Gjest Soveiegensenghelenatten... Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 Prinsessa her er 5 år. Hun sovner uten tull i egen seng hver kveld, men kommer til oss foreldre i løpet av natten. Vi har snakket om at etter jul er det slutt på nattevandringen. Noen som har vært gjennom det samme og som kan dele erfaringer? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Katt-ja Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 Ja, det høres kjent ut. De sluttet i god tid før konfirmasjonen ;-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest HovedInnleGGER ;) Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 Ja, det høres kjent ut. De sluttet i god tid før konfirmasjonen ;-) He he. Men gjorde dere noe bevisst eller sluttet de av seg selv? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Katt-ja Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 He he. Men gjorde dere noe bevisst eller sluttet de av seg selv? De sluttet nok av seg selv - men først når de var ganske store. Altså sånn 8-10 år, kanskje. Kom da ut på natten en gang,- ikke fra før vi la oss. Som regel var vi 4 i sengen om morgenen. Vi valgte å trives med det. Syntes faktisk det var ganske hyggelig :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tatjana Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 Mine har også sluttet med dette, og som Katt-ja sier i god tid før konfirmasjonen ;-). Vi valgte å ha en madrass på gulvet ved siden av vår seng, og så fikk ungene ta med seg dyne og pute når de kom. Så fikk de sove på gulvet ved siden av oss. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Elextra Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 Vi har vært ganske konsekvente på å følge barnet tilbake til sengen sin på natten. Eventuelt har vi ligget litt sammen med barnet i dets egen seng, før vi har gått tilbake. Søvnkvalitet er viktig, om min erfaring er at vi alle sover dårligere når det er tre i sengen, vi sover ganske lett hele bunten. Nå er barna åtte og ti, og de våkner sjelden på natten, heldigvis. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Persille1365381127 Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 Billa gjorde det før (hun er åtte nå), og en sjelden gang nå. Kommer hun nå så er det noe, hun er kald, redd, et eller annet. Men da hun en periode kom hver natt snakket vi om at hun skulle slutte med et, og så fulgte jeg henne tilbake hver natt - og hun sovnet i sengen sin med en gang. Noen ganger tror jeg hun gikk nærmest i søvne, og av vane mer enn behov... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kalevaala Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 11-åringen min kommer fortsatt inn de fleste netter. Jeg sover så tungt at jeg som regel ikke oppdager det før jeg våkner om morgenen. -Har som en annen her sier, valgt å trives med det. Han er hos meg bare annenhver uke. Noen ganger sover kjæresten her, og da kommer han ikke inn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Monicaen Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 Vi valgte å følge barna tilbake til egen seng. Var de redde og urolige, så gikk vi gjennom vanlig leggeprosedyre på nytt, med lesing eller synging på sengen til de roet seg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
annegunn Skrevet 1. januar 2012 Del Skrevet 1. januar 2012 Vi kjørte madrass på gulvet-løsningen, storesøster her var av typen som trengte oss selv om det var natt. Husker ikke når hun sluttet å komme inn til oss, men det var etter at lilllesøster ble født 9.5 år senere og før konfirmasjonen Det vikr\tigste er ikke hvor man sover, man _at_ man sover osv... Lillesøster er en helt annen type, hun har blitt fem år og har sovet i sin egen seng stort sett hele tiden, med unntak av litt nattamming. Innimellom savner jeg myke trøtte unger i senga, hun minste vil ikke ha morgenkos engang, ihvertfall ikke i senga. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 2. januar 2012 Del Skrevet 2. januar 2012 De to yngste her har trivdes veldig godt med å sove i foreldresenga, mens jeg sover særdeles lite når vi er 3 i senga. Løsningen vår har vært belønningssystem (etter å ha snakket sammen om hvorfor osv.) samt å ha en madrass ved siden av dobbeltsenga. Det fungerte utmerket på nr. 2. Nå er hun snart 11, og vi har avtale om at hun kan sove hos meg 1 natt i uka - når pappa'n er borte. Hadde det vært opp til henne hadde hun nok sovet hos oss stort sett hele tiden Hun er av den typen som nok helst hadde sett at hun kunne krøpet tilbake inn i magen min... Hos minstemann (6) fungerte det veldig godt å fortelle at det ble så trangt. Når han da kommer, så får han en klem, og så beskjed om å gå og legge seg i egen seng. Noen ganger (hvis han har hatt mareritt el.l) får han han ligge litt hos meg, før han blir fulgt tilbake til senga si. Da sovner han umiddelbart igjen der. Han kommer nå gjerne innom oss når han står opp. Kryper opp i senga, koser litt, kikker på klokka (fått beskjed om at han ikke skal stå opp før kl. 07) og når den er nok spør han: "Kan jeg få stå opp nå?" Jeg elsker jo de små varme kroppene sammen med meg i senga, men klarer ikke å sove når de samme kroppene skal røre på seg tett inntil meg hele natta. Så dette har fungert veldig bra for oss. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.