Kan jeg kreve husleie for datteren min som bor..

[Gjest mor med samboer]

hjemme? Hun blir 20 år til sommeren. Hun har ikke fullført videregående, mangler ennå noen fag og sluttet en stund før jul. Hun har ingen penger til husleie og ingen jobb. Hun gikk på ett forbedrende kurs (1 mnd) gjennom NAV. Hun har nå måttet søke sosialstønad fra januar da jeg mener vi foreldre ikke lengre har plikt til å forsørge henne. Dette er en stor terkel/skritt å gå til vedr. sosialstønad. Forstår hun kan få penger til livsopphold. Likevel bor hun jo gratis hjemme da vi gjør alle innkjøp til mat, betaler husleie, lån og strøm. Det er ingen utsikter verken til jobb eller annet bosted så langt. Hun har søkt mange jobber, men får ingen svar. NAV sa hun kunne få praksisplass, men at hun måtte skaffe denne selv, noe jeg vet hun synes er vanskelig da hun sliter med dårlig selvbilde. Dette synes jeg som mor begynner å bli vanskelig og merker at flere ungdommer sliter med å finne seg til rette i samfunnet hvis de ikke fullfører videregående eller er de mest fremtredende i samfunnet. De kommer liksom nederst på rangstigen hvis de ikke har fullført noe. Jeg ønsker egentlig ikke lenger at datteren min skal bo hjemme, vil hun skal bli selvstendig. Har prøvd å gi henne ansvar og fortalt henne hva som er lurt å gjøre, men det er vanskelig. Hun er jo voksen nå.

[Gjest ØnskeMor]

Ville heller hjulpet henne til å få opp selvtillit, snakket mye med henne om å finne seg noe eget, støttet henne på jobbsøking og ekstravakter(feks på sykhjem, de trenger MASSE vikarer!!). Ville ikke øket husleien når hun sliter såpass økonomisk som det hun gjør. Gi henne litt mer tid, hun trenger ikke enda en bekymring.

[Gjest ØnskeMor]

Dersom hun ønsker noe mer yrkesrettet: gi henne linken utdanningshuset.no dette er kortvarig utdanning som kan gi gode jobbmuligheter

[Gjest HHP58]

Ville heller hjulpet henne til å få opp selvtillit, snakket mye med henne om å finne seg noe eget, støttet henne på jobbsøking og ekstravakter(feks på sykhjem, de trenger MASSE vikarer!!). Ville ikke øket husleien når hun sliter såpass økonomisk som det hun gjør. Gi henne litt mer tid, hun trenger ikke enda en bekymring.

Ikke før hun er ferdig med utdannelse og har fast jobb.Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?

Jeg betalte mor 2000 kr mnd når jeg hadde fått en fast jobb på 80 tallet,men da tjente jeg bare 100-150 000,-

[Lillemus]

Ikke før hun er ferdig med utdannelse og har fast jobb.Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?

Jeg betalte mor 2000 kr mnd når jeg hadde fått en fast jobb på 80 tallet,men da tjente jeg bare 100-150 000,-

''Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?''

Selvfølgelig ikke. Husleien trenger jo ikke være mer enn 500 - 1000,- bare for å vise henne at det faktisk koster å ha henne boende der, det trenger ikke være markedsleie.

[mariaflyfly]

Hva tenker hun selv om situasjonen? Hvilke ambisjoner har hun i forhold til utdannelse, jobb og fremtid?

Jeg tror jeg ville gjort alt for å motivere henne til å fullføre et eller annet på vgs...

[Gjest Opprørende]

Det er veldig sjelden jeg blir opprørt over å lese her inne, men jammen ble jeg det nå.

tenker virkelig en mor slik?

Du bruker ord som ikke forsørgerplikt. Neivel.. Datteren din må vel ha en inntekt før du forlanger at hun skal betale for seg.

Jeg hadde aldri under noen omstendigheter sagt noe slikt til barna mine.

Hjelp og støtt henne så godt du kan, bygg henne opp.

Djises.

[Bookworm]

Ikke før hun er ferdig med utdannelse og har fast jobb.Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?

Jeg betalte mor 2000 kr mnd når jeg hadde fått en fast jobb på 80 tallet,men da tjente jeg bare 100-150 000,-

''Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?''

Hvorfor det?

[Gjest Opprørende]

Det er veldig sjelden jeg blir opprørt over å lese her inne, men jammen ble jeg det nå.

tenker virkelig en mor slik?

Du bruker ord som ikke forsørgerplikt. Neivel.. Datteren din må vel ha en inntekt før du forlanger at hun skal betale for seg.

Jeg hadde aldri under noen omstendigheter sagt noe slikt til barna mine.

Hjelp og støtt henne så godt du kan, bygg henne opp.

Djises.

En ting til, hun er bare 19 år. Og du sier hun sliter med selvtilliten. Og du ønsker egentlig ikke å ha henne boende hjemme lenger.

Hjelp henne da, ikke gjør byrden hennes enda større.

Hun trenger deg sikkert en stund til. Ikke alle er voksne når de er 19. Du er det nærmeste hun har.

Hjelp henne til å bli selvstendig. Ikke kast henne ut i det. Det kan lage sår som er vonde og hele. Og du, tenk litt over hva det kan gjøre for forholdet dere imellom den dagen hun faktisk blir voksen nok til å klare seg selv.

[Gjest sangsol]

Hva tenker hun selv i forhold til skole eller jobb?

har hun meldt seg opp innen ulike vikarbyråer/arbeidsformidlinger (manpower, adecco, nav osv)?

Har hun meldt sin interesse som vikar i barnehager?

Eller ønsker hun melde seg opp i fag for å få fullført videregående?

Hva vil dere som foreldre støtte? Vil dere feks støtte henne i at hun bor gratis mens hun fullfører videregående? men at hun må betale husleie om hun jobber og bor hjemme?

[Gjest Nord og ned.]

Ikke før hun er ferdig med utdannelse og har fast jobb.Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?

Jeg betalte mor 2000 kr mnd når jeg hadde fått en fast jobb på 80 tallet,men da tjente jeg bare 100-150 000,-

''Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?''

Selvsagt finnes det ikke noe slik regel. Foreldre som ikke lærer barna sine at det koster å leve er et langt større problem enn dem som gjør.

[Gjest Elextra]

Ikke før hun er ferdig med utdannelse og har fast jobb.Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?

Jeg betalte mor 2000 kr mnd når jeg hadde fått en fast jobb på 80 tallet,men da tjente jeg bare 100-150 000,-

''Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?''

Hvorfor det? Å la barn som tjener oppunder 200.000 bo gratis hjemme er jo virkelig å sy puter under armene på dem. Slik lærer de seg et usunt pengeforbruk.

[PieLill]

Ikke før hun er ferdig med utdannelse og har fast jobb.Hun må vel tjene minst 200 000 før man kan ta husleie av egne barn?

Jeg betalte mor 2000 kr mnd når jeg hadde fått en fast jobb på 80 tallet,men da tjente jeg bare 100-150 000,-

Dette er helt feil.

Men foreldre kan pålegges forsørgeransvar for voksne barn, opp til 25 år, som er under videregående opplæring.

mvh

[PieLill]

Det er veldig sjelden jeg blir opprørt over å lese her inne, men jammen ble jeg det nå.

tenker virkelig en mor slik?

Du bruker ord som ikke forsørgerplikt. Neivel.. Datteren din må vel ha en inntekt før du forlanger at hun skal betale for seg.

Jeg hadde aldri under noen omstendigheter sagt noe slikt til barna mine.

Hjelp og støtt henne så godt du kan, bygg henne opp.

Djises.

Iblant er krav noe av det aller beste foreldre kan gi til sine barn.

En 20-åring som har avbrutt videregående og forholder seg heller passivt til det å skaffe egen inntekt og jobb, bør ikke få sydd puter under armene.

Synes denne moren viser en sunn holdning.

mvh

[Liliaceae]

Du sier hun sliter med dårlig selvbilde og har hoppet av vgs. Tror jeg heller ville forsøkt å hjelpe og støtte henne til å fullføre vgs i første omgang, eller få henne inn på et yrkesrettet kurs eller noe...

Hva med å kontakte studieveileder for å få gode råd om hva som kan passe for henne?

Tror ikke jeg ville ha krevd husleie fra egen datter, og gjort byrden hennes enda større..

Noen er rett og slett ikke modne som 19-20 åringer, og de trenger støtten hjemmefra for å få en god start på voksenlivet.

[fresja]

En kort periode da min datter ikke gikk på skole og ikke hadde fått jobb, fikk jeg dekket husleien av kommunen. Det var min datter som var på sosialkontoret (som det het den gang) og søkte om stønad. Husleigen ble betalt direkte til meg; min dattter fikk også et mindre beløp til dekning av andre ujtgifter.

[PieLill]

Ja, du kan gjøre det.

Om hun lett blir passiv og helst vil at andre skal ordne opp for seg, kan dere gjøre henne en stor tjeneste ved å stille krav, også om at hun betaler for seg hjemme.

Alt etter hvor god råd dere har, kan du sette husleien på en egen konto, i ditt navn, som du øremerker til å bruke til å hjelpe henne med utdanning eller anskaffelse av bolig senere. (Men det behøver du ikke fortelle henne.)

Alternativt kan du si at hun må betale for seg ved å gjøre en solid innsats hjemme. F.eks. holde huset rent og ha middag på bordet minst 5 dager i uken. Man kan regne dette om i kroner per time for å tydeliggjøre at hun faktisk betaler for seg.

Håper hun snart får mer vei i vellinga.

mvh

[Gjest mor med samboer]

Jeg som mor har i lengre tid motivert og støttet datteren min til å fullføre vgs. Har fortalt viktigheten av å få en utdannelse og at dette er for en liten periode i livet til å gjøre en innsats for å få ett vitnemål. Har hjulpet henne økonomisk både med materiell og at hun selvfølgelig får bo gratis hjemme så lenge utdanningen varer. Nå har hun sluttet for 2.gang på vgs og jeg tenker hun selv nå må ta litt mer ansvar. Hun sier selv hun vil vente med videre utdanning fordi hun er så lei og umotivert til å sitte på skolebenken. Hun vet godt det er vanskelig å få jobb uten utdannelse. Datteren min er av den "laid back" typen og tar ting som det kommer uten å tenke konsekvenser, selv om jeg har stilt krav til henne hele veien. Hun er meget sta og gjør helst det som passer henne uansett. Selv om jeg sier hun ikke kan være kresen ved valg av jobber nå, kan hun si at det og det vil hun ikke jobbe med ovs, feks barnehage.

Hun fikk feks tidligere i fjor kredittkort der det gikk helt over styr. Jeg måtte forklare henne og hjelpe henne til å forstå hva hun risikerte da innkassokravene kom på løpende bånd fordi hun ikke hadde penger til å håndtere, og langt mindre se konsekvensene av dette. Det var en lang prosess som skapte mye trasig. Hun er nå ute av dette og måtte dessverre bruke sparepengene sine som jeg har spart fra hun var barn til å dekke sin innkassogjeld. Hun hadde jo gledet seg til å få disse pengene. Hun fortalte at flere av vennene hennes hadde kredittkort og hun så først ikke dette som noe problem.

Jeg vil selvfølgelig hjelpe datteren min, men vil også kreve noe tilbake, ikke nødvendigvis av en husleie, mer at hun er aktiv i forhold til utdanning/jobb, ikke sover hele dagen, at hun deltar i fellesskapet hjemme i familien, tar sin del av ansvaret hjemme ovs. dette gjør hun ikke, og det blir ufred av det. Når det gjelder lavt selvbilde bunner nok dette i at hun ikke mestrer det hun burde og de krav som i dag stilles til en borger i det norske samfunn regner jeg med, samt litt utfordringer som ikke er uvanlige i dagens samfunn. Har hatt mange samtaler med henne og hun vet hun har en mamma hun alltid kan komme til.

Hun bor også ufrivillig hjemme og vil bo for seg selv, men hun gjør lite selv for å komme i gang.

I fjor hadde hun en kjæreste og bodde borte i 2 mnd hjemmefra noe både hun og jeg hadde godt av og som styrket forholdet vårs positivt.

[Gjest mor med samboer]

Det er veldig sjelden jeg blir opprørt over å lese her inne, men jammen ble jeg det nå.

tenker virkelig en mor slik?

Du bruker ord som ikke forsørgerplikt. Neivel.. Datteren din må vel ha en inntekt før du forlanger at hun skal betale for seg.

Jeg hadde aldri under noen omstendigheter sagt noe slikt til barna mine.

Hjelp og støtt henne så godt du kan, bygg henne opp.

Djises.

Ikke har jeg forlangt noe av henne, og har heller ikke sagt noe til henne ennå. Og hun kan selvfølgelig ikke betale noe uten å ha inntekt, det vet jeg. Jeg var ute etter lesernes utsagn for å lufte en del av frustrasjonene som oppstår i denne sammenheng. Støtte og hjelp har hun fått hele veien, noe annet er om hun er villig til å nyttiggjøre seg den og at dette ikke blir en hvilepute for henne. Jeg skjønner at ting ikke er så lett.

[Gjest ØnskeMor]

Jeg som mor har i lengre tid motivert og støttet datteren min til å fullføre vgs. Har fortalt viktigheten av å få en utdannelse og at dette er for en liten periode i livet til å gjøre en innsats for å få ett vitnemål. Har hjulpet henne økonomisk både med materiell og at hun selvfølgelig får bo gratis hjemme så lenge utdanningen varer. Nå har hun sluttet for 2.gang på vgs og jeg tenker hun selv nå må ta litt mer ansvar. Hun sier selv hun vil vente med videre utdanning fordi hun er så lei og umotivert til å sitte på skolebenken. Hun vet godt det er vanskelig å få jobb uten utdannelse. Datteren min er av den "laid back" typen og tar ting som det kommer uten å tenke konsekvenser, selv om jeg har stilt krav til henne hele veien. Hun er meget sta og gjør helst det som passer henne uansett. Selv om jeg sier hun ikke kan være kresen ved valg av jobber nå, kan hun si at det og det vil hun ikke jobbe med ovs, feks barnehage.

Hun fikk feks tidligere i fjor kredittkort der det gikk helt over styr. Jeg måtte forklare henne og hjelpe henne til å forstå hva hun risikerte da innkassokravene kom på løpende bånd fordi hun ikke hadde penger til å håndtere, og langt mindre se konsekvensene av dette. Det var en lang prosess som skapte mye trasig. Hun er nå ute av dette og måtte dessverre bruke sparepengene sine som jeg har spart fra hun var barn til å dekke sin innkassogjeld. Hun hadde jo gledet seg til å få disse pengene. Hun fortalte at flere av vennene hennes hadde kredittkort og hun så først ikke dette som noe problem.

Jeg vil selvfølgelig hjelpe datteren min, men vil også kreve noe tilbake, ikke nødvendigvis av en husleie, mer at hun er aktiv i forhold til utdanning/jobb, ikke sover hele dagen, at hun deltar i fellesskapet hjemme i familien, tar sin del av ansvaret hjemme ovs. dette gjør hun ikke, og det blir ufred av det. Når det gjelder lavt selvbilde bunner nok dette i at hun ikke mestrer det hun burde og de krav som i dag stilles til en borger i det norske samfunn regner jeg med, samt litt utfordringer som ikke er uvanlige i dagens samfunn. Har hatt mange samtaler med henne og hun vet hun har en mamma hun alltid kan komme til.

Hun bor også ufrivillig hjemme og vil bo for seg selv, men hun gjør lite selv for å komme i gang.

I fjor hadde hun en kjæreste og bodde borte i 2 mnd hjemmefra noe både hun og jeg hadde godt av og som styrket forholdet vårs positivt.

"Jeg vil selvfølgelig hjelpe datteren min, men vil også kreve noe tilbake, ikke nødvendigvis av en husleie, mer at hun er aktiv i forhold til utdanning/jobb, ikke sover hele dagen, at hun deltar i fellesskapet hjemme i familien, tar sin del av ansvaret hjemme ovs. "

Dette bør jo være en selvfølge at du gjør. Du skal kreve noe. Men akkurat husleien var da et relativt dårlig eksempel synes jeg, men du skal klart kreve at hun bidrar.