Hjelp, har jeg flere personligheter?

[Gjest vil_være_anonym_nå]

Jeg har operert med to slags personligheter og med to forskjellige navn. Det ene navnet fant jeg på som 5 åring og har holdt på dette navnet i tillegg til mitt eget navn. Hun kommer frem når jeg "sliter eller har det vanskelig", hun takler liksom alt! Jeg kan fremkalle henne når jeg vil, og jeg har gjort det i mange, mange situasjoner, senest for bare 1 uke siden, selv om jeg ikke føler meg i noen fare-situasjon lenger... Jeg har store hull, og da mener jeg langvarige, store hull i hukommelsen min, føler at det ikke er normalt å huske så lite. Det har ikke plaget meg før nå, det er først nå jeg har begynt å tenke på det. Har opplevd gjentatte overgrep fra jeg var 4 år og hun (den andre meg) "hjalp" meg liksom gjennom disse opplevelsene. Jeg kan fremkalle henne når jeg vil og hvor som helst, av og til er jeg henne bevisst, kan følge med hva hun gjør, andre ganger "tar hun liksom helt over" og jeg kan ikke huske noe som helst, altså store hull i hukommelsen... Kan jeg ha flere personligheter (altså to personligheter?) eller er det normalt å ha det sånn når man har vært gjennom slike traumer? At man finner på å være en "annen" som takler alt, både smerter, gråt og lignende? Normalt eller er jeg en sånn "Mr Jekyll and Mr Hyde"?

[Gjest DiDelido]

Det er nettopp under slike langvarige traumer som barn at andre personligheter kan oppstå, det du beskriver er ganske typisk (selv om det ofte er fler enn en ekstra).

Men dette forumet er nok feil plass å spørre, ettersom NHD kategorisk IKKE svarer på innlegg som har med Did å gjøre. Jeg har selv møtt flere psykiatere som avviser diagnosen, temmelig frustrerende...

Det finnes masse om dette på nettet!

[Gjest flere synspunkter]

Jeg tenker at den andre personligheten din er en forståelig og rasjonell reaksjon på traumene du har etter sjokk. En kreativ måte å overleve på. Vi kan i stor grad selv forme hvordan vi vil fremstå og har faktisk flere valg, slik jeg ser det:-). Bare ikke se på deg selv som "syk", for da skrur du deg selv mer og mer ned. Sjokk skaper psykisk stress. Jeg fant ut at jeg, i mitt tilfelle, måtte jobbe for å redusere det psykiske stresset mitt. Og i mitt tilfelle holdt det med endret kosthold og masse fysisk trening. Jeg er stolt av at motgangen jeg har hatt aldri har knekket meg, og jeg tok tak i tingene uten å ha energien til det der og da - på rå viljekraft. Men energien kom underveis fordi jeg gjorde "de riktige tingene" for meg.

[Gjest HHP58]

Jeg tenker at den andre personligheten din er en forståelig og rasjonell reaksjon på traumene du har etter sjokk. En kreativ måte å overleve på. Vi kan i stor grad selv forme hvordan vi vil fremstå og har faktisk flere valg, slik jeg ser det:-). Bare ikke se på deg selv som "syk", for da skrur du deg selv mer og mer ned. Sjokk skaper psykisk stress. Jeg fant ut at jeg, i mitt tilfelle, måtte jobbe for å redusere det psykiske stresset mitt. Og i mitt tilfelle holdt det med endret kosthold og masse fysisk trening. Jeg er stolt av at motgangen jeg har hatt aldri har knekket meg, og jeg tok tak i tingene uten å ha energien til det der og da - på rå viljekraft. Men energien kom underveis fordi jeg gjorde "de riktige tingene" for meg.

Synes ikke du bør avfeie dette og ikke kalle det sykdom,når det internationalt er dokumentert.Både filmen Sybil og serien "United states of Tara" belyser DIF

[Gjest flere synspunkter]

Synes ikke du bør avfeie dette og ikke kalle det sykdom,når det internationalt er dokumentert.Både filmen Sybil og serien "United states of Tara" belyser DIF

Jeg sa ikke at "dette ikke er sykdom". Dette virker som "sykdom", for alle reagerer ikke slik - og det er jo selvsagt alvorlig. Mange sykdommer, også psykiske, har imidlertid forklaringer. Og jeg er ingen ekspert. Jeg synes selvfølgelig - slik mange her inne gjør. Du også. Kanskje greit å få reaksjoner og tilbakemeldinger av folk som bare forteller deg - "du er syk" - noen ganger også.

Det er ikke ment som "bagatellisering".