Har vært vekke fra jobb i to uker nå

[Persille1365381127]

Jeg har ei venninna nå som har holdt på i 10 år nå, jeg orker ikke mer, og ønsker virkelig å jobbe og hadde jeg tjent litt på det og fått skikkelige arbeidsoppgaver så hadde jeg nok ikke vært så negativt. Jeg fikk dekket reisepenger og barnehagen da før og da var det ikke så kjipt og et sted jobbet jeg i tre år og den jobben var fantastisk så der skulle jeg gjerne ha vært enda

Det verste er at om jeg hadde hatt arbeidsplasser som var tilrettelagt for deg, så skulle jeg tilbud deg jobb

Men nå har jo du litt annen kompetanse enn det jeg trenger da. Kan du ikke utdanne deg til noe innenfor media? Jeg trenger markedsføringshjelp

[Dorthe]

Jeg har blitt oppringt av NAV i forbindelse med kafeen flere ganger (aldri barnehagen), og det de sier er at de har hatt et kurs med (som oftest) flere utenlandske kvinner som kunne tenke seg å jobbe med det vi driver med. Videre tilbyr de oss å ha dem i en gitt periode, uten kostnad, mot at vi lærer dem det daglige arbeidet vi driver med. De skal ikke gå selvstendige vakter, men være oppå de andre ansatte - og være en ekstra ressurs for oss. Når opplegget er over er det fint om vi kan være referanser for dem, slik at de har bedre sjanse til å få seg jobb - fordi arbeidserfaring i Norge da kan dokumenteres fra en håndfast norsk arbeidsgiver. Ofte handler det også om språkopplæring.

Jeg sier alltid nei, av den enkle grunn at vi ikke har kapasitet til å lære opp noen som ikke bidrar fullt ut. Vi har så mye å gjøre at jeg rett og slett ikke kan ta ansvar for noe sånt, fordi jeg mener det må være en viss kvalitet over opplegget. Og dersom jeg hadde tatt dem inn, så kunne jeg ikke hatt dem sammen med kundene om de ikke kan språket - da blir de også satt til å gjøre de andre oppgavene, som typisk ville vært det du betegner som drittoppgavene. De hadde jo ikke lært noe av det. Men jeg vil ikke satse kundene mine på å gjøre en god gjerning.

Dette har jeg også sagt til NAV når de ringer, og de har alltid stor forståelse for dette - at vi ikke har kapasitet til å frigjøre noen for å lære dem opp, fordi vi er små. Men det siste argumentet er alltid at vi får ekstra gratis arbeidskraft i noen måneder, oppå den arbeidskraften vi allerede har.

Til sammenligning har jeg en i barnehagen nå som tok kontakt på eget initiativ. H*n vet at det ikke er jobb her når det er over, men det er for å trene seg på å faktisk være i jobb, forholde seg til avtaler osv - og rett og slett komme tilbake i arbeidslivet. Så h*n er jo gull verdt for oss, fordi det er en ekstra voksen når h*n er her - så det gir oss litt flere muligheter.

Men fra NAV sin side har det aldri noen gang blitt uttalt at det er meningen at praksisplasser skal bli til arbeidsforhold etter endt praksis. Dette fremstilles nok litt forskjellig til dere som har gjennomført dette og arbeidsgiverne tror jeg

La oss si at jeg hadde vært barista og jobbet som det for et år siden og laget fantastiske kaker og du ikke ville la meg gjøre jobben enda jeg gjorde den like bra som andre, men satt meg til å skylle oppvasken så kan det sammenlignes med sånn jeg har opplevd det. Det gir bare dårlig selvfølelse og man føler seg utnyttet.

Hadde du derimot latt meg gjøre jobben og gitt meg en slant, jeg snakker ikke svart da og heller ikke full lønn, så hadde jeg ikke tenkt på det og hadde antagelig blitt der så lenge jeg fikk lov av NAV.

[Gjest Nickløsheletida]

Problemet er at de ofte snakker så dårlig norsk at vi ikke kan kommunisere våre behov til dem i det tempoet vi gjør. Det betyr at de faktisk blir stående med drittjobbene (slik Dorthe beskriver), som oppvasken. Det lærer de jo ingenting av. Hadde jeg hatt kafé et annet sted, kanskje - men her ville det ikke fungert å ha en "slik" (ikke misforstå) person i kassen/kundebetjeningen - det ville bare blitt et irritasjonsmoment.

Hadde det vært en norsk person, som bare trengte arbeidspraksis - så kunne jeg nok svart ja. Da kan man gi hurtige beskjeder om ikke vanskelig ting, og så ville det gått greit.

Men jeg er enig med deg, det er synd.

Når det er sagt: jeg vet at det er opprettet et cateringfirma på Søndre-Nordstrand (om jeg ikke husker feil) som KUN har inne arbeidspraksismennesker fra andre land. Det fungerer helt supert der fordi de kan jobbe i sitt tempo, få opplæring i norsk arbeidsliv, alle må kommunisere på norsk, og de lærer om og av hverandre. Det er ganske genialt

Jeg har en svigerinne som engasjerer seg i fritiden og jobber med å få invandrerkvinner ut i jobb. Kunne tenkt meg og gjort det samme selv om jeg hadde hatt bedre tid. Jeg tenker her at uansett hva de gjør, selv i oppvasken vil de ha mulighet til å lære bedre norsk enn hjemme hos seg selv og jeg tenker også at det ikke trengs mye norskkunnskaper for å lære å ta oppvasken. Hun kan f.eks stå og observere og deretter ta over litt og litt. Etterhvert vil hun blir en ressurs. Et sted må man begynne.

[Persille1365381127]

La oss si at jeg hadde vært barista og jobbet som det for et år siden og laget fantastiske kaker og du ikke ville la meg gjøre jobben enda jeg gjorde den like bra som andre, men satt meg til å skylle oppvasken så kan det sammenlignes med sånn jeg har opplevd det. Det gir bare dårlig selvfølelse og man føler seg utnyttet.

Hadde du derimot latt meg gjøre jobben og gitt meg en slant, jeg snakker ikke svart da og heller ikke full lønn, så hadde jeg ikke tenkt på det og hadde antagelig blitt der så lenge jeg fikk lov av NAV.

Og det skjønner jeg kjempegodt.

Men det er også grunnen til at jeg sier nei, jeg mener det må være et godt opplegg for den som kommer.

For h*n som er i barnehagen nå har vi laget opplæringsplan, oppfølgingsplan, satt mål for dagen, uken, måneden osv - og h*n delter i alt det samme som de andre gjør. Men, h*n har ikke noe _ansvar_. Altså, h*n deltar i samlingsstunden, men har ikke ansvar for å holde den slik de andre har på rundgang. H*n får heller ikke være alene med barna, det går på sikkerheten, men ellers er alt likt.

Og jeg hadde ti ganger heller tatt en på arbeidspraksis som snakket norsk og visste _litt_ om hva vi driver med og _VIL_ jobbe - enn å ta inn en eller annen luring som tror de vet alt og at arbeid på kafé er for alle, og kjempelett

[Persille1365381127]

Jeg har en svigerinne som engasjerer seg i fritiden og jobber med å få invandrerkvinner ut i jobb. Kunne tenkt meg og gjort det samme selv om jeg hadde hatt bedre tid. Jeg tenker her at uansett hva de gjør, selv i oppvasken vil de ha mulighet til å lære bedre norsk enn hjemme hos seg selv og jeg tenker også at det ikke trengs mye norskkunnskaper for å lære å ta oppvasken. Hun kan f.eks stå og observere og deretter ta over litt og litt. Etterhvert vil hun blir en ressurs. Et sted må man begynne.

Jada, og det er jeg helt enig i. Og jeg kunne godt hatt dem i barnehagen hvor det er litt roligere. Vi har hatt flere vestlige innvandrere i barnehagen gjennom årene, og det har fungert fint selv om de nesten ikke har kunnet språket da de startet.

Men akkurat på min kafé går det ikke. Det er for trangt, det er ikke plass til at noen kan stå og se og det er ikke mulig å gjøre det på noen annen måte enn det vi gjør.

Vi sliter til og med med å finne gode nok norsktalende/forstående medarbeidere MED erfaring som ikke blir i veien eller er for trege.

[Dorthe]

Det verste er at om jeg hadde hatt arbeidsplasser som var tilrettelagt for deg, så skulle jeg tilbud deg jobb

Men nå har jo du litt annen kompetanse enn det jeg trenger da. Kan du ikke utdanne deg til noe innenfor media? Jeg trenger markedsføringshjelp

Jeg har jo utdannelse og har jobbet med helt andre ting Jeg passer nok best innen omsorgssektoren. Merket det på sykehuset også nå, jeg snakker med de unge, nyskadede guttene og backer opp.

[Gjest Nickløsheletida]

Og det skjønner jeg kjempegodt.

Men det er også grunnen til at jeg sier nei, jeg mener det må være et godt opplegg for den som kommer.

For h*n som er i barnehagen nå har vi laget opplæringsplan, oppfølgingsplan, satt mål for dagen, uken, måneden osv - og h*n delter i alt det samme som de andre gjør. Men, h*n har ikke noe _ansvar_. Altså, h*n deltar i samlingsstunden, men har ikke ansvar for å holde den slik de andre har på rundgang. H*n får heller ikke være alene med barna, det går på sikkerheten, men ellers er alt likt.

Og jeg hadde ti ganger heller tatt en på arbeidspraksis som snakket norsk og visste _litt_ om hva vi driver med og _VIL_ jobbe - enn å ta inn en eller annen luring som tror de vet alt og at arbeid på kafé er for alle, og kjempelett

''For h*n som er i barnehagen nå har vi laget opplæringsplan, oppfølgingsplan, satt mål for dagen, uken, måneden osv - og h*n delter i alt det samme som de andre gjør. Men, h*n har ikke noe _ansvar_. Altså, h*n deltar i samlingsstunden, men har ikke ansvar for å holde den slik de andre har på rundgang. H*n får heller ikke være alene med barna, det går på sikkerheten, men ellers er alt likt''

Hm, datteren min har jobbet i barnehage i friåret sitt nå og jeg har ikke hørt noenting om at hun ikke får være alene med barn. Ei hun jobber sammen med pleier å stikke av i de mest hektiske periodene. Hun jobber gjennom Adecco og har vært i flere barnehager, men de siste månedene i den samme.

[Gjest Nickløsheletida]

Jada, og det er jeg helt enig i. Og jeg kunne godt hatt dem i barnehagen hvor det er litt roligere. Vi har hatt flere vestlige innvandrere i barnehagen gjennom årene, og det har fungert fint selv om de nesten ikke har kunnet språket da de startet.

Men akkurat på min kafé går det ikke. Det er for trangt, det er ikke plass til at noen kan stå og se og det er ikke mulig å gjøre det på noen annen måte enn det vi gjør.

Vi sliter til og med med å finne gode nok norsktalende/forstående medarbeidere MED erfaring som ikke blir i veien eller er for trege.

''Men akkurat på min kafé går det ikke. Det er for trangt, det er ikke plass til at noen kan stå og se og det er ikke mulig å gjøre det på noen annen måte enn det vi gjør''

Ok, jeg har forståelse for det

[Gjest Psyk av alt]

La oss si at jeg hadde vært barista og jobbet som det for et år siden og laget fantastiske kaker og du ikke ville la meg gjøre jobben enda jeg gjorde den like bra som andre, men satt meg til å skylle oppvasken så kan det sammenlignes med sånn jeg har opplevd det. Det gir bare dårlig selvfølelse og man føler seg utnyttet.

Hadde du derimot latt meg gjøre jobben og gitt meg en slant, jeg snakker ikke svart da og heller ikke full lønn, så hadde jeg ikke tenkt på det og hadde antagelig blitt der så lenge jeg fikk lov av NAV.

Nettopp!

[Gjest Psyk av alt]

Jeg har ei venninna nå som har holdt på i 10 år nå, jeg orker ikke mer, og ønsker virkelig å jobbe og hadde jeg tjent litt på det og fått skikkelige arbeidsoppgaver så hadde jeg nok ikke vært så negativt. Jeg fikk dekket reisepenger og barnehagen da før og da var det ikke så kjipt og et sted jobbet jeg i tre år og den jobben var fantastisk så der skulle jeg gjerne ha vært enda

Jobber du nå?

[Persille1365381127]

''For h*n som er i barnehagen nå har vi laget opplæringsplan, oppfølgingsplan, satt mål for dagen, uken, måneden osv - og h*n delter i alt det samme som de andre gjør. Men, h*n har ikke noe _ansvar_. Altså, h*n deltar i samlingsstunden, men har ikke ansvar for å holde den slik de andre har på rundgang. H*n får heller ikke være alene med barna, det går på sikkerheten, men ellers er alt likt''

Hm, datteren min har jobbet i barnehage i friåret sitt nå og jeg har ikke hørt noenting om at hun ikke får være alene med barn. Ei hun jobber sammen med pleier å stikke av i de mest hektiske periodene. Hun jobber gjennom Adecco og har vært i flere barnehager, men de siste månedene i den samme.

Men nå er vel ikke datteren din der på tiltak gjennom NAV med samme bakgrunn som denne som er hos oss heller vil jeg tro.

Som jeg skrev tidligere, h*n er hos oss for å venne seg til arbeidslivet, holde avtaler, forholde seg til rutiner osv.

Alle våre ansatte (og vikarer) får selvfølgelig være alene med barna, noe annet ville jo vært rart.

[Persille1365381127]

Jeg har jo utdannelse og har jobbet med helt andre ting Jeg passer nok best innen omsorgssektoren. Merket det på sykehuset også nå, jeg snakker med de unge, nyskadede guttene og backer opp.

Men kan du ikke jobbe med det da? En form for samtaleterapeut?

[Dorthe]

Jobber du nå?

Nei, jeg har ikke jobbet siden 2006

[Gjest Psyk av alt]

Takk skal du ha, slik føler jeg det også.

Du MÅ ikke la deg sluke av systemet!

Prøv alt du kan og gå på praksisplassjakt utenom nav.

Da kan du velge noe du er interessert i og sjansen for å få et bein innenfor er mye større!

Bare det at man kommer på egenhånd og arbeidsgiver ser du kommer på eget initiativ gir en stor stjerne! Sjansen for praksis på stedet er stor og derfra vikar med betaling!!! Der er jeg nå-Alt gjort egenhendig.

Jeg sender seg MASSE styrke!!!!

[Gjest Nickløsheletida]

Men nå er vel ikke datteren din der på tiltak gjennom NAV med samme bakgrunn som denne som er hos oss heller vil jeg tro.

Som jeg skrev tidligere, h*n er hos oss for å venne seg til arbeidslivet, holde avtaler, forholde seg til rutiner osv.

Alle våre ansatte (og vikarer) får selvfølgelig være alene med barna, noe annet ville jo vært rart.

''Men nå er vel ikke datteren din der på tiltak gjennom NAV med samme bakgrunn som denne som er hos oss heller vil jeg tro''

Nei, for man kan jo få jobbe så mye man vil om man bare henvender seg til et vikarbyrå, har jeg intrykk av. Trenger ikke gå til Nav da:)

''Som jeg skrev tidligere, h*n er hos oss for å venne seg til arbeidslivet, holde avtaler, forholde seg til rutiner osv''

Ok

[Gjest Psyk av alt]

Nei, jeg har ikke jobbet siden 2006

Ok. Har du lyst til å jobbe?

[Gjest Psyk av alt]

Det synes jeg også du kan si

Og veldig ofte MÅ man gjøre noe selv for å komme videre. Den dagen man innser/aksepterer det går det meste veldig mye lettere. Ofte er det ikke så veldig stor innsats som skal til heller, selv om dørstokkmila virker veldig lang.

Det du sier er veldig sant!

[Gjest Psyk av alt]

I dette tilfellet er det ingen vei å gå som fører til bedring.

Og på et eller annet tidspunkt blir man lei av å gi råd til en som ikke hører etter.

Vi får vel se!

Jeg tipper jeg har tent et håp om noe bedre og annet hos trådstarter.

[Persille1365381127]

''Men nå er vel ikke datteren din der på tiltak gjennom NAV med samme bakgrunn som denne som er hos oss heller vil jeg tro''

Nei, for man kan jo få jobbe så mye man vil om man bare henvender seg til et vikarbyrå, har jeg intrykk av. Trenger ikke gå til Nav da:)

''Som jeg skrev tidligere, h*n er hos oss for å venne seg til arbeidslivet, holde avtaler, forholde seg til rutiner osv''

Ok

Jada, vikarbyråer er godt brukt. Vi unngår det i størst mulig grad fordi jeg vil ha faste vikarer - men det jeg vet det er gode tider for dem.

Og de som er her en dag eller tre er selvfølgelig heller ikke alene med barna, vi kjenner dem jo ikke - og barna kjenner ikke dem heller.

Jeg inngår aldri kompromisser, og når vi har en person her som jeg ikke har ansatt selv, som kommer fra en institusjon og som skal øve seg på å komme tilbake i livet - så er det ikke noe poeng i å utsette verken vedkommende eller barna for noen risiko ifht det. Det er jo også en sikkerhet for vedkommende ifht at det ikke skal stilles for store krav, man er aldri alene

[Persille1365381127]

Vi får vel se!

Jeg tipper jeg har tent et håp om noe bedre og annet hos trådstarter.

Jeg håper du har rett