Skilte foreldre - bidrag og reise langt for samv

[morsan]

Jeg synes du skal lese tråden litt nøyere før du tillegger meg de meningene der

Og når du VELGER å flytte så langt unna barna dine at de ikke kan besøke deg oftere enn hver 6. (!!) helg - da må du faktisk regne med at det koster litt også.

Og en ting er pengene som skifter hender her, men hva med barna som han velger å forlate til fordel for en annen dame? Hva med at han går fra å se barna sine hver dag, til annen hver uke til hver 6. helg?

Beklager at jeg ikke har noe særlig med sympati med de som velger å flytte altså, men jeg synes de tar noen svært egoistiske valg.

''Og en ting er pengene som skifter hender her, men hva med barna som han velger å forlate til fordel for en annen dame? Hva med at han går fra å se barna sine hver dag, til annen hver uke til hver 6. helg?

Beklager at jeg ikke har noe særlig med sympati med de som velger å flytte altså, men jeg synes de tar noen svært egoistiske valg.''

Veldig enig!!

[Mrs. Wallace]

''Et barnebidrag skal ikke betale deg for jobben du gjør, som faktisk hører til det å være foreldre. barnebidraget skal være til barna. (ikke direkte, da. men til kostnadene som har med barn å gjøre.)''

Det har jeg da heller ikke sagt? Det er allikevel ok at den som ikke har særlig med samvær med barna skjønner at samværsforelderen må ta svært stort ansvar alene når hun/han blir alene om det (og det gjør det kanskje lettere å akseptere at man må betale bidrag?).Det var det som var mitt poeng. Jeg stiller alltid opp for barna mine - det er det som er min hovedjobb så lenge de er barn!

''det er skrekkelig mange enslige mødre som sukker og stønner for alt de må kjøre og gå på møter osv. men det går faktisk an å sløyfe enkelte møter innimellom. det må jeg gjøre, pga sykdom. vi får alltid referat-brev etterpå.''

Det kan man... men jeg velger som regel å stille opp fordi jeg ønsker å kunne komme med innspill osv.

''og har alltid lurt på: en enslig mor klager og syter. mens en mor som har mistet sin mann, dødsfall. hun blir enke, og må klare brasene selv. hører dere noen ganger at enkene klager? det har aldri jeg hørt. hvorfor er det ikke like mye ork for dem? er det pga skilte mødre på en måte "misunner" barnefaren friheten? eller hva er det?''

En av mine nærmeste venninner ble enke for fire år siden, og selvsagt har hun klaget! Fullt lovlig... Jeg er forøvrig ikke vant til at enslige mødre klager? Synes de fleste enslige mødre/fedre jeg kjenner er flotte foreldre som står i situasjonen slik den er. Misunne barnefaren friheten? Jeg må si jeg synes fryktelig synd på mine barns far som sliter med å ta et valg mht å flytte... Jeg hadde aldri orka å bo borte fra barna mine, og vet det blir fryktelig tungt for ham også.

Jeg skjønner ikke hvorfor du tillegger meg meninger og holdninger jeg ikke har?

''Jeg skjønner ikke hvorfor du tillegger meg meninger og holdninger jeg ikke har?''

Jeg har aldri sett deg verken syte eller klage her inne, togli. De uttalelsene handler ikke om deg, men om andre issues vedkommende har. Ikke bry deg om det.

[Mrs. Wallace]

Et barnebidrag skal ikke betale deg for jobben du gjør, som faktisk hører til det å være foreldre. barnebidraget skal være til barna. (ikke direkte, da. men til kostnadene som har med barn å gjøre.)

det er skrekkelig mange enslige mødre som sukker og stønner for alt de må kjøre og gå på møter osv. men det går faktisk an å sløyfe enkelte møter innimellom. det må jeg gjøre, pga sykdom. vi får alltid referat-brev etterpå.

og har alltid lurt på: en enslig mor klager og syter. mens en mor som har mistet sin mann, dødsfall. hun blir enke, og må klare brasene selv. hører dere noen ganger at enkene klager? det har aldri jeg hørt. hvorfor er det ikke like mye ork for dem? er det pga skilte mødre på en måte "misunner" barnefaren friheten? eller hva er det?

''og har alltid lurt på: en enslig mor klager og syter. mens en mor som har mistet sin mann, dødsfall. hun blir enke, og må klare brasene selv. hører dere noen ganger at enkene klager?''

Det var da voldsomt til generalisering.For øvrig er vel strengt tatt enker med barn enslige mødre, de også - og enslige mødre kommer i helt enormt mange kategorier.

Noen av dem har barnefedre som har gitt faen, andre har røket uklar med dem. Noen er blitt mishandlet, andre har godt samarbeid. Noen er uten egen inntekt, andre er høyt utdannet og med gode jobber. Noen har lite nettverk og avlastning, andre har mange venner og sterk familie.

Jeg kjenner mange enslige mødre, svært få av dem er sytere (sammenlignet med andre grupper jeg kjenner kommer de riktig så godt ut). Ikke enkene jeg kjenner heller (med unntak av én, som riktignok har ganske voksne barn).

Siden du alltid har lurt på det, lissom.

[Mrs. Wallace]

Uff, jeg har virkelig medfølelse med mannfolk. Her kan et kvinnfolk "kreve" f.eks. 10000 i mnd, ifølge nav. Og da mener du at mannfolket ikke lenger vil være så grei.

Lurer på hvis situasjonen i Norge hadde vært omvendt; at det var flest mannfolk som beholdt barna, og kvinnfolka måtte betale. Da hadde det kommet flere "ofre" på tv2 nyhetene; "jeg har ikke råd til å etablerere meg på nytt. jeg har ikke råd til noen ting. noen må forandre reglene!"

Fordi hvis en mann skulle si noe slikt; så får de passet påskrevet: som man reder...osv. da er det plutselig tilpass for han. og tenk i dette tilfellet; så har han funnet en ny dame, og skal i tillegg flytte!! det skulle jo vært helt ulovlig!! han burde jo resten av livet bo i nabolaget til exen, og aldri finne seg en ny dame. og bo i campingvogn.

Jeg er nokså kvass, fordi jeg har sett begge sider av saken. jeg har selv vært bidragsmottaker, (barnefar fikk lov av meg å betale kun minstebidrag, siden jeg etter hvert flyttet sammen med en ny mann, som ville forsørge oss. jeg ville at min ex skulle få mulighet til å starte på nytt.) og har møtt mange bidragsbetalere, som har hatt null muligheter til å få lån slik at de kunne få seg en bolig på nytt. mange av de turde ikke arbeide overtid engang, fordi da kunne bidraget neste år stige. osv.

synes det mange ganger blir fokusert veldig mye på at bidragsbetaler MÅ betale så og så mye, uten tanke for at han skal kunne skape et nytt hjem, som også barna hans får nyte godt av når de kommer til ham.

Ja, for damer som velger å la mannen overta hovedomsorgen for barna pleier jo å bli møtt med masse overbærenhet og sympati.

[Persille1365381127]

''Og en ting er pengene som skifter hender her, men hva med barna som han velger å forlate til fordel for en annen dame? Hva med at han går fra å se barna sine hver dag, til annen hver uke til hver 6. helg?

Beklager at jeg ikke har noe særlig med sympati med de som velger å flytte altså, men jeg synes de tar noen svært egoistiske valg.''

Veldig enig!!

Og bare så det er sagt, det kan jo være gode grunner - men da må det også være grunner som er viktigere enn å være med barna sine. Og for meg så har jeg vanskelig for å komme opp med noen sånne grunner....

[Dorthe]

''Fordi han ikke har råd til å betale mere.''

Når ble dette ett argument for å slippe med et lite bidrag? Det må da ligge noe mer bak at han ikke betaler mer enn 400 kroner i mnd.

Nei, det gjør det ikke. Exen til venninna mi har betalt 200 kr for to unger hele tiden.

[Gjest nye regler]

''Fordi han ikke har råd til å betale mere.''

Når ble dette ett argument for å slippe med et lite bidrag? Det må da ligge noe mer bak at han ikke betaler mer enn 400 kroner i mnd.

For noen år siden. Det er helt akseptert at bidragspliktige ikke har råd. Da må bidragsmottager bare forsørge barnet alene. Om hun tjener like lite selv, som Dorthe, er tydeligvis ikke relevant. Det var så synd på bidragspliktige som måtte på sosialen for å klare seg, må vite, så nå er svaret til bidragsmottagere som lurer på hva de da skal gjøre, at de må gå på sosialen. Det er tydeligvis ikke like ille for dem.

[Gjest togli]

Fordi han ikke har råd til å betale mere. Ganske morsomt når jeg før på minstemann på samme sum. Men nå har jeg fått 480 i bidragsforskudd også så, men han slapp å betale noe for konfirmasjon og tannregulering.

Jeg orker ikke å krangle mer. Men nå skal jeg på rehab i fire uker i februar og nå kjøper han billett til Thailand i 3 mnd. Jeg har ikke turt å fortelle det til de store engang, det er til og med vinterferie når jeg er borte. Den tid, den sorg, det er godt at jeg har to voksne unger og han har en snill søster

Noen menn skulle aldri fått barn

[Sør]

he he. ja, det gjør jeg. fordi jeg synes synd på barnefar. de fleste gjør faktisk det beste de kan, både mor og far.

Hvorfor er det synd på barnefar, og hva har togli med dette å gjøre?

Har du noensinne sett henne klage?

[Gjest togli]

''Jeg skjønner ikke hvorfor du tillegger meg meninger og holdninger jeg ikke har?''

Jeg har aldri sett deg verken syte eller klage her inne, togli. De uttalelsene handler ikke om deg, men om andre issues vedkommende har. Ikke bry deg om det.

Tusen takk

Jeg tror nok dette temaet lett kan bli betent for enkelte, ja.....

[EnolaGay]

''Nja. Jeg tror det stemmer så der bra, jeg får 5600 for to, de har ingen samvær overhodet. Og han tjener mindre enn din ex. Pluss at han har egne barn i husholdninga.''

Stakkars far!

Neida, det mener jeg overhodet ikke, jeg tenker bare at mange menn får seg en overraskelse når de skjønner det koster.

Konsekvensen av hans egne valg. Intet annet.

[Mammantil3]

he he. ja, det gjør jeg. fordi jeg synes synd på barnefar. de fleste gjør faktisk det beste de kan, både mor og far.

''de fleste gjør faktisk det beste de kan, både mor og far.''

Hm, det stemmer i alle fall ikke med det jeg ser rundt meg. Du er heldig!

[Mammantil3]

Uff, jeg har virkelig medfølelse med mannfolk. Her kan et kvinnfolk "kreve" f.eks. 10000 i mnd, ifølge nav. Og da mener du at mannfolket ikke lenger vil være så grei.

Lurer på hvis situasjonen i Norge hadde vært omvendt; at det var flest mannfolk som beholdt barna, og kvinnfolka måtte betale. Da hadde det kommet flere "ofre" på tv2 nyhetene; "jeg har ikke råd til å etablerere meg på nytt. jeg har ikke råd til noen ting. noen må forandre reglene!"

Fordi hvis en mann skulle si noe slikt; så får de passet påskrevet: som man reder...osv. da er det plutselig tilpass for han. og tenk i dette tilfellet; så har han funnet en ny dame, og skal i tillegg flytte!! det skulle jo vært helt ulovlig!! han burde jo resten av livet bo i nabolaget til exen, og aldri finne seg en ny dame. og bo i campingvogn.

Jeg er nokså kvass, fordi jeg har sett begge sider av saken. jeg har selv vært bidragsmottaker, (barnefar fikk lov av meg å betale kun minstebidrag, siden jeg etter hvert flyttet sammen med en ny mann, som ville forsørge oss. jeg ville at min ex skulle få mulighet til å starte på nytt.) og har møtt mange bidragsbetalere, som har hatt null muligheter til å få lån slik at de kunne få seg en bolig på nytt. mange av de turde ikke arbeide overtid engang, fordi da kunne bidraget neste år stige. osv.

synes det mange ganger blir fokusert veldig mye på at bidragsbetaler MÅ betale så og så mye, uten tanke for at han skal kunne skape et nytt hjem, som også barna hans får nyte godt av når de kommer til ham.

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si det du sier, jeg da, stakkars far som ikke engang kan starte ny familie da gitt - hva er det slags holdning? Hva med den foreldren som faktisk skal ta vare på ungene, da, hvor riktig er det at den skal står for bortimot alt av utgifter? Hvorfor er det slik at far skal kunne droppe familie 1 og bare hoppe videre, økonomisk ubekymret, når mor ikke kan?

Det handler da om at det koster å ha barn, og når du ikke forsørger dem i det daglige, ikke har dem verken i kosten eller besørger transport eller noe som helst, så blir det dyrere for den parten som har ungene. Og da må den som velger en annen løsning betale mer. Skjønner ikke at det skulle være så vanskelig å forstå?

Syns forøvrig denne setningen din er litt lekker:

''barnefar fikk lov av meg å betale kun minstebidrag, siden jeg etter hvert flyttet sammen med en ny mann, som ville forsørge oss.''

Noen kvinner har større ambisjoner i livet enn å bli forsørget. Og hva med de som ikke har noen å dele livet og daglige utgifter med, hvorfor skal de sponse fars nye familieliv?

(At jeg skriver mor og far på de stede jeg gjør er kun fordi det gjenspeiler innlegget jeg svarte på. Det kunne godt ha stått hovedomsorgsperson og den som har samværsrett, helt kjønnsnøytralt.)

[mariaflyfly]

Jeg synes du skal lese tråden litt nøyere før du tillegger meg de meningene der

Og når du VELGER å flytte så langt unna barna dine at de ikke kan besøke deg oftere enn hver 6. (!!) helg - da må du faktisk regne med at det koster litt også.

Og en ting er pengene som skifter hender her, men hva med barna som han velger å forlate til fordel for en annen dame? Hva med at han går fra å se barna sine hver dag, til annen hver uke til hver 6. helg?

Beklager at jeg ikke har noe særlig med sympati med de som velger å flytte altså, men jeg synes de tar noen svært egoistiske valg.

''

Og når du VELGER å flytte så langt unna barna dine at de ikke kan besøke deg oftere enn hver 6. (!!) helg - da må du faktisk regne med at det koster litt også.

Og en ting er pengene som skifter hender her, men hva med barna som han velger å forlate til fordel for en annen dame? Hva med at han går fra å se barna sine hver dag, til annen hver uke til hver 6. helg?

Beklager at jeg ikke har noe særlig med sympati med de som velger å flytte altså, men jeg synes de tar noen svært egoistiske valg.''

Helt enig! Å flytte til en annen kant av landet mener jeg er en ganske egoistisk handling.

[bustebeisa]

Men hva mener du med prosent av underholdningsbidrag? Man betaler ikke underholdningsbidrag i Norge (forsørge tidligere ektefelle), man betaler barnebidrag. Og barnebidrag betales ut fra samværsnetter per måned, inntekt, livssituasjon (gift/enslig/flere barn), og utgifter til barnetilsyn.

Jeg betaler ALT for Billa, absolutt alt. Bortsett fra tøyet hun bruker hos faren sin. Det er fordi hun er mest hos meg. Om han bestemmer seg for å flytte lenger unna, så sier det seg selv at jeg ikke skal betale alle reisekostnader også. Da må han betale mer i bidrag, og så betaler jeg halvparten av reisen.

Med underholdningsbidrag mener jeg det det koster å ha et barn.

Det NAV tar utgangspunkt i når de regner ut bidraget.

Og nå når de tar utgangspunkt i lønn til begge foreldre og hvor mye tid dem tilbringer med barnet, kommer man frem til en prosentsats som sier hvor mye hver forelder skal betale.

For i utgangspunktet betaler jo den som har ungen hos seg også en del. Selv om det ikke betales i penger... (ble litt rotete det siste der)

Men slik det er for meg, ut fra min inntekt og farens inntekt og hvor mye jeg ser ungen, skal jeg betale 52% av hva det koster å ha en 17 åring i hus. (NAV sine tall). Så når hun skal besøke meg, skal jeg betale 52% av hennes reisekostnader.

[bustebeisa]

''Trodde det var slik jag og, men fikk beskjed om at man skulle bruke samme prosent som man bruker i forhold til underholdningbidraget.''

Hva menes med "samme prosent" her? Prosent av totalt samvær, eller hva?

(jeg er ikke kjent med bidragskalkulatoren, men en som står meg nær er også oppi problemstillingen med reisekostnader).

Nav har sine tall på hvor mye et barn koster å ha i hus. Ut fra begge foreldres inntekt, hvor mye man har barna, kommer man frem til et tall som i mitt tilfelle, jeg skal betale i bidrag til faren.

I mitt tilfelle er dette 52% av hva det koster å ha en 17 åring i hus. Når hun skal på besøk til meg, skal jeg betale 52 prosent av reisekostnadene.

[bustebeisa]

Sikkert greit å få NAV til å regne det ut, så får ikke jeg skylda for å "ruinere" ham (tuller litt nå, for han er egentlig ganske grei )

Av egen erfaring, kan nok det være lurt.

Jeg var litt for snill ei gang i tiden. Noe som førte til at han i over 10 år betalte for lite. Men med en gang det ble motsatt, gikk han rett til NAV.

Det gjør meg ingenting å betale det jeg skal betale, men jeg har vært sur på ham og på meg selv, fordi jeg i et tidspunkt av livet ønsket å være snill, og ikke risikere at han bare flyttet utenlands...

Så sånn sett er det like lurt å være litt firkantet og følge regler.

Jeg trodde også jeg og faren til de to eldste skulle ha et flott sammarbeid. Og de første årene var det slik, men så dukket det opp en sjalu kjæreste på hans side og etter det har ting langtfra vært ok.

[Gjest togli]

Av egen erfaring, kan nok det være lurt.

Jeg var litt for snill ei gang i tiden. Noe som førte til at han i over 10 år betalte for lite. Men med en gang det ble motsatt, gikk han rett til NAV.

Det gjør meg ingenting å betale det jeg skal betale, men jeg har vært sur på ham og på meg selv, fordi jeg i et tidspunkt av livet ønsket å være snill, og ikke risikere at han bare flyttet utenlands...

Så sånn sett er det like lurt å være litt firkantet og følge regler.

Jeg trodde også jeg og faren til de to eldste skulle ha et flott sammarbeid. Og de første årene var det slik, men så dukket det opp en sjalu kjæreste på hans side og etter det har ting langtfra vært ok.

Huff.... skjønner det ikke alltid er like lett..... det jeg synes er så merkelig, er at enkelte ikke ønsker at den andre forelderen til deres felles barn skal ha det bra?? Når han/hun har det bra, påvirker dette barna positivt, og det samme med motsatt fortegn dersom vedkommende ikke har det bra,,,