Savnet av en datter-igjen...

[nitty-gritty]

Som sagt, jeg skjønner deg veldig godt. Jeg mistenker at jeg hadde følt det på akkurat samme måte selv, om min situasjon var som din

Da jeg fikk nr. 2 var jeg på føden sammen med ei som fikk gutt nr. 3. Hun sa hun var veldig glad i ham, men at hun virkelig hadde håpet på ei jente.

Skjønner ikke at det skal være så galt... De fleste ønsker jo å ha barn av begge kjønn. Noen får det ved å få 2 barn, mens andre må få et helt fotballag før de får det til

Gi deg selv lov til å sørge. Gi deg selv lov til å være trist. Og så kan du jo kanskje være supertante for jentene i slekta

''Gi deg selv lov til å sørge. Gi deg selv lov til å være trist.''

Det har hun jo gjort i tre aar allerede.

[Lillemus]

Nå fikk jeg veldig lyst til å legge ut bilder av barna til et vennepar. Jenta har nøyaktig samme smil som faren, og sønnen er en utrolig kopi av sin mor.

''Nå fikk jeg veldig lyst til å legge ut bilder av barna til et vennepar. Jenta har nøyaktig samme smil som faren, og sønnen er en utrolig kopi av sin mor.''

Her er guttungen veldig lik meg, som altså er mora. ) Han er som å se meg da jeg var barn, synes jeg selv i alle fall. Jentungen ligner egentlig ikke på noen, bare på seg selv. )

[Gjest Hulderen]

''Nå fikk jeg veldig lyst til å legge ut bilder av barna til et vennepar. Jenta har nøyaktig samme smil som faren, og sønnen er en utrolig kopi av sin mor.''

Her er guttungen veldig lik meg, som altså er mora. ) Han er som å se meg da jeg var barn, synes jeg selv i alle fall. Jentungen ligner egentlig ikke på noen, bare på seg selv. )

Det er koselig når man ser igjen slektstrekk i barna. Jeg er normalt ikke så flink til å se sånt hos andre, men noen ganger er det så åpenbart at det ikke er mulig å overse :-)

[Gjest GA]

''Nå fikk jeg veldig lyst til å legge ut bilder av barna til et vennepar. Jenta har nøyaktig samme smil som faren, og sønnen er en utrolig kopi av sin mor.''

Her er guttungen veldig lik meg, som altså er mora. ) Han er som å se meg da jeg var barn, synes jeg selv i alle fall. Jentungen ligner egentlig ikke på noen, bare på seg selv. )

Og hos oss er begge godt blandet. Jeg ser trekk fra begge sider i begge to.

-men de ligner veldig på _hverandre_ Altså en maskulin og en feminin utgave av samme unge hvis du skjønner...

[mariaflyfly]

Klart man kan ønske seg et barn av et bestemt kjønn, på samme måte som man ønsker seg et friskt barn. Og det er naturlig å bli skuffet i det barnet blir født, om det er handicapet eller av "feil" kjønn. Det spesielle her er at trådskriver fortsetter å dvele med det i årevis. Det tror jeg ikke er sunt, hverken for henne eller sønnene.

''Det spesielle her er at trådskriver fortsetter å dvele med det i årevis. Det tror jeg ikke er sunt, hverken for henne eller sønnene.''

Helt enig.

[Gjest jentemora]

Jeg kjenner en mor til to gutter som nok føler det som deg. Hun snakker alltid om det når vi møtes, fordi jeg har to jenter. Det er bare så trist. "Sukk, og stønn" og "alle de fine jenteklærne som finns, og se hvor søt mannen hennes er når han holder en jentebaby, og hun må nok bare forholde seg til jakt og fotball resten av livet og jeg er så heldig og hun vet ikke om de tør å få en til for tenk om det også blir en gutt". Stakkars gutter. Det rare er at hun kler jo ikke dem pent (det finns masse stilig guttetøy, og masse stygt jentetøy for den saks skyld), og det er liksom som om det hadde vært morsommere å sett barnetv sammen med ei jente enn sammen med to flotte gutter? Jeg skjønner det bare ikke, og det blir til at jeg rakker ned på mine jenter bare for å ikke støtte opp under denne "guttehetsen", akker meg over prinsessenykker og drama. Nå er det slik at de ønsker å dra på ferie med oss, og jeg har nesten ikke lyst. Guttene hennes er toppers, men det er ikke hun. Pynt guttene dine med hårgele og fine klær, skryt av dem og klærne deres. Kos deg med baking og fritidsaktiviteter, gjør venninneting med venninner. Ikke gjør dette til en større sak enn det er. (Jeg kunne forøvrig godt tenke meg en gutt hvis vi skulle ha et barn til, det er vel bare naturlig. Men vi vil ikke forsøke på det hvis ikke ei jente er like velkommen)

[Lillemus]

Jeg kjenner en mor til to gutter som nok føler det som deg. Hun snakker alltid om det når vi møtes, fordi jeg har to jenter. Det er bare så trist. "Sukk, og stønn" og "alle de fine jenteklærne som finns, og se hvor søt mannen hennes er når han holder en jentebaby, og hun må nok bare forholde seg til jakt og fotball resten av livet og jeg er så heldig og hun vet ikke om de tør å få en til for tenk om det også blir en gutt". Stakkars gutter. Det rare er at hun kler jo ikke dem pent (det finns masse stilig guttetøy, og masse stygt jentetøy for den saks skyld), og det er liksom som om det hadde vært morsommere å sett barnetv sammen med ei jente enn sammen med to flotte gutter? Jeg skjønner det bare ikke, og det blir til at jeg rakker ned på mine jenter bare for å ikke støtte opp under denne "guttehetsen", akker meg over prinsessenykker og drama. Nå er det slik at de ønsker å dra på ferie med oss, og jeg har nesten ikke lyst. Guttene hennes er toppers, men det er ikke hun. Pynt guttene dine med hårgele og fine klær, skryt av dem og klærne deres. Kos deg med baking og fritidsaktiviteter, gjør venninneting med venninner. Ikke gjør dette til en større sak enn det er. (Jeg kunne forøvrig godt tenke meg en gutt hvis vi skulle ha et barn til, det er vel bare naturlig. Men vi vil ikke forsøke på det hvis ikke ei jente er like velkommen)

Jøjje meg. Kan du si dette til henne slik at hun innser at hun har to flotte gutter som hun kan gjøre like mye flott og gøy sammen med som en datter?

[Gjest boysmum]

Klart man kan ønske seg et barn av et bestemt kjønn, på samme måte som man ønsker seg et friskt barn. Og det er naturlig å bli skuffet i det barnet blir født, om det er handicapet eller av "feil" kjønn. Det spesielle her er at trådskriver fortsetter å dvele med det i årevis. Det tror jeg ikke er sunt, hverken for henne eller sønnene.

Sønnene mine merker ingenting av det jeg føler. Jeg lar jo aldri de høre at jeg sier noe. Jeg har ikke sørget i ett strekk i tre år. Har vel ikke tenkt på det det siste året, men så kom denne episoden i dag.

Etter som minsten er blitt eldre og jeg ser hvilket herlig vesen han er, er jeg så glad for at det ble akkurat han som kom:)

[UlrikkeE]

Fordi han som ble min samboer hadde tre barn fra før, var det ingen stor uenighet om at jeg bare skulle ha ett barn med ham. Jeg hadde heller ingen ønsker om fem barn, samtidig som han godt forsto at jeg ønsket meg et barn som var "mitt"....

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble veldig glad da ultralyden viste at vi ventet ei jente. Jeg visste at det var min "eneste sjanse", enda så dumt det høres ut. Jeg hadde garantert blitt like glad i en sønn, og snuppa er nå 6 år og det er ikke alltid vi har mye til felles i alle situasjoner, men jeg må innrømme at jeg på ingen måte er lei meg for at hun var ei jente

Sambo var strålende fornøyd med at hun var jente, fordi han nå har to av hvert kjønn...

Jeg skjønner deg - men sånn jeg ser det har du to muligheter... Gjøre det som faktisk er mulig for å få ei jente, selvom du ikke er helt komfortabel med det etiske, for å gi deg "ro i sjela" på en måte - eller jobbe med deg selv og være glad for det du har.... Ingen kan fikse det FOR deg, du må bestemme deg, og den bestemmelsen må komme fra innerst inne...

[MHC]

Et viktig tema!

Jeg forstår deg, og synes det er fint at du skriver om det. Tror de færreste tør å dele slike tanker.

Jeg har tre jenter og er veldig glad for det. Har aldri sanet en sønn, men hadde kanskje savnet en datter hvis jeg ikke hadde. Det vet jeg ikke.

Men, jeg er selv en av tre søstre og har en far som alltid har savnet SØNNEN. Dette har han aldri sagt direkte, men mer enn antydet i diverse sammenhenger fra jeg var liten. Forstod det nok først i 10- 12 års alderen. Nå er jeg 43 og har dette i bakhodet til stadighet. Har mye med min far å gjøre gjennom jobb, og ikke så mye ellers. (Han er "alltid" på jobb, så ethvert kaffebesøk blir jobbsamtaler). Mine to søstre har begge fått sønner, noe han synes er veldig stort.

Følelsen av å ikke være bra nok blusset voldsomt opp nå i høst da min mann (som har god kontakt men min far) fortalte at min far angret på en del disponeringer han hadde gjort i forbindelse med jobb/ firma som involverer meg og mine søstre som døtre. Vet at det er tullete å gå rundt å tenke på slikt, men det er mye som har toppet seg siste året, så det skal ikke så mye til før jeg blir helt uttafor.

Vet en ting: ALDRI skal jeg overfor mine døtre uttrykke savnet av en sønn.

PS. Svigermor som har tre sønner mener hun var heldig- for sønner er enklere å oppdra ann døtre....

PS2: En slktning fødte to døtre med svært vanskelige svangerskap. Hennes mann "krevde" en sønn, så hun ble gravid igjen og gråt av glede da det viste seg å være en gutt slik at hun slapp å gå gjennom flere svangerskap. Årets julekort hadde bilde av sønnen- ikke av døtrene....... Lurer på hvordan de kommer til å føle seg når de blir eldre.

[Gjest verdensbestegutter]

Hei,

jeg har tenkt og følt som deg. Jeg har alltid ønsket meg en datter, men har to sønner. Da jeg var gravid med sistemann, var jeg temmelig deppa fordi jeg visste dette var min siste sjanse (vil ikke ha mer enn to barn). I dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet enn de to guttene mine, og min eneste frykt er potensielle svigerdøtre om en 20 års tid.....;-)

De to guttene min er veldig ulike - den ene ligner meg både i utseende og i personlighet (selv om svigermor mente han var prikklik min mann helt til sønn nr to kom - han var virkelig lik sin far!). Min eldste sønn (10 år) elsker alenestunder med meg på kafe og shopping og forteller meg alt han opplever. Han har også tømt sparebøssen før jul for å kjøpe egen julegave til mor!!Min yngste er en koseklump, og begge forguder sin mor og synest til tider sin far er irriterende.... Gutter digger ofte mødre mens døtre blir pappa-jenter!

Jeg har funnet ut at det finnes mye fint og kult til gutter og begge får stadig oppmerksomhet når de har pyntet seg. Min yngste elsker myke pakker og kan beundre seg selv i speilet når han får noe nytt å ha på seg. Jeg tror ikke kjønns-forskjellene er så markante som du vil ha det til. Jeg har følt på sorgen over jenta som aldri kom, men det har forsvunnet (selv om jeg kun er tante til jente). Gutter har morsommere leker (synest jeg), jeg elsker å følge dem på idretts-stevner og så langt har de vært enkle å oppdra! De foreller meg hver dag at de elsker meg - hvem vil vel ikke smelte av slikt! Jeg kan ikke tenke meg at jeg kunne fått et bedre forhold til en datter - MEN jeg frykter at en gang i fremtiden vil en svigerdatter ha mer å si enn en farmor.....(men jeg kan jo forsøke å bli en medgjørlig og hyggelig svigermor som får være med når den tid kommer).

Nyt de fine guttene dine - det fortjener de!

[Gjest boysmum]

Hei,

jeg har tenkt og følt som deg. Jeg har alltid ønsket meg en datter, men har to sønner. Da jeg var gravid med sistemann, var jeg temmelig deppa fordi jeg visste dette var min siste sjanse (vil ikke ha mer enn to barn). I dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet enn de to guttene mine, og min eneste frykt er potensielle svigerdøtre om en 20 års tid.....;-)

De to guttene min er veldig ulike - den ene ligner meg både i utseende og i personlighet (selv om svigermor mente han var prikklik min mann helt til sønn nr to kom - han var virkelig lik sin far!). Min eldste sønn (10 år) elsker alenestunder med meg på kafe og shopping og forteller meg alt han opplever. Han har også tømt sparebøssen før jul for å kjøpe egen julegave til mor!!Min yngste er en koseklump, og begge forguder sin mor og synest til tider sin far er irriterende.... Gutter digger ofte mødre mens døtre blir pappa-jenter!

Jeg har funnet ut at det finnes mye fint og kult til gutter og begge får stadig oppmerksomhet når de har pyntet seg. Min yngste elsker myke pakker og kan beundre seg selv i speilet når han får noe nytt å ha på seg. Jeg tror ikke kjønns-forskjellene er så markante som du vil ha det til. Jeg har følt på sorgen over jenta som aldri kom, men det har forsvunnet (selv om jeg kun er tante til jente). Gutter har morsommere leker (synest jeg), jeg elsker å følge dem på idretts-stevner og så langt har de vært enkle å oppdra! De foreller meg hver dag at de elsker meg - hvem vil vel ikke smelte av slikt! Jeg kan ikke tenke meg at jeg kunne fått et bedre forhold til en datter - MEN jeg frykter at en gang i fremtiden vil en svigerdatter ha mer å si enn en farmor.....(men jeg kan jo forsøke å bli en medgjørlig og hyggelig svigermor som får være med når den tid kommer).

Nyt de fine guttene dine - det fortjener de!

Takk for langt fint svar. Ja, jeg nyter guttene mine:)

[jubalong70]

Klart man kan ønske seg et barn av et bestemt kjønn, på samme måte som man ønsker seg et friskt barn. Og det er naturlig å bli skuffet i det barnet blir født, om det er handicapet eller av "feil" kjønn. Det spesielle her er at trådskriver fortsetter å dvele med det i årevis. Det tror jeg ikke er sunt, hverken for henne eller sønnene.

Nei, men jeg tror at et slikt savn ikke er noe som går over.

Slik jeg leser hovedinnlegget, så er ikke dette noe som tar overhånd - bare nettopp nå som hun igjen skal bli tante til ei jente.

[jubalong70]

''Gi deg selv lov til å sørge. Gi deg selv lov til å være trist.''

Det har hun jo gjort i tre aar allerede.

Slik jeg forstår hovedinnlegget, så er ikke dette en "aktiv sørging" som har pågått for fullt i 3 år. Det er en sorg som ble aktualisert da hun fikk sin 3. sønn, og som hun kjenner stikk av igjen når hun nå skal bli tante til enda ei jente.

[Gjest Pilka]

Jeg har to voksne døtre og har alltid syntes det var greit. I det siste har det forekommet at jeg har savnet en sønn. Kan ikke forklare hvorfor og innerst inne ønsker jeg at mitt første barnebarn blir en gutt. Det har jeg aldri nevnt overfor venner og familie og kommer ikke til å gjøre.

Jeg fikk mange kommentarer om jeg ikke skulle prøve engang til for å få en sønn. Tror ikke det har noe med kjønn å gjøre.

[Gjest boysmum]

Nei, men jeg tror at et slikt savn ikke er noe som går over.

Slik jeg leser hovedinnlegget, så er ikke dette noe som tar overhånd - bare nettopp nå som hun igjen skal bli tante til ei jente.

Det er helt riktig jubalong.

Det har gått lang tid nå uten at jeg har tenkt at jeg savner en datter.

Det var pga at jeg skal bli tante til en jente at dette kom opp igjen.

Jeg håper og tror dette savnet blir enda svakere etter som årene går.

[jubalong70]

Det er helt riktig jubalong.

Det har gått lang tid nå uten at jeg har tenkt at jeg savner en datter.

Det var pga at jeg skal bli tante til en jente at dette kom opp igjen.

Jeg håper og tror dette savnet blir enda svakere etter som årene går.

Det er jeg sikker på at det gjør, men at det kommer til å ligge en sårhet der, det gjør det nok også. Og det er greit

[Gjest Også en mamma]

''Så har vi det med utseende. guttene likner selvfølgelig mest på pappan og det må svigermor presisere hele tiden.''

Det er ingen selvfølge at gutter ligner mest på sin far, og jenter mest på sin mor. Snarere tvert i mot, er min personlige erfaring. Tror du virkelig ikke at svigermoren din ville ha påstått at en sønnedatter lignet mest på dem? Besteforeldre ser alltid etter kjente trekk, og påstår gjerne at barna ligner mest på sin side.

Det stemmer ihvertfall her; eldstemann er lik meg, mens lillesøster er som snytt ut av nesa på sin far Og hun i midten likner mest på svigermor!

Forøvrig skjønner jeg savnet av en jente når man har tre gutter, jeg ville kanskje følt det samme selv. MEN - etter noen års erfaring med begge kjønn må jeg bare si at jeg heller ville hatt tre gutter enn tre jenter..... Storebror er fantastisk enkel å ha med å gjøre, mens jentene er myyyye mer krevende. Og det er visstnok ganske vanlig....

Så vær glad for at du har tre herlige unger, og se ting i et større perspektiv - da blir det lettere å sette pris på det man har, og at man har det godt, tross alt...

[Gjest Marit-Mette ;)]

jeg synes iallefall denne her ligner på farsslekta si...

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6761204

-og denne her på morsslekta:

http://www.kongehuset.no/c27229/seksjonstekst_person/vis.html?tid=27665

Og min datter likner veldig på Ingrid Alexandra, og de er født med bare noen dagers mellomrom

[Lillemus]

Det stemmer ihvertfall her; eldstemann er lik meg, mens lillesøster er som snytt ut av nesa på sin far Og hun i midten likner mest på svigermor!

Forøvrig skjønner jeg savnet av en jente når man har tre gutter, jeg ville kanskje følt det samme selv. MEN - etter noen års erfaring med begge kjønn må jeg bare si at jeg heller ville hatt tre gutter enn tre jenter..... Storebror er fantastisk enkel å ha med å gjøre, mens jentene er myyyye mer krevende. Og det er visstnok ganske vanlig....

Så vær glad for at du har tre herlige unger, og se ting i et større perspektiv - da blir det lettere å sette pris på det man har, og at man har det godt, tross alt...

''Storebror er fantastisk enkel å ha med å gjøre, mens jentene er myyyye mer krevende. Og det er visstnok ganske vanlig....''

Må bare skrive under på det. ) Hadde jentungen vært førstefødt her i huset hadde hun forblitt enebarn tror jeg. Selv om broren ble født med livstruende hjertefeil og en påfølgende 3 år lang sykdomshistorie har han vært peanuts i forhold til henne synes jeg.

Men jeg ville jo aldri byttet bort min skjønne datter selvfølgelig! )