Gjest vet hvor jeg havner Skrevet 29. desember 2011 Skrevet 29. desember 2011 Pleier ikke ha slike tanker, men nå er elva så stor her og jeg blir paralysert. Får bare lyst å hoppe uti og la kreftene i den rive meg i fillebiter, får tanker om "Gjør det, du vil dø". Er bare tanker men ville skrive dem her, for kommer ikke til å si det til noen andre. Skal vel bli "lettere" i hodet når man forteller om det? Nei, vil ikke dø! 0 Siter
Tunta Skrevet 29. desember 2011 Skrevet 29. desember 2011 Det er alltid bra å skrifte litt Godt at du ikke har et ønske om å gjennomføre det eller dø.. Jeg får assosiasjoner til min plagsomme høydeskrekk. Når jeg befinner meg i høyden og på kanten av et stup e.l., føles det som om jeg blir fysisk trukket mot kanten, og jeg får nærmest en trang til å hoppe. Et underlig fenomen, for jeg har absolutt ingen planer om å ta livet mitt. Ønsker deg et godt nytt år med normal vannføring i elven 0 Siter
Gondor Skrevet 29. desember 2011 Skrevet 29. desember 2011 Hold deg inne og les en god bok istede. Jeg kan anbefale Isabel Allende. Hennes fantastiske historier får en til å glemme tid og sted og leve seg inn i en helt annen verden. Livet har mye godt å by på. Let etter det! Ha en riktig god dag! 0 Siter
Gjest Ikke Naiv Skrevet 29. desember 2011 Skrevet 29. desember 2011 Bra både å skrifte og å skrive. Begge deler hjelper. Det er terapi i både skrifting og skriving. Lykke til! 0 Siter
Madelenemie Skrevet 29. desember 2011 Skrevet 29. desember 2011 Hei! En søster sa til meg at det var en undersøkelse gjort som viste at katolikker har mindre psyksiske problemer enn andre, på gruppenivå, det man lurte på var om dette hadde med skriftemålet å gjøre. Det er nok bra å ha noen å fortelle det som tynger en til. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.