tipper snart over

[Gjest skriiik]

Når jeg var liten var pappa mye borte, jeg hadde i den tiden to brødre. Mamma var hjemmeværende med oss. Fra så lenge jeg kan huske så har jeg vært redd for mamma. Viss vi hadde gjort noe galt reagerte hun med et veldig raseriutbrudd der hun fant på å sparke oss ned trappen, kaste ting på oss, slå oss osv. Jeg og han yngste broren min endte opp med å tisse i sengen om natten. Jeg gjorde det ofte på dagen også. Han eldste av brødrene mine endte heller opp med et voldsomt raseri. Jeg tørte aldri å sovne før jeg visste at pappa var hjemme. Siden jeg er eldst i søskenflokken, følte jeg at jeg måtte beskjytte brødrene mine. Så jeg tok ofte på meg skjylden får ting mamma ble sur for. Hadde lillebror min på 2 år glemt en leke på lekeplassen og mamma hisset seg opp, pleide jeg å bli redd får at hun skulle gjøre noe med han, så jeg pleide bryte isammen å si «han er jo så liten, jeg kan gå å hente leken» og lignende. Noe jeg derimot angrer på er at når jeg lå å sov i en køyseng med bror min under meg, så dunket jeg borti en hylle. Jeg våknet av dunke som kom, og visste at nå kom mamma. Jeg var livredd, når hun kom inn på rommet så jeg det på henne at hun var rasende. Jeg var så redd at jeg sa at det var lillebroren min. det er det verste jeg har gjort tror jeg. Jeg hadde ofte mareritt om at noen jagde meg og mine søsken å jeg var nødt å redde dem, men tingen er at jeg har aldri vært redd når jeg har hatt mareritt, har alltid syntes det er skummlere å våkne. Da jeg begynnte på skolen trodde jeg at det skulle bli lettere. Da hadde jeg en periode der jeg ble mobbet av de andre barna fordi jeg tok meg av en annen jente som ble mobbet. Jeg endte opp med å skifte skole. Når jeg kom på den nye skolen virket det veldig bra i begynnelsen. Jeg fikk meg gode venner og trivdes veldig bra. Men når tiden for at jeg var den nye jenten i klassen rant ut fikk jeg et annet inntrykk. Guttene i klassen var veldig flinke på å syke ned og banke jentene i klassen. Ikke alle da. Jeg var en av dem som fikk gjennomgå mest siden jeg ikke lot dem vinne med at jeg skulle ta til meg alt jeg fikk. Det var på denne tiden jeg begynnte smålig å la redselen gå over til raseri. Kom en gutt å slo meg, da slo jeg tilbake, jeg visste alltid at han jeg har tatt opp kampen med er sterkere, men det hadde ingen betydning for jeg ville ikke la meg knekke. Så var det læreren. Hun gjorde ikke noe spesielt utenom at hun skremte livet av alle i klassen. Hun pleide å skrike å klype, hun var rett og slett skummel. Dette endte opp i at flere i klassen tisset på seg, dette var fra 5.-7.klasse. når jeg begynnte på ungdomskolen hadde jeg fått en lillesøster. Jeg hadde fått en grei lærer, havnet i samme klasse. Problemene med guttene ble verre. Det kom frem at pappa var en alkoholiker, når han ville ta meg med å vise meg noen geiter. Han kjørte i fylla og jeg fikk beskjed om at jeg ikke skulle si dette til mamma. Hun hadde fått dette med seg alikevell så hun la ut om problemet til pappa. Det ende opp med at jeg sto midt mellom dem, de sendte meg frem og tilbake for å bruke meg til å krangle. Dette ble alt for mye for meg så jeg sa klart ifra for første gang til dem at dette fikk de finne ut av selv og at jeg ikke ville vite mer av det. Skillsmissen var rett runt svingen. Jeg begynnte å vær mer borte og var med venner. Mine venner begynnte å være med litt feil folk, jeg var skeptisk, men ble med. I løpet av den tiden skulket jeg skolen hele tiden, begynnte å røyke, drakk og endte opp med å sniffe bakefett. Når jeg gjor det siste ble vi tatt. Mamma og pappa fikk beskjed og de prøvde å si noe til meg. Jeg hadde får lengst stengt dem ute. Jeg hadde ikke mer respekt til dem. Så om jeg ble kjeftet på eller om jeg fikk bank, det hadde ikke noe å si lenger. Men mamma klarte å gjøre en ting som gjorde at jeg fikk ut alt sinnet jeg noen gang har hatt mot henne. Når hun ikke kom noen vei med meg, gikk hun til angrep mot lillesøsteren min som var 1 år. Jeg hørte at lillesøsteren min hylskrek. Då sprang jeg mot lyden og fikk se at mamma filleristet henne. Jeg ble rasende og tok lillesøsteren min ifra henne og sa klart ifra hva jeg syntes om dette og hva jeg kom til å gjøre viss hun gjor noe lignende igjen. Mamma satt bare igjen målløs. Jeg bestemte meg for å gjøre det bra på skolen å ikke havne i noen problemer får søstera mi sin del. Mamma har aldri gjort noe voldeligt eller noe sånnt etter den hendelsen(som jeg vet om). Hun har anstrengt seg for å bygge et bedre forhold til oss unger og hun har begynnt å virke som en skikkelig mor. Pappa sluttet å drikke og forholdet mellom dem er mye bedre.Mamma og pappa er i rettsak mot mormor og morfar. Mye av tanker går til det. Har ikke kontakt med resten av slekten på grunn av det. Ellers så sliter jeg litt med at jeg tenker mye på om mitt første sammleie om det var voldtekt. Jeg vet at jeg ikke hadde lyst i det hele, men jeg vet ikke hvor grensene går, om det er min egen feil eller. Jeg var ute og teltet med en veninne. Hun inviterte opp en fyr som hadde med seg litt alkohol i en flaske. Jeg tenkte at det sikkert ikke gjorde noe om jeg tok et lite glass. Jeg og veninnen min drakk mens han satt og så på. Jeg og veninnen min klarte ikke drikke halve glasset en gang før vi ble fulle. Hun begynnte å spy som bare det og ende opp med å legge seg. Jeg var helt borte selv, så jeg tok en siste innsats å krålte meg til sengs. Plutselig kom han inn i teltet. Han kom bort til meg og begynnte å ta på meg. Jeg var skremt, men følt at kroppen var får tung til å gjøre noe imot. Han rullte meg oppå ham og begynnte å presse seg inn. Jeg gjorde som sakt ikke motstand og sa aldri nei. Så jeg vet ikke hva dette går under. Har tenkt en del på det i ettertid. Fikk ikke tenkt så mye på det rundt når det skjedde. Han hadde ei dame, som hadde fått vite det av noen som jeg måtte forklare meg til. Så jeg har ikke tenkt så mye på meg selv før etter noen år.