Ville du trent med legen din?

[Gjest dilemma]

Vi er en jentegjeng som trener på en skole en dag i uka.

I dag ble jeg litt paff, for da kom legen min.

Det var ei av jentene som hadde tatt med seg henne da vi trengte flere på treninga.

Jeg har kun vært hos denne legen i 1,5 år.

Sist gang jeg så henne var for et år siden da hun satte inn spiral på meg.

Hun har også hjulpet meg med å søke midlertidig uføretrygd.

Jeg snakket ikke med henne. Det kan jo være at hun ikke kjenner meg igjen eller later som det.

Jeg vil helst ikke slutte på denne treninga siden det er så gøy der, men må jeg vurdere å bytte lege.

Hadde egentlig tenkt å bestille time hos henne snart for å få henvisning til psykolog pga mye depresjon. Dette vil jeg ikke nå.

Hva hadde dere gjort?

[Sør]

Det kommer som en overraskelse for enkelte, men leger er faktisk normale mennesker de også!

;-)

Hva hvis det var din frisør, advokat, elektriker, psykolog, osv?

Med vennlig hilsen

[Gjest dilemma]

Det kommer som en overraskelse for enkelte, men leger er faktisk normale mennesker de også!

;-)

Hva hvis det var din frisør, advokat, elektriker, psykolog, osv?

Med vennlig hilsen

Frisøren min trener jeg med. En psykolog ville jeg ikke trent med.

Jeg synes det er ubehagelig at hun har sett mitt aller innerste, for å si det slik;)

Vet hun er normal, men det føles likevel ikke riktig.

[bustebeisa]

Der jeg bodde før, valgte jeg fastlege litt ut fra rykte, litt fra alder og litt ut fra opplevelser på hans legekontor. (en grundig lege som tok pasientene på alvor)

Tingen med ham, var at vi noen år tidligere hadde jobbet sammen. Vi hadde hatt sommerjobb som svømmeinstruktører hvor vi dro rundt til forskjellige vann og underviste barn der.

I tillegg var han gift med søstra til ei venninne av meg. Han hadde også et funkjsonshemmet barn som gikk i paralellklassen til niesa mi, som hadde samme funkjsonshemming som ungen hans. Og som avlaster for henne, møttes vi i en del sammenhenger.

Men... jeg hadde aldri noen problem med å treffe ham. Verken i det private, eller når jeg måtte oppsøke ham på legekontoret.

Jobb er jobb, privat er privat.

[Gjest sikkert ikke lett det der]

Frisøren min trener jeg med. En psykolog ville jeg ikke trent med.

Jeg synes det er ubehagelig at hun har sett mitt aller innerste, for å si det slik;)

Vet hun er normal, men det føles likevel ikke riktig.

Hadde vurdert å skifte fastlege. Eller å fryse henne ut. Hehe, neida.

[Gjest Elextra]

''Jeg snakket ikke med henne. Det kan jo være at hun ikke kjenner meg igjen eller later som det. ''

Leger har gjerne et prinsipp om ikke å hilse først når de treffer pasienter utenom legekontoret.

Selv kunne jeg godt trent med legen min, men har et uproblematisk og litt distansert forhold til henne. Hadde jeg vært mye hos legen eller på noen måte følt at legen visste mer om meg enn jeg var komfortabel med, ville jeg kanskje ikke likt det.

[Liliaceae]

Hmmm...skjønner at det kan være ubehagelig...

Jeg byttet selv lege da jeg fant ut at vedkommende var far til en i barnehagen. Syntes rett og slett det var litt "kleint" å treffe han i sosiale tilstelninger i barnehagen, samt at barnet mitt lekte med hans barn og vi kom i kontakt med hverandre der...

Fortsett å gå på treningen som du har glede av!

Om du skal bytte eller ikke, må du bare vurdere for/imot..

[Gjest dilemma]

''Jeg snakket ikke med henne. Det kan jo være at hun ikke kjenner meg igjen eller later som det. ''

Leger har gjerne et prinsipp om ikke å hilse først når de treffer pasienter utenom legekontoret.

Selv kunne jeg godt trent med legen min, men har et uproblematisk og litt distansert forhold til henne. Hadde jeg vært mye hos legen eller på noen måte følt at legen visste mer om meg enn jeg var komfortabel med, ville jeg kanskje ikke likt det.

Var det derfor hun latet som hun ikke kjente meg. Jeg tenkte det var dumt å håndhilse og presentere seg når hun visste hvem jeg var. Hun hilste på de andre hun ikke kjente.

[-ssi]

På små steder har man ikke alltid noe valg. Gubben spiller på samme oldboyslag som fastlegen vår (kun en lege og et fotball-lag her). Jeg går på aerobic sammen med turnuskandidaten. Plager meg ikke noe særlig, er hos legen ca. hvert tiende år for å få legeattest til lastebil-lappen (typisk turnuskandidat-jobb, tydeligvis).

[Gjest Elextra]

Var det derfor hun latet som hun ikke kjente meg. Jeg tenkte det var dumt å håndhilse og presentere seg når hun visste hvem jeg var. Hun hilste på de andre hun ikke kjente.

Ja, det var nok derfor. Har legevinninner som har fortalt om lignende situasjoner, og da avventer de om den andre hilser først. Hensynet (generelt) er selvfølgelig pasientens beste.

[Lillemus]

Det hadde ikke gjort meg en døyt. ) Ikke annet enn at jeg synes legen min er så kjekk at jeg sannsynligvis ikke hadde klart å konsentrere meg om treningen! ;o)

[Gjest Tatjana]

Jeg bor på et veldig lite sted, der fastlegen min også er forelder til et av mine barns beste venner (ble det forståelig i det hele tatt?). Vi treffes derfor jevnlig, både på foreldremøter i skolen og hjemme hos hverandre når mitt barn skal besøke dem eller deres barn skal besøke oss. Da er det også naturlig at vi inviterer hverandre inn på en kopp kaffe eller noe. Jeg synes ikke dette er ubehagelig eller rart på noen måte.

[Gjest annlovinda]

Det hadde ikke gjort meg en døyt. ) Ikke annet enn at jeg synes legen min er så kjekk at jeg sannsynligvis ikke hadde klart å konsentrere meg om treningen! ;o)

Hehe - som jeg skulle sagt det selv

[ekte nick]

Det kommer som en overraskelse for enkelte, men leger er faktisk normale mennesker de også!

;-)

Hva hvis det var din frisør, advokat, elektriker, psykolog, osv?

Med vennlig hilsen

I en slik sammenheng er det stor forskjell fra en frisør/elektriker, versus en psykolog eller lege.

[Gjest Liza i London]

Det kommer som en overraskelse for enkelte, men leger er faktisk normale mennesker de også!

;-)

Hva hvis det var din frisør, advokat, elektriker, psykolog, osv?

Med vennlig hilsen

Er du helt sikker??

[Sør]

Er du helt sikker??

Liza! :-)

Godt nyttår til deg!

''Er du helt sikker??''

Vel, det er et par stykker jeg mistenker er unntak, men nesten alle legene jeg har truffet er faktisk ganske hyggelige!

Med vennlig hilsen

[Sør]

I en slik sammenheng er det stor forskjell fra en frisør/elektriker, versus en psykolog eller lege.

Vel, det kan være forskjeller, men neppe slik at man ikke kan være i samme hall/rom som dem.

Med vennlig hilsen

[trollemor;o)]

Om du bor på et lite sted er dette nesten uungåelig..

[Angustia]

Var det derfor hun latet som hun ikke kjente meg. Jeg tenkte det var dumt å håndhilse og presentere seg når hun visste hvem jeg var. Hun hilste på de andre hun ikke kjente.

Jeg støtter de andre som påpeker at det er forskjell på jobb og privatliv, sjøl for fagfolk av ymse slag. Dessuten er det på mindre steder nesten umulig å unngå disse problemstillingene; begge parter må skille rollene og forholde seg deretter.

''Var det derfor hun latet som hun ikke kjente meg. Jeg tenkte det var dumt å håndhilse og presentere seg når hun visste hvem jeg var. Hun hilste på de andre hun ikke kjente.''

Det er i hvert fall retningslinjer ift dette i offentlig virksomhet i de tilfellene der det kan assosieres noe med bekjentskapet som kan være vrient og ikke av personlig art; f.eks helsevesen, hjelpemiddelsentral, familiekontor, gjeldsrådgiver, bostøttekontor, NAV, psykiatritjeneste, barnevern, BUP, PUT, PPT, o.l. Altså: Pasient / bruker hilser først.

Tren og vær glad, legen din er ikke på jobb :-)

[Nikki]

Var det derfor hun latet som hun ikke kjente meg. Jeg tenkte det var dumt å håndhilse og presentere seg når hun visste hvem jeg var. Hun hilste på de andre hun ikke kjente.

Jeg jobber som advokat og hilser aldri på klienter jeg møter på gata med mindre de hilser på meg først. Det kan jo hende de er sammen med noen som ikke vet at de har kontakt med advokat. Det vil derfor være brudd på taushetsplikten dersom jeg hilser først.