Gå til innhold

Psykopatiske trekk


Anbefalte innlegg

Gjest nedpsyket
Skrevet

Veninna mi og nærmeste nabo påstår at mannen min har psykopatiske trekk. Grunnen til utsagnet er hvordan hun har sett han har oppført seg mot meg i alle år. Men utad er han er veldig koselig mann. Hyggelig og blid. Har heller ikke vært særlig ufin mot ungene, bortsett fra oppførselen de har sett han har hatt mot moren deres. Det er ikke vold. Men nedpsyking og det å tie meg ihjel uten at jeg vet hva jeg har gjort galt. Det er altså meg som har fått det. Kan han da ha psykopatiske trekk, når han fremstår som blid og hyggelig mot andre.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

''Kan han da ha psykopatiske trekk, når han fremstår som blid og hyggelig mot andre.''

Det er vel nettopp det som kjennetegner en psykopat? At han er storsjarmøren selv utad, men hjemme oppfører seg som du beskriver.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Svaret på ditt spøresmål er et klart "Ja, han kan ha psykopatiske trekk".

Psykopater har ofte sjarmerende egenskaper utad og i situasjoner hvor de ikke møter motstand.

Gjest flere synspunkter
Skrevet

Det er ofte gjennom andres reaksjoner man kan se klarere hva man selv har sunket gradvis inn i.

Gjest psykotrekk
Skrevet

Svaret på ditt spøresmål er et klart "Ja, han kan ha psykopatiske trekk".

Psykopater har ofte sjarmerende egenskaper utad og i situasjoner hvor de ikke møter motstand.

Er det mulig å bli kvitt disse trekkene?

Gjest nedpsyket
Skrevet

Svaret på ditt spøresmål er et klart "Ja, han kan ha psykopatiske trekk".

Psykopater har ofte sjarmerende egenskaper utad og i situasjoner hvor de ikke møter motstand.

Kan ssri hjelpe en med psykopatiske trekk.? Han er snillere i de periodene han bruker dem. Men også mere likegyldig. Nå har han et forhold på si, som han tror jeg ikke vet om. Og jeg har synket så lavt at jeg godtar det. Går på nåler, og vil ikke kontrontere det med han.Da blir han sint. Håper det går over. Noe i meg bil vekk herifra, resten av meg er redd ensomheten. Jfr tidligere innlegg en for mye.

Skrevet

Det du skriver lengre ned i tråden underbygger dine venners påstand om at mannen din har psykopatiske trekk.

Har venninna og naboen din sagt noe om hva du burde gjøre?

mvh

Skrevet

Kan ssri hjelpe en med psykopatiske trekk.? Han er snillere i de periodene han bruker dem. Men også mere likegyldig. Nå har han et forhold på si, som han tror jeg ikke vet om. Og jeg har synket så lavt at jeg godtar det. Går på nåler, og vil ikke kontrontere det med han.Da blir han sint. Håper det går over. Noe i meg bil vekk herifra, resten av meg er redd ensomheten. Jfr tidligere innlegg en for mye.

''Nå har han et forhold på si, som han tror jeg ikke vet om. Og jeg har synket så lavt at jeg godtar det. Går på nåler, og vil ikke kontrontere det med han.Da blir han sint. Håper det går over. Noe i meg bil vekk herifra, resten av meg er redd ensomheten.''

Du beskriver her er veldig destruktivt forhold. Tror du det er realistisk at du kan gjennvinne selvtillit og selvrespekt om du blir værende?

Tror du en periode med midlertidig ensomhet kan være en pris verdt å betale for å komme deg ut av dette? Hvor ensom er du i den situasjonen du lever i nå?

mvh

Gjest nedpsyket
Skrevet

''Nå har han et forhold på si, som han tror jeg ikke vet om. Og jeg har synket så lavt at jeg godtar det. Går på nåler, og vil ikke kontrontere det med han.Da blir han sint. Håper det går over. Noe i meg bil vekk herifra, resten av meg er redd ensomheten.''

Du beskriver her er veldig destruktivt forhold. Tror du det er realistisk at du kan gjennvinne selvtillit og selvrespekt om du blir værende?

Tror du en periode med midlertidig ensomhet kan være en pris verdt å betale for å komme deg ut av dette? Hvor ensom er du i den situasjonen du lever i nå?

mvh

Forholdet er helt destruktivt. Grunnen til at jeg fortsatt er her er for det første sønnen min, og for det andre redselen for ensomhet, og så et ørlite håp om at han kan forandre seg. Jeg er så familiær. Forholdet har gått hatt gode og dårlige perioder i 24 år.Mest destruktivt. Men jeg tror ikke det har vært utroskap før. Og jeg vet at skiller vi lag, kommer han også til å vise sin sjarmerende side ovenfor meg. Det er hverdagsmennesket meg han behandler respektløst. Og det gjør at jeg bare vil huske de gode sidene. Og vi må jo treffes. Når vi har barn sammen.

Skrevet

Forholdet er helt destruktivt. Grunnen til at jeg fortsatt er her er for det første sønnen min, og for det andre redselen for ensomhet, og så et ørlite håp om at han kan forandre seg. Jeg er så familiær. Forholdet har gått hatt gode og dårlige perioder i 24 år.Mest destruktivt. Men jeg tror ikke det har vært utroskap før. Og jeg vet at skiller vi lag, kommer han også til å vise sin sjarmerende side ovenfor meg. Det er hverdagsmennesket meg han behandler respektløst. Og det gjør at jeg bare vil huske de gode sidene. Og vi må jo treffes. Når vi har barn sammen.

''Forholdet er helt destruktivt. Grunnen til at jeg fortsatt er her er for det første sønnen min, og for det andre redselen for ensomhet, og så et ørlite håp om at han kan forandre seg.''

På hvilken måte tror du det er bedre for din sønn å erfare et forhold der far driver psykisk terror av mor og der mor som en følge går mer og mer i stykker og blir en skygge av seg selv? Om det er sønnen din du tenker på, burde du i aller høyeste grad bryte.

Redselen for ensomhet er forståelig og ikke helt ubegrunnet. Men det virker som du tror ensomheten blir en varig tilstand. Det er i så fall bare et resultat av den ødeleggende prosessen du har vært gjennom i en årrekke.

Min erfaring er at de som velger å bryte ut av destruktive forhold og som har is i magen til å ikke kaste seg rett ut i et nytt (destruktivt) forhold, blomster opp og trives. De bygger opp selvtillit og evne til sunne relasjoner og grenser. Selvsagt kommer det ikke over natten. Og selvsagt må det kjempes for.

'Jeg er så familiær. Forholdet har gått hatt gode og dårlige perioder i 24 år.Mest destruktivt. Men jeg tror ikke det har vært utroskap før.''

Du kommer ikke til å miste de verdiene du setter høyest ved å bryte ut av et destruktivt forhold. Tvert imot. Du gir deg selv muligheten til å glede deg over disse på en helt ny måte.

''Og jeg vet at skiller vi lag, kommer han også til å vise sin sjarmerende side ovenfor meg. Det er hverdagsmennesket meg han behandler respektløst. Og det gjør at jeg bare vil huske de gode sidene. Og vi må jo treffes. Når vi har barn sammen.''

Han har altså klart å bryte deg så mye ned at du ser det som helt umulig både å bryte med ham og klare deg uten ham. Du tror ikke en gang at du klarer å avsløre sjarmoffensiven han setter inn for å beholde makten på ham.

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt om du tenker og føler slike etter 24 år med nedpsyking. Selvfølgelig er det ikke sant. Selvfølgelig får du det bedre om du ikke deler hverdag med en person med psykopatiske trekk som systematisk river ned din selvtillit og selvverd.

Om du velger å bryte med ham, vil det nok være lurt at du planlegger dette grundig og sørger for at du har et godt nettverk rundt deg. Du vil kunne ha nytte av proffesjonell hjelp for å rydde opp i tanker og følelser, slik at du etter hvert kan stå støtt.

Virker som du har en venninne og nabo som ser hva som skjer. Kan hende er du så innsyltet i denne mølja at de ser en del ting bedre enn deg.

mvh

Gjest nedpsyket
Skrevet

''Forholdet er helt destruktivt. Grunnen til at jeg fortsatt er her er for det første sønnen min, og for det andre redselen for ensomhet, og så et ørlite håp om at han kan forandre seg.''

På hvilken måte tror du det er bedre for din sønn å erfare et forhold der far driver psykisk terror av mor og der mor som en følge går mer og mer i stykker og blir en skygge av seg selv? Om det er sønnen din du tenker på, burde du i aller høyeste grad bryte.

Redselen for ensomhet er forståelig og ikke helt ubegrunnet. Men det virker som du tror ensomheten blir en varig tilstand. Det er i så fall bare et resultat av den ødeleggende prosessen du har vært gjennom i en årrekke.

Min erfaring er at de som velger å bryte ut av destruktive forhold og som har is i magen til å ikke kaste seg rett ut i et nytt (destruktivt) forhold, blomster opp og trives. De bygger opp selvtillit og evne til sunne relasjoner og grenser. Selvsagt kommer det ikke over natten. Og selvsagt må det kjempes for.

'Jeg er så familiær. Forholdet har gått hatt gode og dårlige perioder i 24 år.Mest destruktivt. Men jeg tror ikke det har vært utroskap før.''

Du kommer ikke til å miste de verdiene du setter høyest ved å bryte ut av et destruktivt forhold. Tvert imot. Du gir deg selv muligheten til å glede deg over disse på en helt ny måte.

''Og jeg vet at skiller vi lag, kommer han også til å vise sin sjarmerende side ovenfor meg. Det er hverdagsmennesket meg han behandler respektløst. Og det gjør at jeg bare vil huske de gode sidene. Og vi må jo treffes. Når vi har barn sammen.''

Han har altså klart å bryte deg så mye ned at du ser det som helt umulig både å bryte med ham og klare deg uten ham. Du tror ikke en gang at du klarer å avsløre sjarmoffensiven han setter inn for å beholde makten på ham.

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt om du tenker og føler slike etter 24 år med nedpsyking. Selvfølgelig er det ikke sant. Selvfølgelig får du det bedre om du ikke deler hverdag med en person med psykopatiske trekk som systematisk river ned din selvtillit og selvverd.

Om du velger å bryte med ham, vil det nok være lurt at du planlegger dette grundig og sørger for at du har et godt nettverk rundt deg. Du vil kunne ha nytte av proffesjonell hjelp for å rydde opp i tanker og følelser, slik at du etter hvert kan stå støtt.

Virker som du har en venninne og nabo som ser hva som skjer. Kan hende er du så innsyltet i denne mølja at de ser en del ting bedre enn deg.

mvh

Ja du har rett. Men det har vært gode tider og. Det verste er utroskapen synes jeg. Jeg er vandt til at han er sur mot meg, blid mot andre. Også har vi jo selvsagt hatt gode stunder og. Og dem lever jeg på. Han har en veldig sterk persolighet, så et smil og en klem er liksom stort for meg. En selvfølge for andre.

Skrevet

Ja du har rett. Men det har vært gode tider og. Det verste er utroskapen synes jeg. Jeg er vandt til at han er sur mot meg, blid mot andre. Også har vi jo selvsagt hatt gode stunder og. Og dem lever jeg på. Han har en veldig sterk persolighet, så et smil og en klem er liksom stort for meg. En selvfølge for andre.

''Men det har vært gode tider og. Det verste er utroskapen synes jeg.''

Gift kan smake herlig. Svindlere kan opptre som de mest ærlige og troverdige mennesker. Men det er sluttsummen som teller. Sluttsummen er åpenbar.

''Jeg er vandt til at han er sur mot meg, blid mot andre. Også har vi jo selvsagt hatt gode stunder og. Og dem lever jeg på. Han har en veldig sterk persolighet, så et smil og en klem er liksom stort for meg. En selvfølge for andre.''

Han har gjort deg til en krumbøyd tigger. Og du har akseptert rollen. Likefullt kan du velge et mye bedre liv for både deg selv og ditt/dine barn. Det blir mye å overvinne og mange tøffe tak. Men du verden hvor mye bedre både du og barnet/barna vil få det etter hvert.

Å forbli i dette forholdet bygger på tilsvarende logikk som å ikke gå til tannlegen med tannverk fordi det kan gjøre vondt og virke skremmende.

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...