Gruer du deg til dine foreldre dør?

[Gjest godt voksen nå]

.

[Gjest Beaea]

Min far er allerede død. Jeg gruer meg til min mor dør. Da vil jeg være helt alene i verdenen.

[Lillemus]

Nei. En av dem døde for flere år siden og det går helt fint, selvsagt var det trist der og da, men h*n var så syk og det var så grusomt å se at det egentlig var godt da h*n fikk slippe.

Den andre lever i beste velgående, men jeg håper h*n slipper å bli liggende syk på årevis først.

[Gjest Trist å tenke på]

Ja. Fryktelig. Det er kun meg om mine 2 foreldre, det vil bli et fryktelig stort tap.

[Gjest gruer meg ja]

Min far døde etter ett år med kreft, altfor ung, 61 år, jeg var 27.

Min mor er 64 nå og i god helse, men røyker... jeg er så redd for å miste henne, men røyken vil hun ikke gi opp

Mye hjertesykdom i hennes familie....

[margerita1365380476]

Nei dessverre ikke. det blir nok trist og rart, men har veldig liten kontakt med de likevel.

[-ssi]

Ja, men håper det blir lenge til. De er midt i sekstiårene begge to.

[Ferskenblomst]

Begge mine foreldre er døde. Pappa for syv år siden, og min mor i fjor. Begge gangene var jeg forberedt gjennom de siste ukene, men det var vondt. Nå er jeg i slutten av førtiårene, og familiens "overhode". Ingen tanter/onkler, eller andre eldre slektninger. Heldigvis har jeg god kontakt med mine to søsken, og en gigantisk svigerfamilie.

[morsan]

Ja. Faren min er død for mange år siden, og når moren min dør, vil de begge være borte, og barndomshjemmet og den kraftogste linken til barndomsstedet forsvinner.

[Gjest Kayia]

Ja. Min far døde i vår, og selv om han var godt voksen og vel så det kom det som et sjokk på meg. Det høres sikkert rart ut, men jeg har alltid *sagt* at jeg har gamle foreldre uten helt å erkjenne at de snart kommer til dø, og etter pappa døde har jeg tenkt mye mer på mamma som gammel og dødelig. Jeg skulle ønske vi kunne beholdt dem i mange år ennå.

[avidi]

Nei, jeg gjør egnetlig ikke det. Det er tre år siden min far døde ettter lang tids pinefult sykeleie. Det var trist men det er livets gang.

Min mor er nå syk og skrøpelig, hun blir dårligere uke for uke og har sansynligvis ikke lenge igjen. Håper hun ikke blir liggedne og pines men får en smertefri død. Klart det blir leit når hun også faller fra, da blir jeg den eldste i familien.

[Gjest prust]

Ja, jeg gruer meg veldig. De er 71 og 74 år - heldigvis ble i alle fall mormor og farmor hhv 87 og 84 år, så jeg håper vi får beholde dem lenge ennå. Setter veldig pris på dem, og er glad jeg bor nærme dem.

Svigerfar døde for nøyaktig fire år siden, og mannen min tok det svært tungt. Svigermor er snart 70 år, men har dårligere helse enn mine foreldre. Hun bor langt fra oss, og det er trist at vi ikke kan hjelpe henne mer med praktiske ting enn det vi faktisk kan og rekker når vi er på besøk der.

[trollemor;o)]

Min far døde for snart ti år siden, og jeg håper jeg får beholde min mor i mange mange mange mange år enda! Det var fælt da pappa døde.. usigelig trist og vondt og jeg gruer meg til å oppleve det en gang til. Tror ikke det hjelper om vi er 20-30 -40 eller 60, det er like trist og vondt.

[morsan]

Min far døde for snart ti år siden, og jeg håper jeg får beholde min mor i mange mange mange mange år enda! Det var fælt da pappa døde.. usigelig trist og vondt og jeg gruer meg til å oppleve det en gang til. Tror ikke det hjelper om vi er 20-30 -40 eller 60, det er like trist og vondt.

''Tror ikke det hjelper om vi er 20-30 -40 eller 60, det er like trist og vondt.''

Jeg tror også at det er trist å miste en forelder selv om man er "godt voksen" selv, men jeg tenker at alderen på den som dør vil ha stor betydning for hvordan man tar det. Det er forskjell på å miste en som har fått levd livet sitt og det å miste en som dør i alt for ung alder.

Min mors samboer mistet moren sin for noen år siden. Jeg tror han var da 69, og moren var 94-95. Det er klart at både han og søsknene syntes det var trist at de ikke lenger kunne ha henne hos seg, men de var takknemlige over å ha beholdt henne så lenge, og at hun var nokså frisk helt til det siste.

[Gjest Pilka]

I øyeblikket venter jeg på at en venninne dør. Beskjeden kan komme når som helst. Min bror døde for et halvt år siden, bare 45 år gammel. En nær slektning døde rett etter han 20 år gammel og etterlot seg en sønn på to år.

Jeg har en gammel far som jeg har sett bli dårligere og dårligere med hvert år som går. Jeg vet ikke hva slags følelser jeg får når han dør, men lettelse blir en av dem. Samtidig takknemlighet fordi han var en fantastisk far.

Min mor er sliten, men kan få en del gode år hvis ikke det trekker for lenge ut med far. Hun betyr enormt mye for meg, men jeg gruer meg mye mer til å se henne forsvinne på samme måte som far enn å se henne forsvinne ned i graven.

[trollemor;o)]

''Tror ikke det hjelper om vi er 20-30 -40 eller 60, det er like trist og vondt.''

Jeg tror også at det er trist å miste en forelder selv om man er "godt voksen" selv, men jeg tenker at alderen på den som dør vil ha stor betydning for hvordan man tar det. Det er forskjell på å miste en som har fått levd livet sitt og det å miste en som dør i alt for ung alder.

Min mors samboer mistet moren sin for noen år siden. Jeg tror han var da 69, og moren var 94-95. Det er klart at både han og søsknene syntes det var trist at de ikke lenger kunne ha henne hos seg, men de var takknemlige over å ha beholdt henne så lenge, og at hun var nokså frisk helt til det siste.

Ja, da er de så gamle at det er helt naturlig. Jeg skjønner hva du mener. Min mor er 82 og mange tenker at det ville være naturlig at en 82 åring dør. Mamma er sprek og ung til sinns og det ville vært forferdelig om hun døde nå. Usj, blir nesten redd av å skrive dette..

[Mary Poppins]

Jeg orker ikke å tenke på at foreldrene mine kan dø fra meg. Jeg er ekstremt knyttet til dem, og skjønner faktisk ikke hvordan jeg skulle overlevd om de skulle dødd fra meg nå.

[miakami]

mamma døde da jeg var 18, pappa kjente jeg ikke, så han om han dør eller ikke er ganske likegyldig for meg.

[Dorthe]

Mine er døde, men jeg kjenner jeg er misunnelig på faren min som hadde mora si til han var 74 år.

Klart det er fælt å miste foreldre, det er jo det nærmeste man har bortsett fra ungene og for de fleste de eneste man virkelig kan stole på i en nødsituasjon. Så det er vondt å stå igjen alene å være eldste generasjon

[Katt-ja]

Jeg orker ikke å tenke på at foreldrene mine kan dø fra meg. Jeg er ekstremt knyttet til dem, og skjønner faktisk ikke hvordan jeg skulle overlevd om de skulle dødd fra meg nå.

'' Jeg er ekstremt knyttet til dem, og skjønner faktisk ikke hvordan jeg skulle overlevd om de skulle dødd fra meg nå.''

Jeg følte slik da jeg var yngre husker jeg - men etter jeg fikk barn selv flyttet fokuset seg. Jeg synes jo det er trist at foreldrene mine skal dø/er død (en av hver...) - men det er ikke så traumatisk som jeg følte før...