.

Noe helt annet: hvordan har diskusjonen med nav om videre studier endt? (Hvis du har lyst til å svare på det, hvis ikke så kan du bare overse spørsmålet mitt.)

[Madelenemie]

Jeg synes heller ikke det er noe poeng med sexolog. Forsøk å få til de små og viktige tingene i hverdagen med familie og barn, og se om det er mulig å ikke stresse så mye med alt du mener du ikke får til. Det er ikke gitt at etterligning av normalitet på alle områder vil gi deg et bedre liv.

Noe helt annet: hvordan har diskusjonen med nav om videre studier endt? (Hvis du har lyst til å svare på det, hvis ikke så kan du bare overse spørsmålet mitt.)

Hei!

Takk for at du spør, det svarer jeg gjerne på når jeg vet mer, noe jeg ikke gjør nå.

De har ikke bestemt seg enda, de diskuterer saken, for meg får det ikke store praktiske konsekvenser da jeg kan fortsette å studere på uføretrygd, det er mer at jeg føler meg gitt opp, hvis du skjønner.

For de uttrykte at jeg hadde ingen arbeidsevne osv... på det møtet, men jeg jobber jo daglig her hjemme, jeg har ben og armer og hodet, så jeg syns ikke det helt stemmer.

Jeg trenger muligens hvis jeg ikke skal pynte på noe, litt tilrettelegging, jeg ville foretrukket en asperger bedrigft på vanlige arbeidsvilkår, men altså en jobb syns jeg er å foretrekke selv om jeg ikke får mer i inntekt enn i dag.

Jeg jobbet jo dessuten ganske så hardt i det klosteret, men fordelen var null støy for mine ører og intet stress.

derfor tror jeg jo at jeg godt kan jobbe med litt tilrettelegging, etter endte studier.

Heldigvis tror også min psykiater dette, hun er mer opptatt av at jeg skal gjøre det som kjennes best for meg. Det er snilt, men da er valget mitt, sikte mot fortsatt utdanning og jobb

Så når jeg vet mer skal jeg fortelle deg

God jul fortsatt til deg.