Problemet føler jeg er meg.

[rosamentos]

Jeg er ei jente på over 18 år. Jeg bor nå i en leilighet med en samboer, men livet mitt er ikke enkelt. Hvordan startet alle problemene? Når jeg gikk i 5-6 klasse begynte folk i klassen å kalle meg fet, og det var på grunn av at jeg begynte å få former. Jeg tok det ikke innover meg før jeg begynte i 7 klasse, men jeg hadde mitt første utfall med å skulle ta mitt liv i 6 klasse. I 8 klasse ble ikke ting enklere.. En lærer som mobbet meg og andre elever, bestemor (som bodde kort tid unna meg) døde, min far (som er i mot alkohol) tok kvelertak på meg. Min mor nektet for det som hadde skjedd. Jeg prøvde å få hjelp, barnevernet gikk i fra meg. BUP stilte opp men visste/vet ikke hva de skal gjøre for å hjelpe. Etter og halvveis bo hos min daværende kjæreste i håp om å få i meg søvn og litt mat, men som etter en god stund tok slutt. Også videre til en narkoman som viste meg veien til en ny verden der jeg slapp å tenke (men har gitt meg med det nå). Jeg så hvor skadelig det var og jeg ble redd han etter en voldsopplevelse. I etterkant av alt som har skjedd i mitt liv driver jeg med andre ting: selvskading, spiseproblemer, søvnproblemer, angst for folk, konsentrasjonsvansker, overfølsom og kan lett bli sint for små ting. Etter jeg har fått følelsen av og ikke bli tatt på alvor pga rekke innleggelser på akuttposter så har jeg gitt opp å få hjelp. - FØRSTE GANG: var inne og ble skrevet ut etter 1 og en halv dag, og på hvert møte jeg hadde med de nevnte de at jeg flørta med en annen som var inne. (VI BEGGE HADDE KJÆRESTER) - ANDRE GANG: De sa de skulle hjelpe meg, men sendte meg ut igjen uten noe hjelp. De mente BUP var støtte nok for meg selvom de ikke visste/vet hva de skal gjøre med meg. - TREDJE GANG: Akkurat det samme som andre gang. - FJERDE GANG: De skreiv meg inn på feil sted så jeg måtte bytte. Jeg dro da dagen etter til det rette sted og der hadde jeg bare en samtale om hvorfor jeg var inne, og ikke noe mer prat den dagen. FØR jeg da våkner 2 timer etter blodprøven neste morgen med at overlegen sitter på mitt rom og sier: "Nå skal vi begynne å planlegge utskrivelse" og hun mente jeg ikke hadde noen ting der og gjøre siden jeg ikke var "gal eller sinnsyk". JEG BLE SENDT UT IGJEN! Nå i dag: - Jeg sliter med å finne ut hvorfor jeg lever og hva meningen er med livet. (Jeg orker heller ikke å leve egentlig) - Jeg er en selvskader - Jeg eier ikke konsentrasjon - Jeg må ha kontroll på min vekt og at jeg ikke spiser mye - Jeg blir sliten og lei, så jeg blir sur og sint SOM da går utover til forholdet - Jeg har mangel på kjærlighet (føler jeg) BUP sa høst 2011 at en av diagnosene de ga meg var: BIPOLAR AFFEKTIV LIDELSE Min nærmeste pårørende er med til legen etter en beskrymingsmelding fra helserådgiver om at hun var redd for meg.. Min nærmeste pårørende snakker da ut om medisiner for akkurat bipolar, men det vi får høre da er: (min nye lege, som jeg fikk oktober 2011) sa jeg hadde: EMOSJONELL PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE. - Og det vil da si at jeg ikke skal ha medisiner. Var ingen medisiner for den diagnosen. Til slutt: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, jeg er svært lei og lei meg. Jeg er lei av å ikke få gjort noen ting. JEG TRENGER HJELP! JEG BER OM HJELP! Men jeg får det ikke.. SÅ DA SPØR JEG DEG OM RÅD!

[Olav Femte]

Det var mye på en gang gitt...

Hvis du har mulighet - flytt - til en hybel.

[Gjest kritisk31]

Det var mye på en gang gitt...

Hvis du har mulighet - flytt - til en hybel.

Hun har jo samboer!

Er det riktig at du i pille- og alkoholrus skal sitte å gi råd til folk med alvorlige problemer?

[Gjest sosialarbeider :---)]

Det var mange sterke og vonde opplevelser og en får et vondt innblikk i en sår og utrygg verden. Var det omsorg og trygghet du ville ha, men ikke fikk? Får den følelsen av innlegget ditt. Om du kan finne dette i deg selv, hos samboer, familie, venner eller andre er noe du kanskje kjenner best til selv. Er det noen du kan gjenopprette kontakten med som har vært positive for deg før?

Har du noen å snakke med om disse tingene og hvordan du skal komme deg framover? Har du fått tatt noen utdannelse eller kommet deg i jobb? Hvis ikke, så kan jo dette være viktig å ta tak i. Det går an å få til et samarbeid mellom helsevesenet, skolesystemet og NAV for eksempel. Eventuell annen meningsfull aktivitet som du liker der du blir satt pris på.

Ikke sikkert du egentlig var ute etter noen råd, så beklager å komme med dette så raskt - men mestring og litt fokus utenfor deg selv kan kanskje få deg framover.

Er ikke sikkert at diagnosene ikke stemmer, at det handler om omsorgssvikt og ei jente som ikke fikk det hun trengte for å utvikle seg naturlig. Hva vet jeg? Men det du kan gjøre er å prøve å gjøre noe med det, snu trenden - ikke la det negative som er heftet ved deg bli en del av deg. Ikke gli nedover en elv av negativtet, stiv som en tømmerstokk - men heller padle som faen litt motstrøms! For deg selv! :-)

[Gjest Optimistisk13]

Hun har jo samboer!

Er det riktig at du i pille- og alkoholrus skal sitte å gi råd til folk med alvorlige problemer?

"Av fulle folk får man høre sannheten!"

[rosamentos]

Det var mange sterke og vonde opplevelser og en får et vondt innblikk i en sår og utrygg verden. Var det omsorg og trygghet du ville ha, men ikke fikk? Får den følelsen av innlegget ditt. Om du kan finne dette i deg selv, hos samboer, familie, venner eller andre er noe du kanskje kjenner best til selv. Er det noen du kan gjenopprette kontakten med som har vært positive for deg før?

Har du noen å snakke med om disse tingene og hvordan du skal komme deg framover? Har du fått tatt noen utdannelse eller kommet deg i jobb? Hvis ikke, så kan jo dette være viktig å ta tak i. Det går an å få til et samarbeid mellom helsevesenet, skolesystemet og NAV for eksempel. Eventuell annen meningsfull aktivitet som du liker der du blir satt pris på.

Ikke sikkert du egentlig var ute etter noen råd, så beklager å komme med dette så raskt - men mestring og litt fokus utenfor deg selv kan kanskje få deg framover.

Er ikke sikkert at diagnosene ikke stemmer, at det handler om omsorgssvikt og ei jente som ikke fikk det hun trengte for å utvikle seg naturlig. Hva vet jeg? Men det du kan gjøre er å prøve å gjøre noe med det, snu trenden - ikke la det negative som er heftet ved deg bli en del av deg. Ikke gli nedover en elv av negativtet, stiv som en tømmerstokk - men heller padle som faen litt motstrøms! For deg selv! :-)

Det er ikke så enkelt å padle oppover igjen når jeg ikke får noe hjelp og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg .

[Gjest sosialarbeider :---)]

''Det er ikke så enkelt å padle oppover igjen når jeg ikke får noe hjelp og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg ''

Du skriver at du i oktober 2011 hadde kontakt med både BUP og en ny fastlege. Hva ble avtalt da? Enten fastlege, BUP, kommunen eller DPS skal vel gi deg et tilbud eller har tilbudt deg noe? Har du takket nei, kanskje? Ikke møtt opp?

Hva slags hjelp mener du helsevesenet skal gi deg? Innleggelse? Hva skal være hensikten med det? Tror du det vil hjelpe deg?

Det kan jo være nyttig at du stiller spørsmålene til de som du har rundt deg og få en dialog om hva du har behov for. Det er nok ikke så lett for ukjente på nettet å gi deg de rette svar. Men kan jo være NHD svarer deg.