Droppe terapien?

[Gjest SMIRnøff]

Lurer på om jeg skal droppe terapien...

[Gjest ambrose]

Hvorfor det?

[Gjest SMIRnøff]

Hvorfor det?

Kan sikkert finne på noen fine unnskyldninger.

[frosken]

Det at du "lurer" på noe er sjelden et godt tegn, og du bør så avgjort ikke følge de impulsene slik "luring" bærer med seg.

[Gjest SMIRnøff]

Det at du "lurer" på noe er sjelden et godt tegn, og du bør så avgjort ikke følge de impulsene slik "luring" bærer med seg.

Men jeg er lei av å være avhengig av behandleren min...

Det er uansett medisiner som er det viktigste med meg...

[Gjest flere synspunkter]

Hvorfor?

[Gjest SMIRnøff]

Hvorfor?

Fordi jeg vil bli dårligere, slik at jeg får mer oppmerksomhet, vel?

[Gjest flere synspunker]

Fordi jeg vil bli dårligere, slik at jeg får mer oppmerksomhet, vel?

Psykiatrisystemet virker dessverre slik på en del. Å "bli sykere" gir mer oppmerksomhet - mens behovet egentlig er omsorg og forståelse på et dypere plan. Mange konkurrerer derfor liksom om å være sykest i dette systemet, virker det for meg som.

Vet ikke hvem du er, og håper jeg ikke demotiverer deg med dette:

Du kan komme dit hvis du klarer å mobilisere nok viljestyrke og starter i det små, men går målbevisst framover. Får du hjelp til selvhjelp av behandleren din? Det er viktig!

Jeg ble frisk fra ganske alvorlig depresjon da det virkelig gikk opp for meg at jeg bl.a. måtte slutte å lete desperat etter kjærlighet og trygghet. Og hjalp selvsagt til med endret livsstil - trening og sunnere kosthold. Har imidlertid et lite stykke igjen når det gjelder døgnrytme, rutiner og soving. Men det er neste mål, og jeg setter små delmål om gangen. Og er veldig stolt når jeg kommer dit jeg vil!

Hjernen min fungerer helt annerledes i dag, og jeg er stolt av at det var meg selv som gjorde dette. Jeg bruker ikke medisiner, fordi jeg NB:- i mitt tilfelle - ikke trenger det. Jeg liker meg selv nå.

Hjernen min takler stress og frustrasjon mye bedre på det "balansekostholdet" jeg har. Samt at jeg er blitt en bedre problemløser, har fått bedre hukommelse og orker å trene. Og ikke minst har jeg evnen til å være glad sev om jeg er alene.

[Gjest Cinnamongirl]

Psykiatrisystemet virker dessverre slik på en del. Å "bli sykere" gir mer oppmerksomhet - mens behovet egentlig er omsorg og forståelse på et dypere plan. Mange konkurrerer derfor liksom om å være sykest i dette systemet, virker det for meg som.

Vet ikke hvem du er, og håper jeg ikke demotiverer deg med dette:

Du kan komme dit hvis du klarer å mobilisere nok viljestyrke og starter i det små, men går målbevisst framover. Får du hjelp til selvhjelp av behandleren din? Det er viktig!

Jeg ble frisk fra ganske alvorlig depresjon da det virkelig gikk opp for meg at jeg bl.a. måtte slutte å lete desperat etter kjærlighet og trygghet. Og hjalp selvsagt til med endret livsstil - trening og sunnere kosthold. Har imidlertid et lite stykke igjen når det gjelder døgnrytme, rutiner og soving. Men det er neste mål, og jeg setter små delmål om gangen. Og er veldig stolt når jeg kommer dit jeg vil!

Hjernen min fungerer helt annerledes i dag, og jeg er stolt av at det var meg selv som gjorde dette. Jeg bruker ikke medisiner, fordi jeg NB:- i mitt tilfelle - ikke trenger det. Jeg liker meg selv nå.

Hjernen min takler stress og frustrasjon mye bedre på det "balansekostholdet" jeg har. Samt at jeg er blitt en bedre problemløser, har fått bedre hukommelse og orker å trene. Og ikke minst har jeg evnen til å være glad sev om jeg er alene.

Du har forstått det :-) Så bra!

[Gjest flere synspunkter]

Du har forstått det :-) Så bra!

Mener du det?