Hva om det alltid blir slik?

[florista]

Hva gjør man når man har mistet helt håpet? Når man er så sliten av å gang på gang måtte ta seg i nakkeskinnet og dra seg opp igjen?

Jeg er så sliten av at det gode aldri skal vare... at jeg gang på gang skal falle i dypet og måtte kjempe meg opp igjen...

Jeg vet ingenting lenger... en del av meg har lyst å bare gi opp... for hva om det alltid vil være slik? Gjennom hele livet? Er det verdt det da?

sliten hilsen

[Gjest Psyk av alt]

Huff. Det hørtes slitsomt ut.

Er det depresjon du lider av?

[Gjest javedia]

Det samme spørsmålet har jeg stillt mange ganger. Når man gang etter gang faller ned i mørket er det veldig slitsomt å dra seg opp igjen etterhvert.

Når jeg er bedre så ser jeg alltid grunnen til å orke dette. Jeg har skrevet et brev til meg selv hvor jeg ramset opp grunner til å leve. Når jeg er nede og i tvil om hva jeg skal gjøre, har jeg lovet meg selv at jeg alltid skal lese dette brevet først.

Er du deprimert nå?

[florista]

Huff. Det hørtes slitsomt ut.

Er det depresjon du lider av?

Ja, det er depresjon...

Jeg er så sliten...

[Gjest Psyk av alt]

Ja, det er depresjon...

Jeg er så sliten...

Kan jeg spørre om du går til behandling og/eller bruker medisiner?

Det er ofte det som må til.

Vennlig hilsen

[florista]

Kan jeg spørre om du går til behandling og/eller bruker medisiner?

Det er ofte det som må til.

Vennlig hilsen

Jeg går både i behandling og på medisiner.... derfor jeg mister håpet... hva om det alltid vil være slik?

[frosken]

Jeg fikk lyst til å spørre deg om hvor gammel du er nå? Balgrunnen for det er at det jo er kjent at mange får det mindre smertefullt når de blir litt eldre, - mener å ha hørt at man ser en endring hos mange etter de er blitt 30. Samtidig er jo dette en litt fattig trøst - og kanskje er du også forlengst blitt 30.

Men det er jo ikke _alltid_ slik, men trist at du gang på gang ramler ned i grøfta. Det er mange som etter adskillige år i behandling plutselig erkjenner at livet har blitt mye bedre for dem enn det var. Ofte kan man ikke helt si når det begynte å bli bedre, eller hva som forårsaket bedringen, men den sniker seg ofte gradvis på plass ;-)

Ikke gi opp !

[florista]

Jeg fikk lyst til å spørre deg om hvor gammel du er nå? Balgrunnen for det er at det jo er kjent at mange får det mindre smertefullt når de blir litt eldre, - mener å ha hørt at man ser en endring hos mange etter de er blitt 30. Samtidig er jo dette en litt fattig trøst - og kanskje er du også forlengst blitt 30.

Men det er jo ikke _alltid_ slik, men trist at du gang på gang ramler ned i grøfta. Det er mange som etter adskillige år i behandling plutselig erkjenner at livet har blitt mye bedre for dem enn det var. Ofte kan man ikke helt si når det begynte å bli bedre, eller hva som forårsaket bedringen, men den sniker seg ofte gradvis på plass ;-)

Ikke gi opp !

Takk for svar.

Jeg blir 30 i år så føler liksom at "ungdomsproblemer", skulle være borte til nå... Har vært i behandling siden jeg ble myndig...

Jeg er så sliten av at jeg gang på gang faller i dypet og må kjempe med hele meg for å i det hele tatt "holde ut dagen"...

Har prøvd i mange mange år å få utdannelse eller arbeid, men faller alltid utenfor, jeg takler det ikke og blir kjempedårlig... Jeg vil ikke bare gå hjemme, men klarer ikke annet...

[miakami]

Jeg går både i behandling og på medisiner.... derfor jeg mister håpet... hva om det alltid vil være slik?

det skal jo ikke være slik, kanskje du bruker helt feil medisin

har du prøvd litium. den funker for meg

[Gjest Psyk av alt]

Jeg går både i behandling og på medisiner.... derfor jeg mister håpet... hva om det alltid vil være slik?

Det vil bli bedre!

Du gjør riktige ting. Bruker medisiner og går i terapi.

Jeg har gått i terapi i 7 år. Noen ganger er det jævlig. Men det blir bedre! Det er jeg helt sikker på!

Håper det kan gi deg et bittelite lys i tunnellen.