Gå til innhold

u-land


Anbefalte innlegg

Gjest Matariki
Skrevet

''Folk som er psykisk syke kan bli uføretrygdet her i landet, hvordan hadde det gått i andre land der det ikke går?''

Det kan du google. På mitt hjemlands-kontinent hadde du mest sannsynlig dødd av skam og underernæring, i den rekkefølgen.

''Hvem bryr seg om psykiske lidelser i u-land? Hvem bryr seg om dem?''

Forhåpentligvis familien, dernest storfamilien. "Det offentlige" med alt det innebærer av ansvar finnes ofte ikke. Du er din egen lykkes smed, og er du heldig har du støttespillere av privat art.

''Du er din egen lykkes smed,''

Er det ikke slik det egentlig er i det hele og det store?

Hva lærer vi her i landet, å skyve ansvaret over på andre?

Er det ikke egenlig mitt ansvar, mitt liv?

Og dernest andres liv, er ikke det helheten sitt ansvar?

Mye å lære her i livet...

  • Svar 63
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    12

  • Tunta

    4

  • frosken

    3

  • Gondor

    2

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

''Du er din egen lykkes smed,''

Er det ikke slik det egentlig er i det hele og det store?

Hva lærer vi her i landet, å skyve ansvaret over på andre?

Er det ikke egenlig mitt ansvar, mitt liv?

Og dernest andres liv, er ikke det helheten sitt ansvar?

Mye å lære her i livet...

I Norge så er det hjelp å få (eller, det skal være det) når du ikke klarer det ansvaret. Det er en stor forskjell fra land hvor du ikke får hjelp.

Med vennlig hilsen

Gjest Matariki
Skrevet

Enig, men du kan jo selv tenke deg hvordan det er på et psykehus i et land hvor størstedelen av befolkningen har svært lav levestandard.

Jeg tror det er veldig lett å glemme når man ser filmer fra "u-land" at de man ser er de som har overlevd. Det er det mange som ikke har, og det er vanligvis de "utsatte" som dør først.

Med vennlig hilsen

Har og tenker fortsatt mye på dem, de som ikke overlevde. Ofte tenkt "Hva skjedde med de andre, de som ikke vises her" når jeg ser på tv. Glemmer aldri dem.

Gjest Matariki
Skrevet

Hei,

Det avhenger jo helt av hva som feiler deg. Hvis du har noe hvor det hjelper å "ta deg sammen", så muligvis. Mest sannsynligvis ville du vært langt verre på grunn av alt stresset som du ikke utsettes for her.

I mange land er det kun de sterkeste som overlever, og hvis du ikke er en av dem, så overlever man ofte ikke lenge.

Med vennlig hilsen

Hadde kanskje bukket under, eller blitt enda sterkere fordi jeg måtte.

Gjest Matariki
Skrevet

I Norge så er det hjelp å få (eller, det skal være det) når du ikke klarer det ansvaret. Det er en stor forskjell fra land hvor du ikke får hjelp.

Med vennlig hilsen

Men hvordan kan vi vite det uten å gjøre noe for å hjelpe dem?

Det er jo ikke oss og dem men vi, vi er alle mennesker. Og hva er hjelp her i landet? Forstår ikke det heller jeg. Derfor burde ressursene brukes til andre ting, hjelpe andre land. Der ville en merke "hjelpen" markant, det ville gjøre en forskjell.

Skrevet

Ja, stemmer jo det. Unyttige her men ikke der.

''Unyttige her men ikke der.''

Netopp, kan du f.eks pusse sko, gjør du det. Kan du selge 3 fyrsikkesker, gjør du det. Med en fortjenste til å kjøpe 1/2 kylling, kan du brødfø en familie i flere dager om du har en ok kjøkkenhage. (Siden du spør om u-land),

Skrevet

Men hvordan kan vi vite det uten å gjøre noe for å hjelpe dem?

Det er jo ikke oss og dem men vi, vi er alle mennesker. Og hva er hjelp her i landet? Forstår ikke det heller jeg. Derfor burde ressursene brukes til andre ting, hjelpe andre land. Der ville en merke "hjelpen" markant, det ville gjøre en forskjell.

Vi vet det, fordi mange land knapt har et helsevesen.

Vi kan gjøre noe i Norge ved å hjelpe Norsk Folkehjelp, Leger uten Grenser, osv.

Med vennlig hilsen

Skrevet

''Unyttige her men ikke der.''

Netopp, kan du f.eks pusse sko, gjør du det. Kan du selge 3 fyrsikkesker, gjør du det. Med en fortjenste til å kjøpe 1/2 kylling, kan du brødfø en familie i flere dager om du har en ok kjøkkenhage. (Siden du spør om u-land),

Hei,

Man kan jo leve slikt i Norge også, men de fleste av oss forlanger og forventer mer.

Med vennlig hilsen

Gjest Matariki
Skrevet

''Unyttige her men ikke der.''

Netopp, kan du f.eks pusse sko, gjør du det. Kan du selge 3 fyrsikkesker, gjør du det. Med en fortjenste til å kjøpe 1/2 kylling, kan du brødfø en familie i flere dager om du har en ok kjøkkenhage. (Siden du spør om u-land),

Det er en underlig klode vi bor på, at forskjellene er så store.

Gjest Matariki
Skrevet

Vi vet det, fordi mange land knapt har et helsevesen.

Vi kan gjøre noe i Norge ved å hjelpe Norsk Folkehjelp, Leger uten Grenser, osv.

Med vennlig hilsen

Er det ikke mye unødvendig "surr" her i Norge?

Ser vi det som egentlig betyr noe?

Tror vi har mye å lære.

Skrevet

Man ville kanskje være mindre skikket til å ta smarte valg? Men valg for hvem? For seg selv? For familien? For samfunnet? Kanskje man ville gått inn i overlevelsesmodus og bare gjort det som skulle gjøres uten å tenke over det? For sine egne barn gjør man jo hva som helst.

Uten medisiner her i landet ville jeg ha fortsatt å surret som før. Vært deprimert, vært oppe. Hatt en oversvømmet hjerne. Jeg hadde ikke hatt noe godt liv. Men i et annet land med store sosiale problemer? Jeg vet ikke hvordan jeg ville fungert.

''Man ville kanskje være mindre skikket til å ta smarte valg? Men valg for hvem? For seg selv? For familien? For samfunnet? Kanskje man ville gått inn i overlevelsesmodus og bare gjort det som skulle gjøres uten å tenke over det? For sine egne barn gjør man jo hva som helst.''

Man ville kanskje sittet utenfor en kirke og håpet på almisser, alternativt pusset sko eller solgt ett-eller-annet. I mitt opprinnelige hjemland gjør man det, eller sier til sine nærmeste at "jeg dør på onsdag", og da gjør man det. Gravferdsstønad er ikke en opsjon.

Skrevet

Hei,

Man kan jo leve slikt i Norge også, men de fleste av oss forlanger og forventer mer.

Med vennlig hilsen

''Man kan jo leve slikt i Norge også, men de fleste av oss forlanger og forventer mer.''

Absolutt, men i Norge er det andre krav på godt og vondt. Og la oss ikke glemme at norske borgere ikke trenger å tigge; vi har rettigheter som de fleste andre borgere kan se langt etter. (For ikke å snakke om de som er statsløse, men det er en annen debatt).

Gjest flere synspunkter
Skrevet

De fleste alvorlig psykisk syke bukker antakelig under i u-land og land uten velferdsstat - hvis ikke familien kan ta seg av dem. Også i Norge bukker mange psykisk syke under. Tror uteliggere i Norge blir uteliggere fordi de har knekt psykisk på en eller annen måte. Tror psykisk sykdom og mentale lidelser er hovedpårsaken til rusmisbruk.

Da forstår man kanskje at psykisk sykdom er reelt, at det ikke bare er noe man "tenker seg inn i"

Betyr likevel ikke at man ikke kan ha overlevelsesinstinkt - og med viljen komme seg ut av det likevel. Med de rette tiltakene.

Gjest flere synspunkter
Skrevet

''Du er din egen lykkes smed,''

Er det ikke slik det egentlig er i det hele og det store?

Hva lærer vi her i landet, å skyve ansvaret over på andre?

Er det ikke egenlig mitt ansvar, mitt liv?

Og dernest andres liv, er ikke det helheten sitt ansvar?

Mye å lære her i livet...

Jo - tar man det virkelig innover seg kan viljekraften bli styrket - og er den store forskjellen mellom de som klarer seg og de som bukker under.

Gjest flere synspunker
Skrevet

Det er viktige spørsmål du tar opp. Jeg har også tenkt sånne tanker mange ganger. Hva hvis..... Jeg spurte en gang psykiateren min hva som ville skjedd hvis det ble krig og jeg skulle stå der uten medisiner. "Da hadde du vel fått andre ting å tenke på", var svaret hans. Så får vi medisiner for å fungere i samfunnet eller for å lindre våre plager? Hvordan er det å være bipolar i Somalia? Piece of cake fordi det er så mye annet j..... å ta seg av? Ville man hatt det dobbelt så ille eller ville sykdommen kommet i bakgrunnen?

Jeg lurer...

I andre land hadde man kanskje hatt litt andre syn på hva som var "unormalt". Og så lenge man klarte seg i samfunnet og bidro til fellesskapet, var man helt ok.

Gjest flere synspunkter
Skrevet

Hadde kanskje bukket under, eller blitt enda sterkere fordi jeg måtte.

Du er inne på noe utrolig bra. Du vil ha noe å brenne for som er større enn deg selv. Du er lei av å kun ha et selvsentrert fokus - men det har vært og er nødvendig for å takle svingninger i stemningsleiet. Vet åssen det er. Hvorfor ikke starte med noe for andre her i Norge, så ser du. Noe som allerede er organisert, slik at du ikke må stresse med å skape og opprettholde noe. Og funker det bra, kan du jo gjøre noe større senere.

Skrevet

Schizofrene i uland klarer seg bedre enn schizofrene i industriland. Pga storfamilien. Dette har jeg lest mange ganger, i mange forskjellige bøker, websider o.l. Så det så .*)

Skrevet

Schizofrene i uland klarer seg bedre enn schizofrene i industriland. Pga storfamilien. Dette har jeg lest mange ganger, i mange forskjellige bøker, websider o.l. Så det så .*)

Nå er det enorme forskjeller fra et "u-land" til et annet, men hvor mye underrapportering av schizofreni er der?

Altså, hvor ofte går en schizofren "til grunne", uten at noen vet han/hun er schizofren. Kanskje blir de utstøtt, kanskje anklaget for å være besatt av demoner, kanskje sulter de i hjel...

Statistikk over slikt er uhyggelig komplisert å regne ut.

Med vennlig hilsen

Skrevet

Schizofrene i uland klarer seg bedre enn schizofrene i industriland. Pga storfamilien. Dette har jeg lest mange ganger, i mange forskjellige bøker, websider o.l. Så det så .*)

Usikker om jeg kjøper den uten backup. Bare i Nigeria alene blir jo mennesker med diagnosen schizofreni beskrevet som som besatt av djevelen. Du har og noen Afrikanske kulturer hvor det å ha hallusinasjoner blir dypt respektert, men jeg er usikker på hvor bredt dette strekker seg. Jeg mener og å ha lest at diagnosen fortoner seg annerledes på vår del av kloden enn i u-land.

Mrs. Wallace
Skrevet

''Det medisinske tidsskriftet The Lancet har i den senere tid hatt en serie i seks deler om global mental helse. Artiklene viser at det hvert år er opp mot 30 prosent av befolkningen i verden som vil få en form for mental lidelse. To tredjedeler av disse vil motta inadekvat eller ingen form for behandling, selv i land med de beste ressurser. I mange utviklingsland er det et behandlingsgap på 90 prosent.''

http://tidsskriftet.no/article/1633936

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...