Katastrofeangst

[Gjest Slik er det inni meg]

Ser i en tråd at stress blir satt i perspektiv med kvinner på flukt i Somalia.

Mange typer stress. Og når man er redd for sine egne, så er det ikke alltid lett å tenke på de som har det enda verre.

Hvorfor må mange tåle så mye motgang, mens noen knapt blir forkjøla og lever livet helt A4? Bare tanker.

Jeg er for tiden helt nede i kjelleren av katastrofeangst. Det er det ingen som vet for jeg smiler og er tilsynelatende sterk samme hva som skjer. Galgenhumor er mitt "varemerke". Når andre sier stakkars dere som alltid er så uheldige, så blir jeg nesten irritert, for vi har vært heldige, veldig heldige. Hele familien lever.

I alle år har det alltid vært noe. Sykdom, atter sykdom. Ble barna operert, så ente det alltid med komplikasjoner og alvorlige infeksjoner.

Ran, brann, arbeidsledig( en periode), mishandling, drapstrusler,ulykker/trafikkulykker osv, osv,osv. Nå har alt vært ok i en måned, og jeg går nå som på nåler av redsel for at noe skal skje igje.Blir blir svett og får hjertebank hver gang telefonen ringer.

De tre barna våre takler motgang utrolig bra:-) Fantastisk sterke. Og alle har har valgt yrke med en del risiko over gjennomsnitt. Dette gjør at jeg sliter ekstra. Men samtidig er jeg glad for at de ikke har blitt skremte og engstelige som meg.

Aller verst har jeg det når de er ute i trafikken. Den redselen styrer hele livet mitt. Prøver å skjule det så godt jeg kan.

Jeg skulle så gjerne ha greidd å slappe av, ikke vært redd. Og for all del, jeg vet at mange har det myyyyye verre enn meg. De som har mistet noen. Vet ikke hvordan de holder ut....

I kveld er jeg redd for absolutt alt. Kjøring, brann, nyttårsraketter, men håper på flaks. Er så utrolig takknemlig for hver dag alt er bra. Og jeg prøver å lære meg å bli optimist igjen.

Riktig godt nyttår fra en engstelig og nervøs reddhare.

[Gjest Matariki]

Har ikke leste alt...

Men jeg sammenligner ofte mine ting med verre ting, hjelper og. Tenker hvis jeg hadde vært innesperret og blitt torturert, hvordan hadde jeg taklet det?

Vi har det godt her i landet, men det betyr ikke at livet alltid er lett.

[Gjest Slik er det inni meg]

Har ikke leste alt...

Men jeg sammenligner ofte mine ting med verre ting, hjelper og. Tenker hvis jeg hadde vært innesperret og blitt torturert, hvordan hadde jeg taklet det?

Vi har det godt her i landet, men det betyr ikke at livet alltid er lett.

Fint det du skriver.

Klart tortur er verre enn "små"katastrofer, sykdom og ulykker hele tide.

Må bare presisere at det ikke er meg selv jeg engster meg for, men mine nærmeste.

[Gjest Matariki]

Fint det du skriver.

Klart tortur er verre enn "små"katastrofer, sykdom og ulykker hele tide.

Må bare presisere at det ikke er meg selv jeg engster meg for, men mine nærmeste.

Engster meg i grunn mest for mine nærmeste jeg og, er litt "tortur" det innimellom.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette tror jeg er den angstlidelsen som heter Generalisert angstlidelse - GAD.

Inntil for noen år siden hadde en ikke noen god behandling for denne lidelsen, verken psykoterapi eller medisiner.

Metakognitiv terapi har endret dette. Selv med relativt kortvarig behandling (12 konsultasjoner) har personer fått et helt annet liv.

[Gjest Slik er det inni meg]

Dette tror jeg er den angstlidelsen som heter Generalisert angstlidelse - GAD.

Inntil for noen år siden hadde en ikke noen god behandling for denne lidelsen, verken psykoterapi eller medisiner.

Metakognitiv terapi har endret dette. Selv med relativt kortvarig behandling (12 konsultasjoner) har personer fått et helt annet liv.

Tusen takk for rådet og godt nyttår!