Gå til innhold

u-land


Anbefalte innlegg

Gjest Matariki
Skrevet

Du er inne på noe utrolig bra. Du vil ha noe å brenne for som er større enn deg selv. Du er lei av å kun ha et selvsentrert fokus - men det har vært og er nødvendig for å takle svingninger i stemningsleiet. Vet åssen det er. Hvorfor ikke starte med noe for andre her i Norge, så ser du. Noe som allerede er organisert, slik at du ikke må stresse med å skape og opprettholde noe. Og funker det bra, kan du jo gjøre noe større senere.

''Noe som allerede er organisert, slik at du ikke må stresse med å skape og opprettholde noe. Og funker det bra, kan du jo gjøre noe større senere.''

Som hva da?

Før jeg fikk ungene tenkte jeg på å reise til Mosambic å hjelpe gatebarn, når de er voksne kan jeg faktisk gjøre noe. En forskjell i noen andres liv, er det jeg vil...virkelig.

  • Svar 63
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    12

  • Tunta

    4

  • frosken

    3

  • Gondor

    2

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

''Noe som allerede er organisert, slik at du ikke må stresse med å skape og opprettholde noe. Og funker det bra, kan du jo gjøre noe større senere.''

Som hva da?

Før jeg fikk ungene tenkte jeg på å reise til Mosambic å hjelpe gatebarn, når de er voksne kan jeg faktisk gjøre noe. En forskjell i noen andres liv, er det jeg vil...virkelig.

''Som hva da?

Før jeg fikk ungene tenkte jeg på å reise til Mosambic å hjelpe gatebarn, når de er voksne kan jeg faktisk gjøre noe. En forskjell i noen andres liv, er det jeg vil...virkelig.''

Et bra sted å begynne er Frivillighetssentralene. Der vil det alltid være noen som trenger hjelp til noe du kan hjelpe til med :-)

Gjest Matariki
Skrevet

''Som hva da?

Før jeg fikk ungene tenkte jeg på å reise til Mosambic å hjelpe gatebarn, når de er voksne kan jeg faktisk gjøre noe. En forskjell i noen andres liv, er det jeg vil...virkelig.''

Et bra sted å begynne er Frivillighetssentralene. Der vil det alltid være noen som trenger hjelp til noe du kan hjelpe til med :-)

Takk :)

Har tenkt på det selv og men ikke tørt å ta kontakt, hehe er jo en fordel at jeg tør det da. Hadde vært fint å gjort noe for andre.

Skrevet

''Noe som allerede er organisert, slik at du ikke må stresse med å skape og opprettholde noe. Og funker det bra, kan du jo gjøre noe større senere.''

Som hva da?

Før jeg fikk ungene tenkte jeg på å reise til Mosambic å hjelpe gatebarn, når de er voksne kan jeg faktisk gjøre noe. En forskjell i noen andres liv, er det jeg vil...virkelig.

Hei Matariki,

Jeg kjenner ikke din historie, men det er mange som ønsker å "redde andre", fordi det er lettere i mange tilfeller å hjelpe andre enn å hjelpe/jobbe med seg selv. (Igjen, jeg vet ikke noe om deg.)

Jeg har bodd og jobbet i sørlige Afrika, og hvis man skal jobbe i Mosambik så må du være frisk og knallsterk. Det er tøft, og det er ingen ordentlige sykehus i Mosambik. Blir man syk må man reise til nabolandet Sør Afrika.

Begynn i Norge. Begynn med Frivillighetssentralen, Norsk Folkehjelp, og lignende.

Og det er kjempeflott at du vil hjelpe! :-)

Med vennlig hilsen

Gjest Matariki
Skrevet

Hei Matariki,

Jeg kjenner ikke din historie, men det er mange som ønsker å "redde andre", fordi det er lettere i mange tilfeller å hjelpe andre enn å hjelpe/jobbe med seg selv. (Igjen, jeg vet ikke noe om deg.)

Jeg har bodd og jobbet i sørlige Afrika, og hvis man skal jobbe i Mosambik så må du være frisk og knallsterk. Det er tøft, og det er ingen ordentlige sykehus i Mosambik. Blir man syk må man reise til nabolandet Sør Afrika.

Begynn i Norge. Begynn med Frivillighetssentralen, Norsk Folkehjelp, og lignende.

Og det er kjempeflott at du vil hjelpe! :-)

Med vennlig hilsen

''Begynn i Norge. Begynn med Frivillighetssentralen, Norsk Folkehjelp, og lignende. ''

Får gjøre det. Bare tror jeg kunne vært en større ressurs der nede enn her.

Gjest flere synspunkter
Skrevet

''Noe som allerede er organisert, slik at du ikke må stresse med å skape og opprettholde noe. Og funker det bra, kan du jo gjøre noe større senere.''

Som hva da?

Før jeg fikk ungene tenkte jeg på å reise til Mosambic å hjelpe gatebarn, når de er voksne kan jeg faktisk gjøre noe. En forskjell i noen andres liv, er det jeg vil...virkelig.

Hvorfor ikke, hvis det er dette du vil?

Man bør ikke stå alene der bare, det finnes vel en organsisajson som jobber i landet. Vet ikke så mye om det.

Gjest Matariki
Skrevet

Hvorfor ikke, hvis det er dette du vil?

Man bør ikke stå alene der bare, det finnes vel en organsisajson som jobber i landet. Vet ikke så mye om det.

''Hvorfor ikke, hvis det er dette du vil?''

Ja, hvorfor ikke?

Har jo tenkt på det i maaange år. Men hopper ikke på første fly ned dit, blir enda noen år før jeg reiser. Og da er jeg sikkert enda sterkere :)

Gjest flere synspunkter
Skrevet

''Hvorfor ikke, hvis det er dette du vil?''

Ja, hvorfor ikke?

Har jo tenkt på det i maaange år. Men hopper ikke på første fly ned dit, blir enda noen år før jeg reiser. Og da er jeg sikkert enda sterkere :)

Et flott mål!

Da ville jeg i hvert fall tenkt kosthold og trening fra i dag.

Etter min mening, kan man i de fleste tilfeller gjøre seg selv frisk med riktig mat. Selv har jeg kurert alt fra hemorioder til depresjoner med det, he he. :-). Over år kan du forbedre helsa dramatisk. Psykiske ting er ikke atskilt fra det fysiske.

Og man kan ikke stoppe å leve og gjøre det man har lyst til fordi andre mennesker tror at man kan bli syk igjen. Gode mål og jobbe systematisk mot det kan være den beste medisinen faktisk.

Gjest Matariki
Skrevet

Et flott mål!

Da ville jeg i hvert fall tenkt kosthold og trening fra i dag.

Etter min mening, kan man i de fleste tilfeller gjøre seg selv frisk med riktig mat. Selv har jeg kurert alt fra hemorioder til depresjoner med det, he he. :-). Over år kan du forbedre helsa dramatisk. Psykiske ting er ikke atskilt fra det fysiske.

Og man kan ikke stoppe å leve og gjøre det man har lyst til fordi andre mennesker tror at man kan bli syk igjen. Gode mål og jobbe systematisk mot det kan være den beste medisinen faktisk.

Har stor tro på kostholdsendring jeg og, og at min psykiske helse avhenger mye av hva jeg putter i meg. Takk :)

Gjest Matariki
Skrevet

Et flott mål!

Da ville jeg i hvert fall tenkt kosthold og trening fra i dag.

Etter min mening, kan man i de fleste tilfeller gjøre seg selv frisk med riktig mat. Selv har jeg kurert alt fra hemorioder til depresjoner med det, he he. :-). Over år kan du forbedre helsa dramatisk. Psykiske ting er ikke atskilt fra det fysiske.

Og man kan ikke stoppe å leve og gjøre det man har lyst til fordi andre mennesker tror at man kan bli syk igjen. Gode mål og jobbe systematisk mot det kan være den beste medisinen faktisk.

''Etter min mening, kan man i de fleste tilfeller gjøre seg selv frisk med riktig mat. ''

Har tenkt på dette i dag, jeg spiser sikkert helt feil ting. Hvilke kosthold mener du kan gjøre folk frisk? Mener du da å kutte ut sukker og fett? Jeg tror sukker bidrar til å gjøre meg syk, kjenner det inni meg når jeg spiser det, det forer "noe vondt" inni meg.

Skrevet

''Etter min mening, kan man i de fleste tilfeller gjøre seg selv frisk med riktig mat. ''

Har tenkt på dette i dag, jeg spiser sikkert helt feil ting. Hvilke kosthold mener du kan gjøre folk frisk? Mener du da å kutte ut sukker og fett? Jeg tror sukker bidrar til å gjøre meg syk, kjenner det inni meg når jeg spiser det, det forer "noe vondt" inni meg.

''Har tenkt på dette i dag, jeg spiser sikkert helt feil ting. Hvilke kosthold mener du kan gjøre folk frisk? Mener du da å kutte ut sukker og fett? Jeg tror sukker bidrar til å gjøre meg syk, kjenner det inni meg når jeg spiser det, det forer "noe vondt" inni meg.''

Sukker kan man godt kutte ut, men ikke fett. Det finnes essensielle fettsyrer (altså fettsyrer vi MÅ ha for å leve) og det finnes essensielle proteiner (som vi MÅ ha), men det finnes ikke en eneste essensiell karbohydrat.

Men akkurat hva som er godt for den enkelte må man nesten prøve seg frem for å finne ut. Det som er ganske generelt er at sukker / raske karbohydrater er noe vi ikke trenger og som gjør mer vondt enn godt i kroppen. Det hevdes at gluten kan føre til betennelsestilstander i kroppen og mange blir bedre om de kutter ut dette, men jeg vil ikke uten videre anbefale å kutte ut alt mulig for å sjekke.

Les f.eks. "Frisk med lavkarbo : nytt liv med riktig mat" av Sofie Hexeberg og "Bedre uten brød" av Wolfgang Lutz som en start. :o)

Gjest Matariki
Skrevet

''Har tenkt på dette i dag, jeg spiser sikkert helt feil ting. Hvilke kosthold mener du kan gjøre folk frisk? Mener du da å kutte ut sukker og fett? Jeg tror sukker bidrar til å gjøre meg syk, kjenner det inni meg når jeg spiser det, det forer "noe vondt" inni meg.''

Sukker kan man godt kutte ut, men ikke fett. Det finnes essensielle fettsyrer (altså fettsyrer vi MÅ ha for å leve) og det finnes essensielle proteiner (som vi MÅ ha), men det finnes ikke en eneste essensiell karbohydrat.

Men akkurat hva som er godt for den enkelte må man nesten prøve seg frem for å finne ut. Det som er ganske generelt er at sukker / raske karbohydrater er noe vi ikke trenger og som gjør mer vondt enn godt i kroppen. Det hevdes at gluten kan føre til betennelsestilstander i kroppen og mange blir bedre om de kutter ut dette, men jeg vil ikke uten videre anbefale å kutte ut alt mulig for å sjekke.

Les f.eks. "Frisk med lavkarbo : nytt liv med riktig mat" av Sofie Hexeberg og "Bedre uten brød" av Wolfgang Lutz som en start. :o)

Tror jeg bør satse på lavkarbo, men det virker så slitsomt på en måte. Sukker fører til betennelse og, det forer sykdom...både fysiske og psykiske. Hvis en har et snev av betennelse blusser den opp når man forer den med sukker, har lest litt om noen folk som ble friske da de kuttet ut sukker. Kanskje jeg skal begynne der? Å kutte ut sukker?

Skrevet

Tror jeg bør satse på lavkarbo, men det virker så slitsomt på en måte. Sukker fører til betennelse og, det forer sykdom...både fysiske og psykiske. Hvis en har et snev av betennelse blusser den opp når man forer den med sukker, har lest litt om noen folk som ble friske da de kuttet ut sukker. Kanskje jeg skal begynne der? Å kutte ut sukker?

''Kanskje jeg skal begynne der? Å kutte ut sukker?''

Å kutte ut sukker er alltid lurt, men sett deg inn i sakene først så du ikke går på en smell. Sukker er ikke bare det hvite pulveret du kjøper i poser i butikken, det er også mel som omdannes til sukker i kroppen, pasta / ris / poteter likeså, og en del frukter består av veldig mye fruktsukker.

Les gjerne denne tråden før du begynner:

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=29970

Det er litt å sette seg inn i før man hiver seg ut i det og jo mer man vet på forhånd jo bedre er det jo. :o) Lykke til!

Gjest Matariki
Skrevet

''Kanskje jeg skal begynne der? Å kutte ut sukker?''

Å kutte ut sukker er alltid lurt, men sett deg inn i sakene først så du ikke går på en smell. Sukker er ikke bare det hvite pulveret du kjøper i poser i butikken, det er også mel som omdannes til sukker i kroppen, pasta / ris / poteter likeså, og en del frukter består av veldig mye fruktsukker.

Les gjerne denne tråden før du begynner:

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=29970

Det er litt å sette seg inn i før man hiver seg ut i det og jo mer man vet på forhånd jo bedre er det jo. :o) Lykke til!

Takk :)

Mye å tenke på ja, skal prøve iallefall. Har virkelig lyst til det.

Gjest Send In The Clowns
Skrevet

Har stor tro på kostholdsendring jeg og, og at min psykiske helse avhenger mye av hva jeg putter i meg. Takk :)

Godt å høre at flere fokuserer på at "riktig kosthold" er et bra fokus! Har mest blitt motsagt på mitt syn om at flere yrkesgrupper enn kun psykiatere bør inn i selve de psykiatriske instituasjonene, synes jeg. NHD var klart enig i at fokus på kosthold er veldig bra, men han tror ikke at kosthold og trening kan gjøre en frisk.

Bra å høre at du er opptatt av kosthold også. Kanskje vi kunne dele noe kunnskap med hverandre der?

Det jeg har gjort, er å gi hjernen min økt evne til å takle psykisk stress - og jeg følte at en helt ny verden åpne seg. Mat virker også kjemisk.

Jeg anbefaler kostholdsendring så sterkt at jeg er redd for å påvirke folk som er kjempesyke av bipolar lidelse til å kutte ut medsiner - og PRESISERER at jeg snakker ut i fra meg selv.

Men psykiateren her inne mener uten noen som helst tvil at bipolar lidelse MÅ medisineres uansett.

Et argument kan jo selvsagt da være at jeg ikke egentlig har "bipolar lidelse", siden kostholdsendringen og treningen alene er nok for meg til å holde meg stabil og "normalt fungerende".

Jeg var dårlig i svært mange år - med stadig tilbakevendende depresjoner - dvs. moderate til dype (uten psykose eller at jeg helt mista grepet - og to ganger i måneden, og nesten en uke hver gang).

To ganger med åtte års mellomrom mente to utredere at jeg hadde bipolar lidelse.

Men jeg trenger ikke medisiner for å holde dette i sjakk.

Hvis jeg går tilbake til det gamle kostholdet mitt, svinger jeg enormt i stemningsleiet igjen.

Hvis jeg hadde begynt med stemningsstabiliserende medisiner, hadde jeg nok ikke svingt slik i stemningsleiet. Og utrederen hadde fått bekreftet sin hypotese. Da hadde vel "bipolar lidelse" blitt stående som min "uhelbredelige sykdom". Så hadde jeg kanskje brukt stemningsstabiliserende medisiner - med alle de negative bivirkningene dette gir - resten av livet.

Men min evne til innlevelse i sangene jeg synger (er sangerinne) ville blitt veldig redusert. Evnen til å formidle gjennom sang gir meg masse anerkjennelse og mestringsfølelse. Utrederen hadde overhodet intet fokus på om jeg hadde noen talenter.

Jeg ble hypomanisk - og klart på grensen til manisk av Zoloft og Cipralex, antidepressiva (SSRI). Dette indikerer jo "bipolar lidelse" framfor unipolar depresjon - i følge diagnosesystemet i psykiatrien. Sobril blir jeg dessuten først veldig oppkvikket av (ganske lenge) og så etter flere timer suuupertrøtt.

Så jeg lurer på hvorfor så mange psykiatere er så lite ydmyke - og ikke en gang kan innrømme at det KAN være tvil.

Akkurat som i ADHD-problematikken. :-)

En periode ble det nærmest sett på som barnemishandling hvis foreldrene ikke ville gi barnet sitt ritalin.

Tror du jeg gjør skade med mine innlegg på en slik side? Lurer på om jeg burde slutte å stille kritiske spørsmål.

Gjest Send In Th Clowns
Skrevet

''Etter min mening, kan man i de fleste tilfeller gjøre seg selv frisk med riktig mat. ''

Har tenkt på dette i dag, jeg spiser sikkert helt feil ting. Hvilke kosthold mener du kan gjøre folk frisk? Mener du da å kutte ut sukker og fett? Jeg tror sukker bidrar til å gjøre meg syk, kjenner det inni meg når jeg spiser det, det forer "noe vondt" inni meg.

Hvitt sukker og transfett fungerer som gift for hjernen vår. Stivelse går rett til lagring som fett på kroppen.

Jeg mener personlig at psykiatere overvurderer betydningen av medisiner og undervurderer betydningen av å holde blodsukkeret stabilt og essensielle fettsyrer når det gjelder bipolar lidelse.

Men siden jeg ikke har full oversikt, kan jeg ikke anbefale folk med diagnosen bipolar lidelse å slutte med psykofarmaka. Jeg vet at en psykiater selvsagt har "sett" mye mer enn meg.

Er derfor ydmyk og forsiktig når det gjelder råd til andre. Skiller mellom hva jeg selv tror og erfarer og etablert profesjonell ekspertise.

Men meg selv kan jeg jo eksperimentere med!

Mine kostholdsprinsipper er først og fremst:

1. Riktig balanse mellom proteiner, karbohydrater og fett i alle måltider. Og spiser frokost! Fiberrik mat! Og annen mat/kosttilskudd som hjelper til med fordøyelsen.

2. Spise til bestemte tider - ikke mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Ha noe klart om jeg merker at blodsukkeret går ned.

3. Spise langsomme karbohydrater. F.eks. havregrøt, musli.

4. Unngå midler som virker sterkt på sentralnervesystemet (kaffe, alkohol)

5. Mer fett og proteiner enn før. (Men ikke "lavkarbo", ekstremvarianten avisene selger seg på å kritisere for tiden).

Tar Udos Choice - dvs. vegetabilsk omega 3, 6 og 9 i forholdet 2:1:1 (essensielle fettsyrer). Tar to spiseskjeer av det til hvert måltid.

6. Variere matvarene - prøver ut forskjellige oppskrifter. Morsomt!

7. Mye grønnsaker, spirer, nøtter, bønner osv, samt frukt, kylling, fisk....tenker at jeg må få i meg mat som gir hjernen energi, ikke stjeler energi.

Tja, dette har hjulpet meg. Når jeg gjør dette konsekvent, blir jeg faktisk ikke deprimert.

Det var dessuten en kar på en psykiatrisk hjelpetelefon som anbefalte meg å lese en bok som heter "Omegasonen". Jeg kjøpte og leste denne boken. Den er skrevet av en biolog, men jeg husker ikke i farta hva han heter.

Hva mener du? Hva er dine erfaringer?

Gjest Matariki
Skrevet

Godt å høre at flere fokuserer på at "riktig kosthold" er et bra fokus! Har mest blitt motsagt på mitt syn om at flere yrkesgrupper enn kun psykiatere bør inn i selve de psykiatriske instituasjonene, synes jeg. NHD var klart enig i at fokus på kosthold er veldig bra, men han tror ikke at kosthold og trening kan gjøre en frisk.

Bra å høre at du er opptatt av kosthold også. Kanskje vi kunne dele noe kunnskap med hverandre der?

Det jeg har gjort, er å gi hjernen min økt evne til å takle psykisk stress - og jeg følte at en helt ny verden åpne seg. Mat virker også kjemisk.

Jeg anbefaler kostholdsendring så sterkt at jeg er redd for å påvirke folk som er kjempesyke av bipolar lidelse til å kutte ut medsiner - og PRESISERER at jeg snakker ut i fra meg selv.

Men psykiateren her inne mener uten noen som helst tvil at bipolar lidelse MÅ medisineres uansett.

Et argument kan jo selvsagt da være at jeg ikke egentlig har "bipolar lidelse", siden kostholdsendringen og treningen alene er nok for meg til å holde meg stabil og "normalt fungerende".

Jeg var dårlig i svært mange år - med stadig tilbakevendende depresjoner - dvs. moderate til dype (uten psykose eller at jeg helt mista grepet - og to ganger i måneden, og nesten en uke hver gang).

To ganger med åtte års mellomrom mente to utredere at jeg hadde bipolar lidelse.

Men jeg trenger ikke medisiner for å holde dette i sjakk.

Hvis jeg går tilbake til det gamle kostholdet mitt, svinger jeg enormt i stemningsleiet igjen.

Hvis jeg hadde begynt med stemningsstabiliserende medisiner, hadde jeg nok ikke svingt slik i stemningsleiet. Og utrederen hadde fått bekreftet sin hypotese. Da hadde vel "bipolar lidelse" blitt stående som min "uhelbredelige sykdom". Så hadde jeg kanskje brukt stemningsstabiliserende medisiner - med alle de negative bivirkningene dette gir - resten av livet.

Men min evne til innlevelse i sangene jeg synger (er sangerinne) ville blitt veldig redusert. Evnen til å formidle gjennom sang gir meg masse anerkjennelse og mestringsfølelse. Utrederen hadde overhodet intet fokus på om jeg hadde noen talenter.

Jeg ble hypomanisk - og klart på grensen til manisk av Zoloft og Cipralex, antidepressiva (SSRI). Dette indikerer jo "bipolar lidelse" framfor unipolar depresjon - i følge diagnosesystemet i psykiatrien. Sobril blir jeg dessuten først veldig oppkvikket av (ganske lenge) og så etter flere timer suuupertrøtt.

Så jeg lurer på hvorfor så mange psykiatere er så lite ydmyke - og ikke en gang kan innrømme at det KAN være tvil.

Akkurat som i ADHD-problematikken. :-)

En periode ble det nærmest sett på som barnemishandling hvis foreldrene ikke ville gi barnet sitt ritalin.

Tror du jeg gjør skade med mine innlegg på en slik side? Lurer på om jeg burde slutte å stille kritiske spørsmål.

''Tror du jeg gjør skade med mine innlegg på en slik side? Lurer på om jeg burde slutte å stille kritiske spørsmål.''

Nei, og ikke slutt å stille kritiske spørsmål. Jeg tror det er sunt å vise en viss skepsis, og utrolig inneressant å lese det du skriver. Det betyr at det finnes alternativ til medisin og psykiatri.

Gjest Matariki
Skrevet

Hvitt sukker og transfett fungerer som gift for hjernen vår. Stivelse går rett til lagring som fett på kroppen.

Jeg mener personlig at psykiatere overvurderer betydningen av medisiner og undervurderer betydningen av å holde blodsukkeret stabilt og essensielle fettsyrer når det gjelder bipolar lidelse.

Men siden jeg ikke har full oversikt, kan jeg ikke anbefale folk med diagnosen bipolar lidelse å slutte med psykofarmaka. Jeg vet at en psykiater selvsagt har "sett" mye mer enn meg.

Er derfor ydmyk og forsiktig når det gjelder råd til andre. Skiller mellom hva jeg selv tror og erfarer og etablert profesjonell ekspertise.

Men meg selv kan jeg jo eksperimentere med!

Mine kostholdsprinsipper er først og fremst:

1. Riktig balanse mellom proteiner, karbohydrater og fett i alle måltider. Og spiser frokost! Fiberrik mat! Og annen mat/kosttilskudd som hjelper til med fordøyelsen.

2. Spise til bestemte tider - ikke mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Ha noe klart om jeg merker at blodsukkeret går ned.

3. Spise langsomme karbohydrater. F.eks. havregrøt, musli.

4. Unngå midler som virker sterkt på sentralnervesystemet (kaffe, alkohol)

5. Mer fett og proteiner enn før. (Men ikke "lavkarbo", ekstremvarianten avisene selger seg på å kritisere for tiden).

Tar Udos Choice - dvs. vegetabilsk omega 3, 6 og 9 i forholdet 2:1:1 (essensielle fettsyrer). Tar to spiseskjeer av det til hvert måltid.

6. Variere matvarene - prøver ut forskjellige oppskrifter. Morsomt!

7. Mye grønnsaker, spirer, nøtter, bønner osv, samt frukt, kylling, fisk....tenker at jeg må få i meg mat som gir hjernen energi, ikke stjeler energi.

Tja, dette har hjulpet meg. Når jeg gjør dette konsekvent, blir jeg faktisk ikke deprimert.

Det var dessuten en kar på en psykiatrisk hjelpetelefon som anbefalte meg å lese en bok som heter "Omegasonen". Jeg kjøpte og leste denne boken. Den er skrevet av en biolog, men jeg husker ikke i farta hva han heter.

Hva mener du? Hva er dine erfaringer?

Dette var mye å sette seg inn i, skal skrive det ut. Har så lyst å prøve :)

Bare merker at spesielle matsorter er gift, som mye fett og sukker. Merker at det forgifter både hjernen og kroppen forøvrig, blir slapp og uvel av det. Orker ikke gjøre så mye da.

Gjest min mening om spørsmålet
Skrevet

Godt å høre at flere fokuserer på at "riktig kosthold" er et bra fokus! Har mest blitt motsagt på mitt syn om at flere yrkesgrupper enn kun psykiatere bør inn i selve de psykiatriske instituasjonene, synes jeg. NHD var klart enig i at fokus på kosthold er veldig bra, men han tror ikke at kosthold og trening kan gjøre en frisk.

Bra å høre at du er opptatt av kosthold også. Kanskje vi kunne dele noe kunnskap med hverandre der?

Det jeg har gjort, er å gi hjernen min økt evne til å takle psykisk stress - og jeg følte at en helt ny verden åpne seg. Mat virker også kjemisk.

Jeg anbefaler kostholdsendring så sterkt at jeg er redd for å påvirke folk som er kjempesyke av bipolar lidelse til å kutte ut medsiner - og PRESISERER at jeg snakker ut i fra meg selv.

Men psykiateren her inne mener uten noen som helst tvil at bipolar lidelse MÅ medisineres uansett.

Et argument kan jo selvsagt da være at jeg ikke egentlig har "bipolar lidelse", siden kostholdsendringen og treningen alene er nok for meg til å holde meg stabil og "normalt fungerende".

Jeg var dårlig i svært mange år - med stadig tilbakevendende depresjoner - dvs. moderate til dype (uten psykose eller at jeg helt mista grepet - og to ganger i måneden, og nesten en uke hver gang).

To ganger med åtte års mellomrom mente to utredere at jeg hadde bipolar lidelse.

Men jeg trenger ikke medisiner for å holde dette i sjakk.

Hvis jeg går tilbake til det gamle kostholdet mitt, svinger jeg enormt i stemningsleiet igjen.

Hvis jeg hadde begynt med stemningsstabiliserende medisiner, hadde jeg nok ikke svingt slik i stemningsleiet. Og utrederen hadde fått bekreftet sin hypotese. Da hadde vel "bipolar lidelse" blitt stående som min "uhelbredelige sykdom". Så hadde jeg kanskje brukt stemningsstabiliserende medisiner - med alle de negative bivirkningene dette gir - resten av livet.

Men min evne til innlevelse i sangene jeg synger (er sangerinne) ville blitt veldig redusert. Evnen til å formidle gjennom sang gir meg masse anerkjennelse og mestringsfølelse. Utrederen hadde overhodet intet fokus på om jeg hadde noen talenter.

Jeg ble hypomanisk - og klart på grensen til manisk av Zoloft og Cipralex, antidepressiva (SSRI). Dette indikerer jo "bipolar lidelse" framfor unipolar depresjon - i følge diagnosesystemet i psykiatrien. Sobril blir jeg dessuten først veldig oppkvikket av (ganske lenge) og så etter flere timer suuupertrøtt.

Så jeg lurer på hvorfor så mange psykiatere er så lite ydmyke - og ikke en gang kan innrømme at det KAN være tvil.

Akkurat som i ADHD-problematikken. :-)

En periode ble det nærmest sett på som barnemishandling hvis foreldrene ikke ville gi barnet sitt ritalin.

Tror du jeg gjør skade med mine innlegg på en slik side? Lurer på om jeg burde slutte å stille kritiske spørsmål.

''Tror du jeg gjør skade med mine innlegg på en slik side? ''

Ja. Du virker forøvrig hypoman.

Gjest Send In the Clowns
Skrevet

Dette var mye å sette seg inn i, skal skrive det ut. Har så lyst å prøve :)

Bare merker at spesielle matsorter er gift, som mye fett og sukker. Merker at det forgifter både hjernen og kroppen forøvrig, blir slapp og uvel av det. Orker ikke gjøre så mye da.

Selvsagt ikke erstatt eventuelt farmakologisk behandling umiddelbart, men kanskje bare dyrk kostholdsdelen mye mer! Psykiatrien som profesjon er jo heller ikke egentlig i mot livsstils- og kostholdsendringer - de tvert i mot oppfordrer til det! Og kanskje etter hvert prøve nedtrapping - under oppfølging og veiledning.

Lykke til!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...