Har vært vekke fra jobb i to uker nå

[Gjest Psyk av alt]

Takk skal du ha, slik føler jeg det også.

Vi er spent nå Ionia!

Er du et håpløst tilfelle som Persille sier eller har du tro på at det går an å gjøre noe med egen situasjon?

Greier du å mobilisere krefter og mot til å begynne å leve?

[Persille1365381127]

Det du sier er veldig sant!

Men for å komme dit du er, så må man VILLE det. Vil man ikke, så kommer man ikke noe sted.

Og når trådstarter skriver at h*n ønsker å bli uføretrygdet og ikke har noen forståelse for hvorfor NAV og legen ikke bare kan gjennomføre dette - da vitner det ikke om så mye vilje til bedring eller endring.

[Gjest Nickløsheletida]

Jada, vikarbyråer er godt brukt. Vi unngår det i størst mulig grad fordi jeg vil ha faste vikarer - men det jeg vet det er gode tider for dem.

Og de som er her en dag eller tre er selvfølgelig heller ikke alene med barna, vi kjenner dem jo ikke - og barna kjenner ikke dem heller.

Jeg inngår aldri kompromisser, og når vi har en person her som jeg ikke har ansatt selv, som kommer fra en institusjon og som skal øve seg på å komme tilbake i livet - så er det ikke noe poeng i å utsette verken vedkommende eller barna for noen risiko ifht det. Det er jo også en sikkerhet for vedkommende ifht at det ikke skal stilles for store krav, man er aldri alene

''Og de som er her en dag eller tre er selvfølgelig heller ikke alene med barna, vi kjenner dem jo ikke - og barna kjenner ikke dem heller''

Det er forståelig. Datteren min var sikkert ikke alene i begynnelsen hun heller.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg håper du har rett

Vi får høre hva trådstarter sier

[Gjest Psyk av alt]

Men for å komme dit du er, så må man VILLE det. Vil man ikke, så kommer man ikke noe sted.

Og når trådstarter skriver at h*n ønsker å bli uføretrygdet og ikke har noen forståelse for hvorfor NAV og legen ikke bare kan gjennomføre dette - da vitner det ikke om så mye vilje til bedring eller endring.

Jeg var og på et tidspunkt så nede at jeg ønsket trygd resten av livet og ville bli uføretrygdet.

Psykologen min nektet meg å tenke tanken videre.

[Persille1365381127]

Jeg var og på et tidspunkt så nede at jeg ønsket trygd resten av livet og ville bli uføretrygdet.

Psykologen min nektet meg å tenke tanken videre.

Og det er jo det innspillet h*n har fått her også det siste halve året eller hva det er...

Men jeg synes det er flott at du prøver å snu motet til trådstarter! Det må jo være det viktigste, ikke at jeg ikke gidder å prøve mer

[Gjest Psyk av alt]

Og det er jo det innspillet h*n har fått her også det siste halve året eller hva det er...

Men jeg synes det er flott at du prøver å snu motet til trådstarter! Det må jo være det viktigste, ikke at jeg ikke gidder å prøve mer

Skjønner at du ikke gidder.

Men noen må holde håpet for en som har gitt opp. Psykologen holdt håpet for meg og ga det til meg når jeg var rede til å holde det selv.

Jeg holder håpet til Ionia og spør rett ut om h*n vil holde det selv...

[Dorthe]

Men kan du ikke jobbe med det da? En form for samtaleterapeut?

Problemet er jo at ingen vil ansette meg og jeg blir jo ikke engang innkalt. Snakket med ei i går som hadde søkt på jobb og gjort det på både email og papir og da påstod de at de hadde mistet søknaden. Da ga hun opp å søke.

[Dorthe]

Ok. Har du lyst til å jobbe?

Ja, jeg har veldig lyst. Ungene bor ikke hjemme lenger og jeg kjeder meg, men jeg orker nok ikke å jobbe 100%

[Gjest Psyk av alt]

Ja, jeg har veldig lyst. Ungene bor ikke hjemme lenger og jeg kjeder meg, men jeg orker nok ikke å jobbe 100%

Jeg klarer heller ikke 100%. Langt derifra. Men har tro på at jeg klarer det etterhvert. Om noen år.

[Gjest Psyk av alt]

Ja, har man hatt nok arbeidspraksisplasser så vil jo arbeidsgiveren tro at det er noe gærnt med den som er på praksis.

Jeg er helt rå til å jobbe jeg altså og gjør en god jobb og føler meg rett og slett utnyttet og ser andre blir utnyttet.

Det du sier er svært ille!

Jeg blir helt matt på våre egne vegne.

[Bookworm]

Uansett hvor man jobber på arbeidspraksis så føles det stigmatiserende.

''Uansett hvor man jobber på arbeidspraksis så føles det stigmatiserende.''

Det er jeg egentlig ikke enig i - jeg har vært i arbeidspraksisk i en "helt vanlig" bedrift, og følte det ikke stigmatiserende. Jeg ble regnet med på lik linje med de andre som jobbet der, og det var bare nærmeste leder som visste at jeg gikk på attføring.

[Persille1365381127]

Problemet er jo at ingen vil ansette meg og jeg blir jo ikke engang innkalt. Snakket med ei i går som hadde søkt på jobb og gjort det på både email og papir og da påstod de at de hadde mistet søknaden. Da ga hun opp å søke.

Hm. Men kjenner du ingen i administrasjonen på Sunnaas (f.eks) som du kan snakke med? Der er du jo kjent, så de vet jo hva de får om de ansetter deg?

[Liliaceae]

Jada, vikarbyråer er godt brukt. Vi unngår det i størst mulig grad fordi jeg vil ha faste vikarer - men det jeg vet det er gode tider for dem.

Og de som er her en dag eller tre er selvfølgelig heller ikke alene med barna, vi kjenner dem jo ikke - og barna kjenner ikke dem heller.

Jeg inngår aldri kompromisser, og når vi har en person her som jeg ikke har ansatt selv, som kommer fra en institusjon og som skal øve seg på å komme tilbake i livet - så er det ikke noe poeng i å utsette verken vedkommende eller barna for noen risiko ifht det. Det er jo også en sikkerhet for vedkommende ifht at det ikke skal stilles for store krav, man er aldri alene

Høres fornuftig ut :-)

[Gjest karl-bertil]

Hvorfor _ønsker_ du å bli uføretrygdet? Hva er det som er mer attraktivt med å gå hjemme enn å være i (tilpasset) jobb?

''Hvorfor _ønsker_ du å bli uføretrygdet? Hva er det som er mer attraktivt med å gå hjemme enn å være i (tilpasset) jobb?''

Kanskje vedkommende rett og slett ikke er i stand til å klare et arbeid?

[Persille1365381127]

''Hvorfor _ønsker_ du å bli uføretrygdet? Hva er det som er mer attraktivt med å gå hjemme enn å være i (tilpasset) jobb?''

Kanskje vedkommende rett og slett ikke er i stand til å klare et arbeid?

Det kan godt hende, og for mange er det sånn. Men dette er jo en som har kranglet med legen og NAV lenge fordi de åpenbart mener at h*n er i stand til utføre _noe_. Nå har h*n blitt plassert på denne plassen fordi h*n må prøve seg for å beholde stønadene (ettersom jeg har forstått), men h*n vil ikke. Kombinert med at h*n ikke ønsker å forsøke noen av de tiltakene som har blitt foreslått her på DOL i månedsvis...

[Gjest Tatjana]

Det kan godt hende, og for mange er det sånn. Men dette er jo en som har kranglet med legen og NAV lenge fordi de åpenbart mener at h*n er i stand til utføre _noe_. Nå har h*n blitt plassert på denne plassen fordi h*n må prøve seg for å beholde stønadene (ettersom jeg har forstått), men h*n vil ikke. Kombinert med at h*n ikke ønsker å forsøke noen av de tiltakene som har blitt foreslått her på DOL i månedsvis...

Hvis dette er samme person som har klaget over dette her inne før, så har jo vedkommende ytret noe om at h*n ikke synes at h*n burde tvinges til noe h*n ikke vil - og h*n vil jo tydeligvis ikke jobbe.

*rister litt oppgitt på hodet*

[Persille1365381127]

Hvis dette er samme person som har klaget over dette her inne før, så har jo vedkommende ytret noe om at h*n ikke synes at h*n burde tvinges til noe h*n ikke vil - og h*n vil jo tydeligvis ikke jobbe.

*rister litt oppgitt på hodet*

Jeg tror det er samme. Det kan hende jeg tar feil, selvfølgelig - men det ser sånn ut for meg.

Og OM det er det, så tror jeg også det står mye mer på vilje enn på evne.

[Dorthe]

Hm. Men kjenner du ingen i administrasjonen på Sunnaas (f.eks) som du kan snakke med? Der er du jo kjent, så de vet jo hva de får om de ansetter deg?

Det er ikke noe ledig der nå. Jeg vet de har opprettet stillinger til folk, med det er vært i spesielle stillinger. Og brukerkonsulentstillingene er opptatt og det tror jeg de kommer til å være en stund framover

[Angustia]

''Jeg blir deppa over å arbeide på en vernet bedrift.''

Har ikke lest resten av tråden enda, men antar at du er den samme som har skrevet om dette før.

For det første eksisterer ikke "vernede bedrifter" lenger, men noen bedrifter tilbyr "varig tilrettelagt arbeid" for mennesker med uføretrygd som ønsker å jobbe, men ikke klarer arbeid i "ordinær virksomhet". Noen av disse "VTA-bedriftene" tilbyr også "avklaringsplasser'" ift mennesker med nedsatt funksjonsevne der en evt restarbeidsevne skal utprøves. Dette er individuelt tilpasset, og eksterne praksisplasser benyttes det det er hensiktsmessig.

Aner ikke om du har uførepensjon, AAP eller sykepenger, men om du føler tilbudet er urimelig bør du ta det opp med din saksbehandler på NAV. Noe jeg tipper er gjort allerede da disse bedriftene leverer jevnlige rapporter til NAV, har samarbeidsmøter rundt deltakerne osv.

Uansett må du sjøl ta opp det som ikke fungerer. Og ikke minst: Du kan søke ordinære jobber av hjertens lyst uansett hvilken stønad du har fra NAV. (OM du er den samme som skreiv om dette tidligere, hevda du at NAV nekta deg å søke ordinært arbeid og at du kunne fungere i vanlig jobb når som helst).