Gå til innhold

Hjemmeundervisning


Gjest eneste utvei

Anbefalte innlegg

Gjest eneste utvei

12 åringen blir plaget på skolen hver eneste dag. Tar fra ham ting, ødelegger tingene hans, slår og annet. Jeg gir stadig beskjed til skolen og de sier de skal gjøre alt de kan for å stoppe det. Så er det bra kanskje et par dager og med bra da så er det bare en som har plaget ham de dagene og ikke tre til fire.

Nå er jeg i ferdi med å bli deprimert som følge av dette. Jeg har ikke så mye overskudd.

Jeg blir deprimert fordi jeg ser mitt barn blir så trist og nedfor av dette, skolefagene går også bare nedover.

Jeg tror hjemmeundervisning er eneste løsning. Hvordan går man da frem. Må prøve å få ordnet dette før jeg går enda mer nedi dalen. Hvordan går frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 40
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    12

  • frosken

    6

  • Madelenemie

    4

  • Liliaceae

    3

Mest aktive i denne tråden

Gjest Deliah

Her er det mye informasjon:

http://folk.uio.no/cbeck/OTHhjemmeside.htm

Hvis du er nedfor spørs det om hjemmeundervisning er et godt tilbud for ham. Det er svært krevende, spesielt med bare et barn (og en voksen som skal stå for all undervisning?). Hvis du ikke jobber fra før, er det vel en grunn til det, og å være lærer på heltid er en jobb. Hvem skal han leke med, hva skal han gjøre i friminuttene? Hvordan skal dere treffe andre? har du studiekompetanse? Hvor lenge har du tenkt dette skulle pågå?

Ville det ikke være mye bedre (og enklere) å bytte skole, eventuelt flytte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anmelde skolen? Bytte skole?

Søk på hjemmeundervisning på nettet, det stilles sikkert visse krav, men sjekk det opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest eneste utvei

Her er det mye informasjon:

http://folk.uio.no/cbeck/OTHhjemmeside.htm

Hvis du er nedfor spørs det om hjemmeundervisning er et godt tilbud for ham. Det er svært krevende, spesielt med bare et barn (og en voksen som skal stå for all undervisning?). Hvis du ikke jobber fra før, er det vel en grunn til det, og å være lærer på heltid er en jobb. Hvem skal han leke med, hva skal han gjøre i friminuttene? Hvordan skal dere treffe andre? har du studiekompetanse? Hvor lenge har du tenkt dette skulle pågå?

Ville det ikke være mye bedre (og enklere) å bytte skole, eventuelt flytte?

Virker ikke lett det nei. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Hvis han skal bytte skole så må han gå på en skole som er langt unna og han vil ikke kjenne noen fra før. Stort steg å ta det også men om jeg visste det ble bra der så hadde jeg ikke nølt et sekund. Kjører han gladellig noen mil hver dag om han bare får det bra.

Synd at alt skal være så komplisert. Føler meg rett og slett maktesløs.

Hva skjer om jeg politianmelder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver ikke så mye om hva dere og skolen har gjort, så jeg skriver kanskje selvfølgeligheter - i såfall beklager jeg.

Er plageåndene identifisert overfor lærerne? Er skolens ledelse inneforstått med problemet, eller er dette tatt kun på lærernivå? Har dere hatt møte med skoleledelsen og lærerne? Er FAU involvert? Hva med andre foreldre til andre barn i klassen, vet de hva som skjer? Foreldrene til plageåndene, har de blitt kontaktet av skolen? Har dere snakket med dem? Skoleeier, altså kommunen v/oppvekstetaten, er de informert?

Det er mange veier å gå, og man skulle selvfølgelig ikke behøve å gå noen flere veier enn til lærerne. Samtidig må man innse at lærere også er mennesker, som gjør feil og tar feil avgjørelser.

Hvis alt er forsøkt, så hadde jeg helt seriøst vurdert flytting og ny skole. Ingen skal behøve å oppleve plaging hver dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hjemmeundervisning i en slik situasjon er en svært dårlig - og defensiv - løsning. Dere må fortsette å ta opp situasjonen med skolen, evt. få hjelp fra BUP eller PPT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Noen venner av oss opplevde det samme... De flyttet, og ungen byttet skole (samme by, men langt nok unna til at han ikke støtte på de andre til stadighet).

Disse hadde også prøvd "ALT"...

Drastisk, kanskje - men erfaringsvis nytter det ikke alltid å mase....

Ungen fikk et nytt liv etterpå... Da var han 11...

Føler med dere!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen venner av oss opplevde det samme... De flyttet, og ungen byttet skole (samme by, men langt nok unna til at han ikke støtte på de andre til stadighet).

Disse hadde også prøvd "ALT"...

Drastisk, kanskje - men erfaringsvis nytter det ikke alltid å mase....

Ungen fikk et nytt liv etterpå... Da var han 11...

Føler med dere!!

Jeg tror også at skolebytte kan være en svært god løsning i en del tilfeller, særlig i kombinasjon med andre støttende tiltak fra skolens side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ringt fylkesmannen og rapportert saken dersom jeg var deg. Du har krav på bistand i en slik situasjon, og fylkesmannsembetet har kyndige folk som skal kunne rådgi og støtte deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nitty-gritty

Du skriver saa lite om hva dere har gjort allerede.

Hvem sier du i fra til? Rektor? Hvis ikke, maa du oeyeblikkelig forlange et moete med skolens ledelse. Be om at ansvarlige laerere ogsaa er tilstede. Paa moetet maa du vaere tydelig paa hva du forventer. Personlig hadde jeg sagt at dette ikke skal fortsette en eneste dag til. Du skal ha oversikt over tiltakene og det skal settes et moete for oppfoelging og evaluering. Om de foerste tiltakene ikke fungerer, saa skal nye forsoekes. Gjoer det tydelig at dette ikke er noe du kommer til aa slippe og at det skal vaere HOEYT paa skolens prioriteringsliste inntil soennen din har det bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Jeg ville prøvd alt mulig annet, inkludert PPT/BUP, skolebytte...

Synes ikke hjemmeundervisning høres ut til å være en gunstig løsning, hverken pedagogisk eller sosialt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forferdelig når slike ting får pågå. Det er flott at du ikke aksepterer dette og er villig til å gjøre alt, innkludert hjemmeundervisning for å hjelpe gutten. Selv om det selvsagt tar på.

Her er noen linker om hjemmeundervisning:

http://www.nhuf.no/

http://folk.uio.no/cbeck/OTHhjemmeside.htm

http://www.globalskolen.no/web/

https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/skole-og-utdanning/grunnskoleopplaring/hjemmeundervisning/hjemmeundervisning

Slik som du beskriver situasjonen, hadde jeg ikke tatt sjansen på å la skolen holde meg med godt snakk lengre. Ville fått gutten bort derfra så fort som mulig. Både skolen og mobberne fortjener politianmeldelse. Spørsmålet er hvor mye krefter du skal bruke på å sparke liv i ei dø ku. Å hva gutten blir utsatt for i mellomtiden.

Jeg ville helt klart foretrukket å få barnet inn i en annen skole, fremfor å begynne med hjemmeundervisning. For det første fordi hjemmeundervisning gir gutten små muligheter til å reise kjerringa sosialt sett. For det andre fordi hjemmeskole er svært krevende. Det vil fordre mye av deg både av kunnskaper og struktur, og det kan bli tøft for relasjonen forelder-barn.

For noen kan hjemmeundervisning være en utmerket løsning. For andre er vanlig lekser mer enn nok for foreldre-barn å trø seg gjennom.

Tror jeg ville bedt om et møte med rektor på den skolen som det kan være mest aktuelt å flytte gutten til. Legg fram problemet og hva du anser som barnets viktigste behov. Prøv å vær så løsningsfokusert som mulig og si minst mulig negativt om den nåv. skolen. (Kom gjerne vel forberedt med notater til et slikt møte.)

Treffer du skolens rektor kan du få en viss pekepinn på hvor godt skolen fungerer.

Barn som har blitt mobbet over tid kan trenge ekstra oppfølging en periode for å få opp selvtilliten og finne ut av det sosiale. Kjenner til en del tilfeller der gjennomtenkte og vel forberedte skolebytter har gitt barn en ny tilværelse.

En del fylker, om ikke alle, dekker utgifter til skoleskyss fordi det skal være fritt skolevalg. Man kan få støtte til offentlig kommunikasjon, taxi, egentransport eller kombinasjoner av dette. Sjekk nettsiden for ditt fylke for å se om det er en slik ordning.

Fungerer det godt på den nye skolen og dere har mulighet til det, kan du på sikt vurdere å flytte nærmere.

Håper dette løser seg snart.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen venner av oss opplevde det samme... De flyttet, og ungen byttet skole (samme by, men langt nok unna til at han ikke støtte på de andre til stadighet).

Disse hadde også prøvd "ALT"...

Drastisk, kanskje - men erfaringsvis nytter det ikke alltid å mase....

Ungen fikk et nytt liv etterpå... Da var han 11...

Føler med dere!!

''Drastisk, kanskje - men erfaringsvis nytter det ikke alltid å mase....''

Enig.

Det renner mye vann under brua og mange tårer i puta, mens skole og alskens ditter og datter ikke får gjort så mye. Å vente på en skole som kanskje i årevis har vært passiv og tafatt i forhold til mobbing, er et sjansespill med barnets fysiske og psykiske helse. - Og barnets utdanning.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror hjemmeundervisning i en slik situasjon er en svært dårlig - og defensiv - løsning. Dere må fortsette å ta opp situasjonen med skolen, evt. få hjelp fra BUP eller PPT.

Hva tror du BUP og PPT kan gjøre med en skole som kanskje er passiv og tafatt i forhold til mobbing?

En stor ulempe med antimobbeprogrammene er at noen skoler velger å _ha_ et antimobbeprogram i stedet for å faktisk bekjempe mobbing. Det er så vakkert på papiret at de ikke skjønner at noe er alvorlig galt.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker ikke lett det nei. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Hvis han skal bytte skole så må han gå på en skole som er langt unna og han vil ikke kjenne noen fra før. Stort steg å ta det også men om jeg visste det ble bra der så hadde jeg ikke nølt et sekund. Kjører han gladellig noen mil hver dag om han bare får det bra.

Synd at alt skal være så komplisert. Føler meg rett og slett maktesløs.

Hva skjer om jeg politianmelder?

Om denne skolen er av det virkelig sirup-passive slaget, tror jeg det beste er å få ungen bort der fra. Du risikerer at den største endringen er fagerhetsgraden av de tomme løftene.

Etter som du også begynner å trettes ut av dette, er det enda viktigere å få vei i vellinga mens du ennå har krefter.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror du BUP og PPT kan gjøre med en skole som kanskje er passiv og tafatt i forhold til mobbing?

En stor ulempe med antimobbeprogrammene er at noen skoler velger å _ha_ et antimobbeprogram i stedet for å faktisk bekjempe mobbing. Det er så vakkert på papiret at de ikke skjønner at noe er alvorlig galt.

mvh

Det er i utgangspunktet et skoleansvar å ta tak i mobbeproblematikk. Det kan allikevel være til nytte å få hjelp fra BUP eller PPT dersom en enkeltelev sliter; dette kan tydeliggjøre problemet for skolen og legge økt press på dem for å finne bedre løsninger. De kan også være til hjelp i de tilfeller hvor kommunikasjonen mellom skole og hjem har brutt sammen.

Det er imidlertid ikke alltid PPT/BUP er villig til å gå inn i slike situasjoner dersom det er åpenbart at det gjelder en skole som ikke vil ta sitt ansvar for skolemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i utgangspunktet et skoleansvar å ta tak i mobbeproblematikk. Det kan allikevel være til nytte å få hjelp fra BUP eller PPT dersom en enkeltelev sliter; dette kan tydeliggjøre problemet for skolen og legge økt press på dem for å finne bedre løsninger. De kan også være til hjelp i de tilfeller hvor kommunikasjonen mellom skole og hjem har brutt sammen.

Det er imidlertid ikke alltid PPT/BUP er villig til å gå inn i slike situasjoner dersom det er åpenbart at det gjelder en skole som ikke vil ta sitt ansvar for skolemiljøet.

Et annet problem med PPT/BUP er ventetid.

Tid til å vente eventuell på bedring er noe barn som opplever hard mobbing ikke har.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet problem med PPT/BUP er ventetid.

Tid til å vente eventuell på bedring er noe barn som opplever hard mobbing ikke har.

mvh

Det er ikke gitt at ventetiden er lang, dette varierer fra sted til sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet problem med PPT/BUP er ventetid.

Tid til å vente eventuell på bedring er noe barn som opplever hard mobbing ikke har.

mvh

Det varierer tydeligvis veldig på hvor lang ventetiden hos ABUP er. Jeg var hos fastlegen 8. desember for å be om henvisning til ABUP for min datter - og legen skulle skrive henvisningen uka etter (måtte snakke med en instans den 13., så jeg vet den ikke ble sendt med en gang).

Vi fikk innkalling til møte den 23. desember - men måtte avslå fordi vi var bortreiste - men fikk nytt møte i uke 1! Altså gikk det bare 10 dager - eller pga juleferien 20 dager fra henvisning til første møte!

Så det kan gå fort også :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke gitt at ventetiden er lang, dette varierer fra sted til sted.

Selvfølgelig.

I vår kommune er ofte PPT for lite for sent.

Kan 'innkobling' av PPT/BUP øke faren for at en sløv skole problematiserer eleven som mobbes i stedet for mobingen?

Hadde jeg med en utpreget likegyldig skoleledelse å gjøre, tror jeg jeg hadde politianmeldt både mobbingen og skolen eller bare flyttet eleven uten å gjøre mer sak ut av det.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...