Gjest Matariki Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Hadde jeg klart meg bedre i et U-land hvor jeg måtte streve mer for å klare hverdagen? Har strevd mye for å takle hverdagen, men hva om jeg måtte mer? Eller blir sånne som meg skutt i andre land pga liten nytteverdi? Har masse tanker nå. Hva om jeg satt med en baby i armene i et ant land, hadde det vært galt å flukte fra "virkeligheten" da, eller hadde jeg ikke gjort det da? Folk som er psykisk syke kan bli uføretrygdet her i landet, hvordan hadde det gått i andre land der det ikke går? Hvem bryr seg om psykiske lidelser i u-land? Hvem bryr seg om dem? 0 Siter
Sør Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Det er noen få som har råd til behandling, men veldig mange som absolutt ikke har det. Det er veldig mange barn som dør bare pga mangel på rent vann. Jeg tror man skal være MEGET glad for sosialdemokratiet og velferdsstaten, enten man er psyk eller syk. Med vennlig hilsen 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Det er noen få som har råd til behandling, men veldig mange som absolutt ikke har det. Det er veldig mange barn som dør bare pga mangel på rent vann. Jeg tror man skal være MEGET glad for sosialdemokratiet og velferdsstaten, enten man er psyk eller syk. Med vennlig hilsen Og her sitter vi, hvordan er det mulig? Hva skal vi gjøre? Vi må hjelpe verden. 0 Siter
Gondor Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Det er viktige spørsmål du tar opp. Jeg har også tenkt sånne tanker mange ganger. Hva hvis..... Jeg spurte en gang psykiateren min hva som ville skjedd hvis det ble krig og jeg skulle stå der uten medisiner. "Da hadde du vel fått andre ting å tenke på", var svaret hans. Så får vi medisiner for å fungere i samfunnet eller for å lindre våre plager? Hvordan er det å være bipolar i Somalia? Piece of cake fordi det er så mye annet j..... å ta seg av? Ville man hatt det dobbelt så ille eller ville sykdommen kommet i bakgrunnen? Jeg lurer... 0 Siter
Sør Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Det er viktige spørsmål du tar opp. Jeg har også tenkt sånne tanker mange ganger. Hva hvis..... Jeg spurte en gang psykiateren min hva som ville skjedd hvis det ble krig og jeg skulle stå der uten medisiner. "Da hadde du vel fått andre ting å tenke på", var svaret hans. Så får vi medisiner for å fungere i samfunnet eller for å lindre våre plager? Hvordan er det å være bipolar i Somalia? Piece of cake fordi det er så mye annet j..... å ta seg av? Ville man hatt det dobbelt så ille eller ville sykdommen kommet i bakgrunnen? Jeg lurer... Det er 3 psykologer i hele Somalia, sist jeg sjekket! Folk som er alvorlig syke eller psyke i Somalia dør gjerne, og vi er derfor ikke en del av statistikken lengre. Med vennlig hilsen 0 Siter
Sør Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Og her sitter vi, hvordan er det mulig? Hva skal vi gjøre? Vi må hjelpe verden. Hei, Før man skal hjelpe verden må man også hjelpe seg selv. Det er liksom ikke det helt store hvis man reiser til en flyktningeleir, og så ender man selv opp innlagt! Med vennlig hilsen 0 Siter
frosken Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Jeg synes det viktigste poenget i det du skriver, er at mange i vårt samfunn strever med å finne en meningsfylt plass i et fellesskap. At ens innsats konkret er nødvendig for at fellesskapet og en selv skal kunne klare seg, gjør at det ikke i samme grad blir mulig å falle utenfor - slik som så mange i vårt samfunn dessverre gjør. 0 Siter
Sør Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Jeg synes det viktigste poenget i det du skriver, er at mange i vårt samfunn strever med å finne en meningsfylt plass i et fellesskap. At ens innsats konkret er nødvendig for at fellesskapet og en selv skal kunne klare seg, gjør at det ikke i samme grad blir mulig å falle utenfor - slik som så mange i vårt samfunn dessverre gjør. ''At ens innsats konkret er nødvendig for at fellesskapet og en selv skal kunne klare seg, gjør at det ikke i samme grad blir mulig å falle utenfor - slik som så mange i vårt samfunn dessverre gjør.'' Man faller utenfor i svært mange tilfeller. Mange av de som ikke har en ressurssterk familie (og de er ikke få) ender på fortauet, og man risikerer å sulte ihjel. Med vennlig hilsen 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Det er viktige spørsmål du tar opp. Jeg har også tenkt sånne tanker mange ganger. Hva hvis..... Jeg spurte en gang psykiateren min hva som ville skjedd hvis det ble krig og jeg skulle stå der uten medisiner. "Da hadde du vel fått andre ting å tenke på", var svaret hans. Så får vi medisiner for å fungere i samfunnet eller for å lindre våre plager? Hvordan er det å være bipolar i Somalia? Piece of cake fordi det er så mye annet j..... å ta seg av? Ville man hatt det dobbelt så ille eller ville sykdommen kommet i bakgrunnen? Jeg lurer... Lurer på mye av det jeg og. Hva betyr egentlig medisiner i den store sammenhengen? 0 Siter
Sør Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Lurer på mye av det jeg og. Hva betyr egentlig medisiner i den store sammenhengen? Det kommer jo helt an på diagnoser og hvilke medisiner det er snakk om. Mange medisiner gjør at man fungerer langt bedre enn man ellers ville gjort. Hvis du lurer på hvordan det er uten medisiner, så ta en kikk på gamle filmer fra "asyl", og se hvor mange som var slik. Med vennlig hilsen 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Jeg synes det viktigste poenget i det du skriver, er at mange i vårt samfunn strever med å finne en meningsfylt plass i et fellesskap. At ens innsats konkret er nødvendig for at fellesskapet og en selv skal kunne klare seg, gjør at det ikke i samme grad blir mulig å falle utenfor - slik som så mange i vårt samfunn dessverre gjør. Så det merkes ikke en gang når folk er syke psykisk der nede, er det det du mener? Fordi de er i et fellesskap og ikke faller utenfor? Alle har vel det mer eller mindre vondt der. 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Hei, Før man skal hjelpe verden må man også hjelpe seg selv. Det er liksom ikke det helt store hvis man reiser til en flyktningeleir, og så ender man selv opp innlagt! Med vennlig hilsen Kanskje jeg hadde vært sterkere der nede fordi jeg måtte? 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Det kommer jo helt an på diagnoser og hvilke medisiner det er snakk om. Mange medisiner gjør at man fungerer langt bedre enn man ellers ville gjort. Hvis du lurer på hvordan det er uten medisiner, så ta en kikk på gamle filmer fra "asyl", og se hvor mange som var slik. Med vennlig hilsen ''Hvis du lurer på hvordan det er uten medisiner, så ta en kikk på gamle filmer fra "asyl", og se hvor mange som var slik. '' Vet hvordan det er ja, erfaring fra tidligere liv. Men de var ikke snille med pasientene på den tiden, det er de som regel i dag. 0 Siter
Gondor Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Lurer på mye av det jeg og. Hva betyr egentlig medisiner i den store sammenhengen? Man ville kanskje være mindre skikket til å ta smarte valg? Men valg for hvem? For seg selv? For familien? For samfunnet? Kanskje man ville gått inn i overlevelsesmodus og bare gjort det som skulle gjøres uten å tenke over det? For sine egne barn gjør man jo hva som helst. Uten medisiner her i landet ville jeg ha fortsatt å surret som før. Vært deprimert, vært oppe. Hatt en oversvømmet hjerne. Jeg hadde ikke hatt noe godt liv. Men i et annet land med store sosiale problemer? Jeg vet ikke hvordan jeg ville fungert. 0 Siter
frosken Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Så det merkes ikke en gang når folk er syke psykisk der nede, er det det du mener? Fordi de er i et fellesskap og ikke faller utenfor? Alle har vel det mer eller mindre vondt der. ''Så det merkes ikke en gang når folk er syke psykisk der nede, er det det du mener?'' Nei, sånn tror jeg ikke det er. Men jeg tror at mennesker med lettere psykiske lidelser i vårt samfunn, lider under det faktum at "den produktive delen av samfunnet" i liten grad har behov for eller ønsker deres deltagelse. 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Man ville kanskje være mindre skikket til å ta smarte valg? Men valg for hvem? For seg selv? For familien? For samfunnet? Kanskje man ville gått inn i overlevelsesmodus og bare gjort det som skulle gjøres uten å tenke over det? For sine egne barn gjør man jo hva som helst. Uten medisiner her i landet ville jeg ha fortsatt å surret som før. Vært deprimert, vært oppe. Hatt en oversvømmet hjerne. Jeg hadde ikke hatt noe godt liv. Men i et annet land med store sosiale problemer? Jeg vet ikke hvordan jeg ville fungert. ''Kanskje man ville gått inn i overlevelsesmodus og bare gjort det som skulle gjøres uten å tenke over det? For sine egne barn gjør man jo hva som helst.'' Det tror jeg. 0 Siter
Gjest Matariki Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 ''Så det merkes ikke en gang når folk er syke psykisk der nede, er det det du mener?'' Nei, sånn tror jeg ikke det er. Men jeg tror at mennesker med lettere psykiske lidelser i vårt samfunn, lider under det faktum at "den produktive delen av samfunnet" i liten grad har behov for eller ønsker deres deltagelse. Ja, stemmer jo det. Unyttige her men ikke der. 0 Siter
Tunta Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 ''Folk som er psykisk syke kan bli uføretrygdet her i landet, hvordan hadde det gått i andre land der det ikke går?'' Det kan du google. På mitt hjemlands-kontinent hadde du mest sannsynlig dødd av skam og underernæring, i den rekkefølgen. ''Hvem bryr seg om psykiske lidelser i u-land? Hvem bryr seg om dem?'' Forhåpentligvis familien, dernest storfamilien. "Det offentlige" med alt det innebærer av ansvar finnes ofte ikke. Du er din egen lykkes smed, og er du heldig har du støttespillere av privat art. 0 Siter
Sør Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 ''Hvis du lurer på hvordan det er uten medisiner, så ta en kikk på gamle filmer fra "asyl", og se hvor mange som var slik. '' Vet hvordan det er ja, erfaring fra tidligere liv. Men de var ikke snille med pasientene på den tiden, det er de som regel i dag. Enig, men du kan jo selv tenke deg hvordan det er på et psykehus i et land hvor størstedelen av befolkningen har svært lav levestandard. Jeg tror det er veldig lett å glemme når man ser filmer fra "u-land" at de man ser er de som har overlevd. Det er det mange som ikke har, og det er vanligvis de "utsatte" som dør først. Med vennlig hilsen 0 Siter
Sør Skrevet 7. januar 2012 Skrevet 7. januar 2012 Kanskje jeg hadde vært sterkere der nede fordi jeg måtte? Hei, Det avhenger jo helt av hva som feiler deg. Hvis du har noe hvor det hjelper å "ta deg sammen", så muligvis. Mest sannsynligvis ville du vært langt verre på grunn av alt stresset som du ikke utsettes for her. I mange land er det kun de sterkeste som overlever, og hvis du ikke er en av dem, så overlever man ofte ikke lenge. Med vennlig hilsen 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.