Hvordan klare å legge vonde ting bak seg?

[Gjest Jeg vil glemme, men klarer ikke]

Det er ting som har skjedd i mitt ekteskap for 10-20 år siden. Min mann har bedt om unnskyldning, jeg har godtatt unnskyldningen, men allikevel klarer jeg ikke legge det helt bak meg. Det kommer stadig tilbake i krangler vi har. Hvilken metode er best for å klare å legge bak seg ting som vonde minner en ikke lenger vil ha i livet sitt. Er dritt lei meg selv når det gjelder det greiene der.

[Gjest Nerda]

For min del er det viktigste å jobbe med hvordan man best kan leve med de minnene som er der åkke som. Å kvitte seg med vonde minner er ikke alltid mulig; man må da fokusere på hva de gjør med en og hva man kan gjøre for å takle at de er der. Om jeg sier kognitiv terapi, vil det kanskje bli vel kategorisk. Likevel er det etter min erfaring sentralt i dette arbeidet. Finne alternative måter å tenke på - motarbeide det man gjerne automatisk tenker. Dette fordi disse tankene gjerne er irrasjonelle og uhensiktsmessige i egen favør. Har du en god fastlelge, kan denne hjelpe deg med samtaler. Mange har hjelp av samtaler med en psykolog eller psykiater som kan kognitiv terapi eller i det hele tatt er god på å møte mennesker, utforske behov og gå derifra.

Personlig vet jeg at jeg aldri klarer å kvitte meg med fortida og de tøffeste opplevelsene jeg har hatt. Samtidig har jeg erfaringa at det har vært til hjelp å jobbe med det å leve med hva som har skjedd. Dette kan være en lang og vond prosess, men for min del har det langt på vei vært verdt det.

[hidi, the scorpion]

For min del er det viktigste å jobbe med hvordan man best kan leve med de minnene som er der åkke som. Å kvitte seg med vonde minner er ikke alltid mulig; man må da fokusere på hva de gjør med en og hva man kan gjøre for å takle at de er der. Om jeg sier kognitiv terapi, vil det kanskje bli vel kategorisk. Likevel er det etter min erfaring sentralt i dette arbeidet. Finne alternative måter å tenke på - motarbeide det man gjerne automatisk tenker. Dette fordi disse tankene gjerne er irrasjonelle og uhensiktsmessige i egen favør. Har du en god fastlelge, kan denne hjelpe deg med samtaler. Mange har hjelp av samtaler med en psykolog eller psykiater som kan kognitiv terapi eller i det hele tatt er god på å møte mennesker, utforske behov og gå derifra.

Personlig vet jeg at jeg aldri klarer å kvitte meg med fortida og de tøffeste opplevelsene jeg har hatt. Samtidig har jeg erfaringa at det har vært til hjelp å jobbe med det å leve med hva som har skjedd. Dette kan være en lang og vond prosess, men for min del har det langt på vei vært verdt det.

''Personlig vet jeg at jeg aldri klarer å kvitte meg med fortida og de tøffeste opplevelsene jeg har hatt. Samtidig har jeg erfaringa at det har vært til hjelp å jobbe med det å leve med hva som har skjedd. Dette kan være en lang og vond prosess, men for min del har det langt på vei vært verdt det.''

At du har overlevd det, er en seier, Nerda.

Kan bare ane hva du har vært igjennom, kanskje det er verre enn jeg tror, bare sterke mennesker kommer seg gjennom slikt. Du er sterk, Nerda, og du kan hjelpen andre i samme situasjon, når du kommer over ditt eget helvete.

Jeg er er veldog stolt av deg, og vet at du er sterk nok etterhvert!

Mange klemmer fra

[Gjest Nerda]

''Personlig vet jeg at jeg aldri klarer å kvitte meg med fortida og de tøffeste opplevelsene jeg har hatt. Samtidig har jeg erfaringa at det har vært til hjelp å jobbe med det å leve med hva som har skjedd. Dette kan være en lang og vond prosess, men for min del har det langt på vei vært verdt det.''

At du har overlevd det, er en seier, Nerda.

Kan bare ane hva du har vært igjennom, kanskje det er verre enn jeg tror, bare sterke mennesker kommer seg gjennom slikt. Du er sterk, Nerda, og du kan hjelpen andre i samme situasjon, når du kommer over ditt eget helvete.

Jeg er er veldog stolt av deg, og vet at du er sterk nok etterhvert!

Mange klemmer fra

Takk for det :-)

Ønsker ikke å dramatisere mer enn nødvendig. Jeg har vært igjennom ting jeg gjerne skulle vært for uten (og før noen våkenetter av ;-) ), og jeg kan ikke si at jeg heller er like sterk bestandig. Det mest fornuftige er jo å prøve og være mest mulig realistisk. Ikke tro at man bare kan vifte med en tryllestav, eller tro at man er dømt til å slite for all framtid. Å nyansere det tror jeg på.. Den ryggsekken med livserfaring vi alle bærer på vil variere i tyngde, noe av innholdet ønsker vi langt vekk, blir sprø av å dra rundt på. Like fordømt vil det ligge der, og man kan ikke annet enn å jobbe for å takle at det er der uansett. Man rår ikke over alt innholdet som havner i den sekken. I større grad kan man rå over hvordan man forholder seg til den verste bagasjen. Det er gjerne ganske vanskelig, men det vil hjelpe.

Her er jeg mer opptatt av trådstarter enn meg sjøl, og håper noe fornuftig kommer her. Sikkert alltids noen som har klokere ord enn jeg har; dessuten er det alltid fint med flere inputs.

[Gjest langt liv]

Jeg strever med noe av det samme selv. Min mann banket meg regelrett opp flere ganger, sånn ca 2 ganger i året i 15 år. De siste ti årene har gått bra. Han har søkt hjelp og etterpå er han mye bedre.

Likevel strever jeg med tilliten til han. Jeg prøver hardt å leve her og nå, men i perioder greier jeg ikke dette. Jeg er sikkert også dum som blir i dette forholdet, men jeg har mine grunner til dette.

Det er en bok som heter "lev livet her og nå". Denne har jeg stor utbytte av og leser i perioder der jeg sliter. Nå skal det også sies at min mann er veldig snill med meg nå og jeg tror han har en sykdom som har gjort han veldig humørsyk og ustabil i perioder. Derfor kan jeg kanskje lettere tilgi også.

Uansett så må man vel fokusere på at livet er her og nå. Man kan ikke leve verken i fortiden, eller i framtiden. Det hjelper litt å holde fokus og konsentrasjonen på det som skjer nå. Da ser man kanskje at livet ikke er så verst, tross alt.

[Gjest ambrose]

''Min mann har bedt om unnskyldning, jeg har godtatt unnskyldningen, men allikevel klarer jeg ikke legge det helt bak meg''

Kan det være at dere trenger å gå dypere inn i det som skjedde den gangen og løse opp i evnt floker som ikke er blitt løst opp i?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noen ganger tror jeg bare at en må bestemme seg. En kan bestemme over sin adferd. Et vikltig skritt er å slutte å snakke om det. Det er i hovedsak et spørsmål om å ta et valg.

[Gjest langt liv]

Noen ganger tror jeg bare at en må bestemme seg. En kan bestemme over sin adferd. Et vikltig skritt er å slutte å snakke om det. Det er i hovedsak et spørsmål om å ta et valg.

''Et vikltig skritt er å slutte å snakke om det. Det er i hovedsak et spørsmål om å ta et valg.''

Dette har du helt sikkert rett i. I tillegg kan man prøve å avlede tankene når de kommer. Jeg prøver å avlede tankene og tenke på en bestemt gledelig ting når jeg får problemer. Funker faktisk!

[Gjest Jeg vil glemme, men klarer ikke!]

Noen ganger tror jeg bare at en må bestemme seg. En kan bestemme over sin adferd. Et vikltig skritt er å slutte å snakke om det. Det er i hovedsak et spørsmål om å ta et valg.

Det der med å slutte å snakke om det, er nok en vei jeg kan prøve å gå. Og så nevnte noen her manglende tillit til denne personen selv om en har tilgitt. Det passer nok på min situasjon også. Tror kanskje jeg også må jobbe med at en aldri får noen garanti for at ting ikke kan skje igjen.

Takk for svar, alle sammen, skal tenke gjennom det her. Vi har vel alle et eller annet som gnager.

Sov godt!

[Gjest flere synspunkter]

Jeg strever med noe av det samme selv. Min mann banket meg regelrett opp flere ganger, sånn ca 2 ganger i året i 15 år. De siste ti årene har gått bra. Han har søkt hjelp og etterpå er han mye bedre.

Likevel strever jeg med tilliten til han. Jeg prøver hardt å leve her og nå, men i perioder greier jeg ikke dette. Jeg er sikkert også dum som blir i dette forholdet, men jeg har mine grunner til dette.

Det er en bok som heter "lev livet her og nå". Denne har jeg stor utbytte av og leser i perioder der jeg sliter. Nå skal det også sies at min mann er veldig snill med meg nå og jeg tror han har en sykdom som har gjort han veldig humørsyk og ustabil i perioder. Derfor kan jeg kanskje lettere tilgi også.

Uansett så må man vel fokusere på at livet er her og nå. Man kan ikke leve verken i fortiden, eller i framtiden. Det hjelper litt å holde fokus og konsentrasjonen på det som skjer nå. Da ser man kanskje at livet ikke er så verst, tross alt.

Jeg ba en mann regelrett "dra til helvete" en gang og gikk fordi han bare truet med å banke meg - og så meg aldri tilbake!

Han banket neste kvinne han var sammen med så hun brakk kjevebeinet.

Jeg driter hva grunnen er.