Gjest Qiroe Skrevet 11. januar 2012 Skrevet 11. januar 2012 Det gjør jeg. Alle juleaftene med min besteforeldre. Alle turer i båten sammen med min bestefar. Jeg savner ikke barneskolen, der ble jeg mobbet, men jeg hadde en fin tid ellers. 0 Siter
rose23 Skrevet 11. januar 2012 Skrevet 11. januar 2012 Det var et helvete, så savner ikke den nei! 0 Siter
Hønemoren Skrevet 12. januar 2012 Skrevet 12. januar 2012 Ja, gjør vel det. Tenker ofte på oppveksten: -Koselige campingturer, mor+far og 3 barn i VW "boble", utrolig at det var plass til 5 personer og fullt campingutstyr. -Sang og musikk i hjemmet og på turer: gitar og mandolinspill og visesang. -Fjellturer med hele famililen, ferierte ofte på koselige seterer, med parafinlamper og familiehygge om kveldene: sang og musikk, spill og gjettekonkurranser. -Turer i skog og mark med familie eller venner, sommer som vinter. -Ukentlige besøk hos bestemor og bestefar. Det var mere ro og tid til hverandre da jeg vokste opp enn det er i dag. 0 Siter
laban Skrevet 12. januar 2012 Skrevet 12. januar 2012 Jeg savner enkelte ting som 8 ukers sommerferie, at jeg ikke var ansvarlig for at arrangementer (høytider, ferieturer, bursdager...) skulle bli vellykket, men bare kunne nyte dem, og følelsen av at tiden gikk sakte (f.eks. at et år var laaangt). Men jeg var ikke noe typisk sorgløst barn som tumlet omkring i en solfylt tilværelse, jeg var tidlig moden og i stand til å bekymre meg over ting. Dessuten var jeg omgitt av en god del prestasjonskrav både på skolen og fritidsaktiviteter - det var disiplin og grenser da jeg vokste opp, ikke bare idyll. Men det er altså lenge siden. 0 Siter
Gjest ambrose Skrevet 12. januar 2012 Skrevet 12. januar 2012 Nei, absolutt ikke. Har det bra nå jeg :-) 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 12. januar 2012 Skrevet 12. januar 2012 Jeg savner enkelte ting som 8 ukers sommerferie, at jeg ikke var ansvarlig for at arrangementer (høytider, ferieturer, bursdager...) skulle bli vellykket, men bare kunne nyte dem, og følelsen av at tiden gikk sakte (f.eks. at et år var laaangt). Men jeg var ikke noe typisk sorgløst barn som tumlet omkring i en solfylt tilværelse, jeg var tidlig moden og i stand til å bekymre meg over ting. Dessuten var jeg omgitt av en god del prestasjonskrav både på skolen og fritidsaktiviteter - det var disiplin og grenser da jeg vokste opp, ikke bare idyll. Men det er altså lenge siden. ''Jeg savner enkelte ting som 8 ukers sommerferie'' Har sagt det før, laban - du skulle vært lærer. (Selv om det er AVSPASERING, og ikke ferie! Det har jeg lært meg å si nå.) 0 Siter
Gjest Tatjana Skrevet 12. januar 2012 Skrevet 12. januar 2012 Jeg sier som laban, jeg savner noen ting ved barndommen. Den lange sommerferien, for eksempel (det føltes egentlig som mye mer enn 8 uker, fordi tiden gikk så sakte). Det å nyte høytider som jul og påske og ha null ansvar for at middagen ble vellykket. Det å bare kose seg med gjestene når man har besøk, i stedet for å ha ansvaret for serveringen og sånt. Jeg liker imidlertid godt å være voksen. Jeg liker å bestemme en del ting selv, som for eksempel når jeg skal være ute og når jeg skal være inne. Jeg liker å gå på jobb og tjene egne penger som jeg selv bestemmer over. Jeg liker å ha mitt eget hus (sammen med mannen min, selvsagt) og ha noe jeg skulle sagt når det kommer til fargevalg, gardiner og innredning. Det hender jeg får sånne små lengselsfulle stikk etter besteforeldrene mine (som er døde), men så tenker jeg på de siste årene bestefaren min "levde". Han lå i en seng på gamlehjemmet og kunne ikke sitte, ikke spise selv og husket ikke noe. Jeg kjenner også igjen det laban skriver om disiplin og grenser. Barndommen var slett ikke bare idyll og sorgløshet. Sånn alt i alt er jeg godt fornøyd med å være voksen. 0 Siter
Franzeska Skrevet 12. januar 2012 Skrevet 12. januar 2012 Ja, gjør vel det. Tenker ofte på oppveksten: -Koselige campingturer, mor+far og 3 barn i VW "boble", utrolig at det var plass til 5 personer og fullt campingutstyr. -Sang og musikk i hjemmet og på turer: gitar og mandolinspill og visesang. -Fjellturer med hele famililen, ferierte ofte på koselige seterer, med parafinlamper og familiehygge om kveldene: sang og musikk, spill og gjettekonkurranser. -Turer i skog og mark med familie eller venner, sommer som vinter. -Ukentlige besøk hos bestemor og bestefar. Det var mere ro og tid til hverandre da jeg vokste opp enn det er i dag. Dette må vel være beskrivelsen av den perfekte barndom! 0 Siter
Gjest javedia Skrevet 12. januar 2012 Skrevet 12. januar 2012 Jeg savner alle båtturene og fisking sammen med min bestefar og far både i fjorden og på fjellet. Savner også gårdsarbeid om sommeren. Jeg hjalp til hver sommer hos onklene mine og koste meg der. Jeg savner også skigåing, det å ha det morsomt på ski, gå lange turer i skog og mark. Det jeg ikke savner er livet som var ellers, men det er en annen episode. Idag er jeg for syk til å gjøre så mye. Det synes jeg er veldig trist. 0 Siter
Gjest Middelthon Skrevet 12. januar 2012 Skrevet 12. januar 2012 Nei. jeg hadde en perfekt barndom, bare frihet og lek, uten ansvar, masse kjærlighet, verdens beste familie, mange venner, bra på skolen osv. Ting som nå er daglidagse var store opplevelser, som oslotur, kafebesøk, teater/kino, telttur, svømmehallen, besøk hos slektninger etc. Men den familien har jeg fortsatt, pluss at jeg har skaffet meg min egen nye, juleaften og ferier er fortsatt noe jeg gleder meg til, og jeg forsøker å gjøre mine barns barndom like bra. Det er ikke noe jeg savner, men jeg tenker på det med glede. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 13. januar 2012 Skrevet 13. januar 2012 ''Jeg savner enkelte ting som 8 ukers sommerferie'' Har sagt det før, laban - du skulle vært lærer. (Selv om det er AVSPASERING, og ikke ferie! Det har jeg lært meg å si nå.) ''Selv om det er AVSPASERING, og ikke ferie!'' Du vet du er i ferd med å bli ordentlig lærer når... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.