Gråter så lett, mamman altså

[margerita1365380476]

Jeg skrev litt lenger ned om poden som er gjennomfrossen på beina når han kommer fra barnehagen.

I dag tok jeg en prat med pedagogisk leder. Jeg kjenner henne godt. Vi bor på samme lite sted, trener sammen og barna har jo vært 3 år i barnehagen.

Jeg er en person som om følelsene mine sitter utenpå meg, hvis dere skjønne rhva jeg mener.

Da jeg og lederen satte oss ned for jeg spurte om vi kunne ta en prat, begynte jeg å gråte! Hun trodde vel jeg skulle si jeg hadde en dødelig sykdom eller at gubben hadde funnet ei ny kjerring.

Neida, der sitter jeg og tuter og får til slutt fram at poden er kald på beina.

Nå ler jeg av meg selv. Jeg fikk sagt at jeg begynner så lett å gråte altså.

Har nå gått meg en lang tur og tenk på hva jeg skal si til henne etterpå når jeg henter ungene. Jeg synes det er så flaut.

Hvorfor er jeg sånn?

Alltid hvis jeg skal si noe jeg helst ikke vil si bare begynner jeg å grine. Jeg gråter veldig lett, når jeg ser på nyhetenen om sultne barn, leser vg osv.

Den minste krangel med mannen kommer også tårene.

Jeg er vel en psykisk veldig svaklig person, men dette var toppen.

Angrer på at ikke mannen min tok den samtalen, nå tror vel hun lederen jeg er helt fjern.

Noen som kjenner seg igjen bare bittelitt?

[Gjest Kjenner meg igjen i det ja]

Kjenner meg igjen. Jeg tar veldig fort til tårene, særlig hvis jeg er sliten/har sovet lite i tillegg. Jeg sier i fra ofte, at jeg bare er sånn.

Jeg er også sånn at det står skrevet i fjeset mitt hvis jeg ikke har det bra eller det er noe som plager meg. Klarer ikke å forstille meg.

[Gjest GA]

jepp, jeg er også sånn, men det er fordi jeg er ganske nedkjørt om dagen fordi ungene er syke.

Jeg er ikke fullt så ille vanligvis, men med en gang det er noe "ekstra"

[Gjest ikke uvanlig]

Kjenner meg igjen men jeg beynner mest å gråte hvis det er konflikter på gang. Utrolig flaut.

[Gjest annlovinda]

Kjenner meg veldig godt igjen ja

Og jeg er sånn fortsatt om det er noe ang mine barn jeg må ta opp - tårene kommer i øyene før jeg begynner å si noe omtrent.

Jeg tror ikke hun tror du er helt fjern for det. Dette ang våre barn er jo veldig følelsesladd

godt du fikk snakket med henne

[nitty-gritty]

Jeg har aldri graatt spesielt lett. Det maa ofte bygge seg opp lenge foer jeg feller taarer.

MEN; det hender jo andre kvinner er lettroerte og jeg tenker aldri negativt om det. Selv oss "nesten aldri"-graatere skjoenner jo at dette er en reaksjon du ikke har kontroll over og at hva som framstaar som en bagatell kan vaere noe helt annet for den det gjelder.

Jeg synes ikke du skal foele deg ille til mote av denne grunnen.

[margerita1365380476]

Kjenner meg igjen. Jeg tar veldig fort til tårene, særlig hvis jeg er sliten/har sovet lite i tillegg. Jeg sier i fra ofte, at jeg bare er sånn.

Jeg er også sånn at det står skrevet i fjeset mitt hvis jeg ikke har det bra eller det er noe som plager meg. Klarer ikke å forstille meg.

Det er jo plagsomt. Jeg føler meg så svaklig når det gjelder å si ifra.

Trodde og håpet det skulle bli bedre med åra, men tvert imot...

Måtte selvfølgelig se på dr. phil istad som handlet om barnemisshandling.

Jeg skulle skrudd av tv. Nå går jeg og tenker på de stakkars barna og at foreldre som klarer å være så slemme.

Det er iallefall godt å høre at det ikke bare er meg som gråter lett:)

[....AV]

Jeg er egentlig ikke en særlig sentimental person, men når det gjelder barna reagerer jeg som deg.

[PieLill]

Om noen gråter lett og samtidig har en holdning av at alle tårer er krise og må tas på det største alvor, kan det bli både slitsomt og merkverdig for omgivelsene.

Folk som gråter lett, men som tydelig viser at tårene ikke trenger å tas så velidig høytidelig, tror jeg oppfattes som nettopp det. Noen som gråter lett, men det er ikke så farlig.

Tårer som kan parkeres og ignoreres som en mindre viktig del av samtalen, er lett håndterbare for omgivelsene.

mvh

[Gjest Kjenner meg igjen i det ja]

Det er jo plagsomt. Jeg føler meg så svaklig når det gjelder å si ifra.

Trodde og håpet det skulle bli bedre med åra, men tvert imot...

Måtte selvfølgelig se på dr. phil istad som handlet om barnemisshandling.

Jeg skulle skrudd av tv. Nå går jeg og tenker på de stakkars barna og at foreldre som klarer å være så slemme.

Det er iallefall godt å høre at det ikke bare er meg som gråter lett:)

Ja, det kan være litt plagsomt, men vi er nok alle svake og sterke på forskjellige områder.

[Dorthe]

Jeg er av dem som gråter fort og ler fort og har sluttet å være flau for det. Jeg sier ifra til folk jeg kjenner eller hvis jeg gjør slik som deg idag at når jeg gråter er det ikke noe å bry seg om.

[Mrs. Wallace]

Om noen gråter lett og samtidig har en holdning av at alle tårer er krise og må tas på det største alvor, kan det bli både slitsomt og merkverdig for omgivelsene.

Folk som gråter lett, men som tydelig viser at tårene ikke trenger å tas så velidig høytidelig, tror jeg oppfattes som nettopp det. Noen som gråter lett, men det er ikke så farlig.

Tårer som kan parkeres og ignoreres som en mindre viktig del av samtalen, er lett håndterbare for omgivelsene.

mvh

Veldig godt poeng, jeg er så enig.

Det er ikke et problem at noen gråter lett. Det er et problem hvis noen bruker disse tårene som våpen eller argument.

[Gjest Elextra]

Tror ikke folk synes det er så farlig med tårene, så lenge du ikke blir sittende å sutre.

Husk dessuten at det ofte heller er de som bærer sorg inne i seg som får problemer enn de som viser den utepå (da tenker jeg vel på større sorg enn kalde føtter, men)