NHD- Reagerer jeg feil?

[Gjest må rotfylle]

Reagerer jeg feil? Sliter psykisk og har tannlegeskrekk...

Nå har jeg funnet ut at je trives best hos tannleger som "ikke tar hensyn" til min skrekk, men er rolig og gjør jobben sin..

Orker ikke flere tannleger som skal prate så veldig om min fobi o ta så veldig med hensyn... Dyrt blir det også...

[laban]

Uten å være fagperson, tror jeg ikke det finnes noen "riktig" eller "feil" måte å reagere på i slike tilfeller.

For mange - uansett hva de ellers måtte ha av fysiske eller psykiske lidelser - opphører rasjonaliteten ved inngangen til tannlegekontoret. Så hvis du har funnet ut hva som funker for deg, er det bare å holde fast ved det.

Det er forøvrig ikke noe rart ved at man helst ikke vil ha ekstre mye fokus på sine "særegenheter" i situasjoner der de ikke er er hovedpoenget. Jeg oppfatter det som helt normalt. Tannlegen er jo ikke terapeuten din.

Jeg har ingen erfaringer med verken rotfylling eller tannlegeskrekk, men ønsker deg lykke til.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, du reagerer rett og hensiktsmessig.

[Gjest tannleger er noe av det verste]

Jeg hadde aldri greid å være hos en tannlege som skulle grave opp hele livshistorien min. Vil han skal vite jeg har tannlegeskrekk og "that`s it". Det samme gjelder gynekologer og leger forøvrig.

[Gjest Mr. Remlow]

Hei.

Enig med deg. Har tannlegeskrekk selv.

Jeg tar alltid et par Stesolid (beroligende) før tannlegetimen.

Men jeg er enig med deg i at det beste er at tannlegen er rolig og bare gjør jobben sin. Har man sagt på forhånd at man har tannlegeskrekk tar tannlegen litt hensyn uansett, uten å måtte gjøre noe stort nummer ut av det.

[Gjest må rotfylle]

Hei.

Enig med deg. Har tannlegeskrekk selv.

Jeg tar alltid et par Stesolid (beroligende) før tannlegetimen.

Men jeg er enig med deg i at det beste er at tannlegen er rolig og bare gjør jobben sin. Har man sagt på forhånd at man har tannlegeskrekk tar tannlegen litt hensyn uansett, uten å måtte gjøre noe stort nummer ut av det.

Godt å høre at jeg ikke er alene om det.

:-)

[Gjest må rotfylle]

Jeg hadde aldri greid å være hos en tannlege som skulle grave opp hele livshistorien min. Vil han skal vite jeg har tannlegeskrekk og "that`s it". Det samme gjelder gynekologer og leger forøvrig.

Ja slik har jeg og det.

[Gjest må rotfylle]

Nei, du reagerer rett og hensiktsmessig.

Nå ble jeg beroliget :-)

[Gjest flere synspunkter]

Noe må man bare "gjøre". Da er det deilig med tanneger/leger som bare rolig gjør jobben sin og ikke prater så mye for å "berolige". Det virker bare mot sin hensikt.

Men i det man "begynner", er det ikke ille i det hele tatt. Og følelsen etter at man har gjort det er ubeskrivelig deilig.

Jeg bør nok selv bestille time nå, for jeg har avlyst innkallingstime to år på rad pga av irrasjonell frykt. Det har i virkeligheten aldri gjort vondt noensinne- ikke en gang å reparere et stort hull.

[Gjest må rotfylle]

Uten å være fagperson, tror jeg ikke det finnes noen "riktig" eller "feil" måte å reagere på i slike tilfeller.

For mange - uansett hva de ellers måtte ha av fysiske eller psykiske lidelser - opphører rasjonaliteten ved inngangen til tannlegekontoret. Så hvis du har funnet ut hva som funker for deg, er det bare å holde fast ved det.

Det er forøvrig ikke noe rart ved at man helst ikke vil ha ekstre mye fokus på sine "særegenheter" i situasjoner der de ikke er er hovedpoenget. Jeg oppfatter det som helt normalt. Tannlegen er jo ikke terapeuten din.

Jeg har ingen erfaringer med verken rotfylling eller tannlegeskrekk, men ønsker deg lykke til.

Takk for svar :-)

[Gjest må rotfylle]

Noe må man bare "gjøre". Da er det deilig med tanneger/leger som bare rolig gjør jobben sin og ikke prater så mye for å "berolige". Det virker bare mot sin hensikt.

Men i det man "begynner", er det ikke ille i det hele tatt. Og følelsen etter at man har gjort det er ubeskrivelig deilig.

Jeg bør nok selv bestille time nå, for jeg har avlyst innkallingstime to år på rad pga av irrasjonell frykt. Det har i virkeligheten aldri gjort vondt noensinne- ikke en gang å reparere et stort hull.

Jeg blir rett og slett litt lykkelig når jeg har møtt frykten og er ferdig med en tannlegetime.

Håper det ordner seg med tannlegetime for deg også :-)

[Gjest flere synspunkter]

Jeg blir rett og slett litt lykkelig når jeg har møtt frykten og er ferdig med en tannlegetime.

Håper det ordner seg med tannlegetime for deg også :-)

Ja, vi har samme erfaring.

Det er faktisk ikke vondt!

Jeg gikk en gang ut fra tannlegen og så på alle de som var hvite og grå i trynet ute på venteværelset - og utbrøt blidt til alle sammen med hendene hevet: "Nå har jeg borret og reparert et jææævlig svært høl, og det var overhodet ikke vondt!"

En fyr lo så masse at han nesten datt av stolen. Plutselig fikk alle fargen tilbake i ansiktet, smilte og begynte å snakke sammen.

Nå er jo jeg lettere "bipolar" da, ifølge en psykiater...og dette var vel å være "oppstemt".

Men folk hadde stor glede av det.

Har også underholdt en hel taxikø med "Våren" av Grieg" etter to øl

en gang. Men jeg kan faktisk synge og fikk bokstavelig talt "stående applaus" og krav om mer sang. He he.

Sang den samme sangen i St Olavs kirken i Oslo for et par år siden (bryllupp).

Så nå kom jeg på å si at du jo kunne ta med deg litt munter musikk på øret når du drar til tannlegen.

NB: Psykiateren her inne virker noen ganger superflink. Andre ganger virker han helt på bærtur! Og da kommer det masse fornuftige innlegg fra brukere av siden i stedet.

[Gjest flere synspunkter]

Men kanskje det er ham selv som har lagt inn denne - fordi han faktisk har tannlegeskrekk! :-)

Hadde i såfall vært kult. :-)

[serenity777]

Det eneste jeg krever av en tannlege bortsett fra att han er faglig kompetent, er att han stopper å borre når jeg hever hånden. Jeg har hatt slik overdådig tannlegeskrekk att jeg faktisk fikk dekket behandling i narkose, men så gikk jeg hos en som var spesielt for de som var redde. Og jeg fant ut med hans hjelp att det eneste jeg trengte var att han stoppet når jeg løftet hånden, slik att jeg fikk roet meg ned. Nå går jeg til vanlig tannlege, og min klaustrofobi og redsel for å holdes fast under smerte, vel den løser jeg med det nevnte.

[serenity777]

Det eneste jeg krever av en tannlege bortsett fra att han er faglig kompetent, er att han stopper å borre når jeg hever hånden. Jeg har hatt slik overdådig tannlegeskrekk att jeg faktisk fikk dekket behandling i narkose, men så gikk jeg hos en som var spesielt for de som var redde. Og jeg fant ut med hans hjelp att det eneste jeg trengte var att han stoppet når jeg løftet hånden, slik att jeg fikk roet meg ned. Nå går jeg til vanlig tannlege, og min klaustrofobi og redsel for å holdes fast under smerte, vel den løser jeg med det nevnte.

Korreksjon, stoppe slik att jeg kan reise meg opp og spytte og puste litt mente jeg.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg er uenig med alle.

Jeg trenger en tannlege som tar hensyn og forklarer meg hele prosessen i detaljer, samt underveis, da tenker jeg vist på det medisinske og i blant tenker jeg, "dette er jammen et fint yrke".

Jeg får også repitert nervene til ansiktet, og tannlegene syns ofte det er hyggelig tror jeg med interesserte pasienter.

Jeg begynte hos min forrige tannlege og like timene , dette fordi jeg syns det var et interessant tema å høre på.

Slikt hjalp på min angst.

Hos den nye tannlegen nå, skrev jeg et brev først på 4 A-4 sider der jeg redegjorde for mine preferanser på alle områder. Heldigvis trenger man ikke si noe, hos tannlegen er det monolog.