Hvordan hadde du reagert?

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Hvis du hadde invitert på julemiddag 1.juledag, og moren din hadde takket ja, og du sto mitt i matlagingen og hun ringer og sier hun ikke kommer fordi hun var invitert til sin nye kjærestes familie og at hun har mye mer lyst til å dra dit.

[tonie]

Da ville jeg nok blitt skuffet, men så hadde jeg tenkt at det kanskje var like greit at hun dro dit. Jeg vil jo helst ikke ha pliktgjester som egentlig helst ville vært andre steder. Jeg vil ha gjester som har lyst til å tilbringe tid sammen med meg.

Opp med hodet. Håper du har flere å koke for enn bare henne:)

[jubalong70]

Da hadde jeg blitt veldig såret.

[Gjest togli]

Jeg hadde trodd hun hadde blitt helt koko ...

Klart jeg hadde blitt skuffa... skjønner deg godt.... Håper du lot henne forstå at du allerede sto der klar med middagen?

[Sør]

Hei,

Det avhenger jo helt av omstendighetene og historie.

Hvis det var slik at det var ingen "god grunn", så ville jeg selvsagt blitt skuffet.

Hvis det var slik at hun ikke har hatt kjæreste på lenge, får en plutselig og uventet invitasjon fra familien, og kan treffe mange som hun ellers ikke ville truffet (fordi de bor langt vekke) så ville jeg nok vært mye mer forståelsesfull. Hun tenker kanskje at hun kan treffe dere "hver dag", mens det var en spesiell sjanse.

Snakk med henne om det, og fortell hvor skuffet du ble. Kanskje kan hun fortelle deg hennes side, og hvorfor hun valgte som hun gjorde?

Med vennlig hilsen

[trollemor;o)]

Det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen da det er urealistisk i min familie, men jeg tror nok jeg ville ledd og tenkt; "jaja, kos deg så lenge det varer" eller noe.

[-På Dol av og til]

Slik oppfører man seg bare ikke.

[Lillemus]

Siden du skriver under nicket "Oppgitt-enda-en-gang" så aner det meg at det ikke er første gangen det skjer? Jeg hadde blitt lei meg og oppgitt og jeg tror ikke jeg hadde giddet be henne flere ganger.

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Slik oppfører man seg bare ikke.

''Slik oppfører man seg bare ikke.''

Nei, det er det jeg også mener. Men dessverre er det ikke første gang. Og det gjelder mange ting. Ikke så lett å få barnebarna til å forstå hvorfor noen bare sier og gjør som de selv vil. Og blir fornærmet hvis man sier i fra. Det er ikke til å fatte at hun mener jeg er urimelig, og at hun ikke har gjort noe galt.

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen da det er urealistisk i min familie, men jeg tror nok jeg ville ledd og tenkt; "jaja, kos deg så lenge det varer" eller noe.

''"jaja, kos deg så lenge det varer" eller noe.''

Ja, jeg har nok tenkt dette mange ganger. Hun velger vekk sine egne, og forventer at vi skal dukke opp når hun av en eller annen grunn blir alene igjen.

[Bookworm]

Da hadde jeg blitt skuffet, oppgitt og lei meg - og siden jeg forstår at dette ikke er første gangen, så hadde jeg sluttet å invitere henne i framtiden.

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Hei,

Det avhenger jo helt av omstendighetene og historie.

Hvis det var slik at det var ingen "god grunn", så ville jeg selvsagt blitt skuffet.

Hvis det var slik at hun ikke har hatt kjæreste på lenge, får en plutselig og uventet invitasjon fra familien, og kan treffe mange som hun ellers ikke ville truffet (fordi de bor langt vekke) så ville jeg nok vært mye mer forståelsesfull. Hun tenker kanskje at hun kan treffe dere "hver dag", mens det var en spesiell sjanse.

Snakk med henne om det, og fortell hvor skuffet du ble. Kanskje kan hun fortelle deg hennes side, og hvorfor hun valgte som hun gjorde?

Med vennlig hilsen

Dette er en dessverre en lang historie med mange skuffelser. Mye ansvarsfraskrivelse. Jeg er datteren hennes. Jeg skjønte fra jeg var ganske liten at man holder avtaler, så sant man kan. Jeg er bare sliten. Ikke så lett når hun mener regler for oss andre, ikke gjelder henne selv. Hun velger sine egne bort, men forventer at vi står rede så fort hun trenger noe. Det som er synd er at hun begynner å bli gammel. Og ikke greier å se at grunnen til at hun aldri ser barn og barnebarn ligger hos henne selv. lett å klage på andre, hun ser jo ikke hvordan oppførselen hennes påvirker andre. Da er vi bare utakknemlige, og vanskelige.

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Jeg hadde trodd hun hadde blitt helt koko ...

Klart jeg hadde blitt skuffa... skjønner deg godt.... Håper du lot henne forstå at du allerede sto der klar med middagen?

''Jeg hadde trodd hun hadde blitt helt koko ..'

Lenge siden jeg tenkte den tanken ja. Men når man er oppegående på mange andre områder, skulle man vel tro at normal oppførsel også skulle være noe hun kunne ha.

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Da hadde jeg blitt veldig såret.

''Da hadde jeg blitt veldig såret.''

Jeg ble det, men fordi hun er en gammel dame nå, så prøver jeg å unngå konfrontasjoner. Men det raknet litt denne gangen. Uansett, det nytter ikke når hun ikke er i stand til å se egne feil og hvordan oppførselen hennes påvirker andre.

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Da ville jeg nok blitt skuffet, men så hadde jeg tenkt at det kanskje var like greit at hun dro dit. Jeg vil jo helst ikke ha pliktgjester som egentlig helst ville vært andre steder. Jeg vil ha gjester som har lyst til å tilbringe tid sammen med meg.

Opp med hodet. Håper du har flere å koke for enn bare henne:)

Nei, man vil ikke ha pliktgjester, men det er ikke så lett å forklare det til barn.

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Siden du skriver under nicket "Oppgitt-enda-en-gang" så aner det meg at det ikke er første gangen det skjer? Jeg hadde blitt lei meg og oppgitt og jeg tror ikke jeg hadde giddet be henne flere ganger.

Tror livet mitt hadde blitt enklere uten flere invitasjoner ja.

[Gjest togli]

''Jeg hadde trodd hun hadde blitt helt koko ..'

Lenge siden jeg tenkte den tanken ja. Men når man er oppegående på mange andre områder, skulle man vel tro at normal oppførsel også skulle være noe hun kunne ha.

Er hun nyforelska? I sånne situasjoner kan man bli ganske enspora og egoistisk;)

[Sør]

Dette er en dessverre en lang historie med mange skuffelser. Mye ansvarsfraskrivelse. Jeg er datteren hennes. Jeg skjønte fra jeg var ganske liten at man holder avtaler, så sant man kan. Jeg er bare sliten. Ikke så lett når hun mener regler for oss andre, ikke gjelder henne selv. Hun velger sine egne bort, men forventer at vi står rede så fort hun trenger noe. Det som er synd er at hun begynner å bli gammel. Og ikke greier å se at grunnen til at hun aldri ser barn og barnebarn ligger hos henne selv. lett å klage på andre, hun ser jo ikke hvordan oppførselen hennes påvirker andre. Da er vi bare utakknemlige, og vanskelige.

Hei,

Da forstår jeg veldig mye mer. (Det var ikke lett å forstå i det første innlegget ditt om dette var første gang hun brøt en avtale, eller om det skjer regelmessig.)

Når hun er så gammel som hun er, så er det lite trolig at hun endrer seg. Jeg tror du dessverre må se det i øynene. "Hun er sånn." Så må du jo bestemme om du vil fortsette å invitere henne og risikere at hun ikke kommer, eller om du lar være å invitere.

Jeg tror ikke det finnes en riktig og en feil måte her, og du må gjøre det som beskytter deg og din familie best.

Alt godt,

[Gjest Oppgitt-enda-en-gang]

Da hadde jeg blitt skuffet, oppgitt og lei meg - og siden jeg forstår at dette ikke er første gangen, så hadde jeg sluttet å invitere henne i framtiden.

Jeg har nok tenkt det mange ganger, men prøver så godt det lar seg gjøre å bevare det lille som er igjen av forholdet vårt. Hun er en gammel dame, men det raknet litt der og da. Så nå er hun fornærmet, og jeg tenker at det iallfall blir fred den stunden.

[Bookworm]

Jeg har nok tenkt det mange ganger, men prøver så godt det lar seg gjøre å bevare det lille som er igjen av forholdet vårt. Hun er en gammel dame, men det raknet litt der og da. Så nå er hun fornærmet, og jeg tenker at det iallfall blir fred den stunden.

HUN er fornærmet? Hun har ikke bedre virkelighetsoppfatning heller nei?

Spørsmålet er hvor lenge du skal finne deg i det, har du noe positivt ut av å ha kontakt med henne?