Gå til innhold

Sannsynligheten for å få tilbake vekten sin...


Gjest tilbake til gammel vekt?

Anbefalte innlegg

Gjest tilbake til gammel vekt?

Har tre barn fra 8- 13 år. Hadde før første svangerskap en vanlig vekt på rundt 62 kilo. Vekten pendlet rundt der uansett hvor mye/ lite jeg spiste og trente. (Har dog aldri trent mye....)

La på meg ca. 20 kilo i hvert svangerskap som gikk raskt av igjen- bortsett fra de siste 5- som det høres ut som alle sliter med. Ligger nå på 65- 67 uten å anstrenge meg den ene eller andre vegen. Begge vektene er godt innenfor normalvektområdet for min høyde. (174)

Hvor mange her inne er tilbake på samme vekt som de hadde som "unge"? Er det urealistisk å forvente å få tilbake vekten/ klare å holde vekten?

Evnt. noen som har kjempet seg ned og blitt der uten kamp?

Ikke det at det plager meg mye, men den lille ekstra bilringen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Persille1365381127

Jeg veide 62 da jeg ble gravid som 23--åring, nå er jeg 32 og veier 64 - og er 170 høy.

Jeg har stort sett ligget mellom 62 og 64 de siste ti årene, med unntak av da jeg var gravid - da veide jeg 73 på det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tre barn med samme alder som dine, og jeg veide også rundt 62 før jeg fikk barn. Kunne spise omtrent det jeg ville - dersom jeg la på meg en kilo, kunne jeg bare tenke litt ekstra på hva jeg spiste en liten periode, så var jeg tilbake på ca 62.

Jeg la på meg hhv 23 kilo, 20 kilo og 17 kilo - og alle kiloen forsvant i løpet av det første året etter fødslene - bortsett fra et par kilo den siste gangen. I tillegg snek det seg på noen kilo, slik at jeg i fjor vinter og sommer faktisk var helt oppe i 72 kilo :-( I høst klarte jeg å gå ned 4 kilo, og har holdt den vekta noen måneder nå, så jeg veier 68.

Jeg har prøvd gjennom flere år å komme ned igjen mot 62, men det virker ikke som det går. Nå er vel målet mitt å veie 65 og holde den vekta, og det tror jeg alt jeg skal være fornøyd med. Liker ikke den bilringen jeg har, men aksepterer at kroppen min ikke er helt den samme nå (jeg er snart 41) som da jeg 28...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tatjana

Jeg var undervektig før jeg fikk barn, jeg hadde en BMI på 18. I første svangerskap la jeg på meg omtrent 15 kg, og tok av meg mesteparten igjen etterpå. I andre og tredje svangerskap var jeg kjempedårlig (hyperemesis). I andre svangerskap gikk jeg ned ca 8 kilo, i tredje svangerskap la jeg på meg ca 8 kilo mot slutten da den verste kvalmen ga seg. Bortsett fra svangerskapene har vekten vært nokså stabil.

Men jeg merker jo at jeg ikke er 18 år lenger, for å si det sånn. Jeg kunne spise hva jeg ville, når jeg ville og hvor mye jeg ville og jeg la aldri på meg. Det går ikke lenger, jeg må være noe mer bevisst på hva jeg putter i meg. Hvis jeg hiver innpå med sjokolade og kaker så går også vekta opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veier omtrent det samme som jeg gjorde som ung, og kroppen ser egentlig ikke så veldig annerledes ut heller ennå. Men jeg trener jevnt, og spiser sunt. Jeg både ser og merker på huden at jeg ikke er 25, men når venninnene møtes kan jeg se at jeg er blant de med færrest rynker, men det har egentlig hverken min mor eller far (eller deres søsken) hatt heller. Mulig jeg er genetisk heldig der :) Nå tenker jeg mens jeg skriver her, men sånn er det forsåvidt mht kropp også. Pappa var slank og sterk til han døde, og mamma er slank med en energi som om hun var 25 år yngre. Vi har alle spist normalt sunt, med unntak av 80-tallet hvor jeg følte at mamma var på kontinuerlig slankekur, egentlig uten grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sangsol

Veide 50-52 i tenårene og inntil jeg ble gravid.

20 år senere, og noen barn rikere, så veier jeg 63...

Jeg trimmer så mye jeg klarer, og spiser snop kun hver lørdag. Jeg kan ikke spise mindre, uten å være sulten. Så jeg mistenker at den vinen jeg drikker neste hver kveld har noe å si på min rolige vektoppgang... .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest trilleto

Vekten min som ung var mellom 43 og 50 kilo fordelt på 172 og ikke noe jeg ønsker meg tilbake til. Jeg veide 50 når jeg ble gravid, la på meg 25 kilo under svangerskapet som forsvant i løpet av et år. Så begynte jeg med styrketrening og vekten økte til 56-57. Så bel jeg veldig syk med hyperthyreose som ikke ble avdekket før etter 3 år, da veide jeg 41 kilo og ble lagt inn akutt. Jeg jobbet hardt for å komme meg opp i 50 kilo igjen etterhvert som jeg ble stabilisert og etterhvert måtte jeg ta radioaktivt jod og fikk lavt stoffskifte. Igjen la jeg på meg en "graviditet" 25 kilo, før jeg tok litt tak og reduserte på sukkerinntak, sauser, spiste hyppigere og mindre måltider. I

dag veier jeg, med lavt stoffskifte, 60 kilo og er fornøyd med det. Har en bilring, men den er stort sett uvesentlig, sett i den store sammnehengen. Jeg sliter mer med det lave stoffskiftet og manglende energi enn jeg er opptatt av en bilring. Og nå nærmer jeg meg overgansalder og da forventer jeg at det kan bli vanskelig å unngå noen kilo til opp når man ikke orker å trene så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekten min som ung var mellom 43 og 50 kilo fordelt på 172 og ikke noe jeg ønsker meg tilbake til. Jeg veide 50 når jeg ble gravid, la på meg 25 kilo under svangerskapet som forsvant i løpet av et år. Så begynte jeg med styrketrening og vekten økte til 56-57. Så bel jeg veldig syk med hyperthyreose som ikke ble avdekket før etter 3 år, da veide jeg 41 kilo og ble lagt inn akutt. Jeg jobbet hardt for å komme meg opp i 50 kilo igjen etterhvert som jeg ble stabilisert og etterhvert måtte jeg ta radioaktivt jod og fikk lavt stoffskifte. Igjen la jeg på meg en "graviditet" 25 kilo, før jeg tok litt tak og reduserte på sukkerinntak, sauser, spiste hyppigere og mindre måltider. I

dag veier jeg, med lavt stoffskifte, 60 kilo og er fornøyd med det. Har en bilring, men den er stort sett uvesentlig, sett i den store sammnehengen. Jeg sliter mer med det lave stoffskiftet og manglende energi enn jeg er opptatt av en bilring. Og nå nærmer jeg meg overgansalder og da forventer jeg at det kan bli vanskelig å unngå noen kilo til opp når man ikke orker å trene så mye.

Dette høres helt ut som meg. Jeg veide 42 kg på det minste, tok jod og gikk opp til normalen på 56 og så plutselig ble stoffskiftet lavt og nå klarer jeg ikke å gå ned og veier nesten 70 kg. Og jeg vil ned minst 10 kg for dette er for tungt for meg. Vi er like høye og da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat tallet på vekta er nå en ting, det bryr jeg meg mindre om. Jeg syns at form/fasong har endret seg mye selv om tallet på vekta er det samme! Jeg var 72 kg (165cm) da jeg ble gravid med førstemann. Gikk opp 24 kg med nr 1, og 9 kg med nr 2. Veier nå ca 72-74 kg og er veldig fornøyd med det, ungene er 5 og 7 år. Men selv om vekta er den samme, passer ikke samme buksa dessverre.. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en interesant tråd, for det der har jeg og lurt på. Før jeg fikk barn var jeg omkring 65 kilo, jeg er 172cm. Sylslank ser jeg jo på bilder fra den tida. Men jeg følte meg alltid så stor ettersom jeg var oftest den høyeste jenta i flokken og jeg har str 42 i sko...

Barn nr 1 da var jeg 23 gikk opp 25 kilo, og ned 30. Barn to, gikk opp 20 kilo, og ned like mye, men det tok litt lenger tid mins jeg. Han var ikke så glad i puppen han. Og så ble jeg skilt og da forsvant jeg helt. Var 54 kilo og vrak.

Barn tre og fire kom i stereo, jeg gikk opp 36 (!) kilo! Awww... og på 13 mnd ammet og syklet jeg meg ned til 69, og åt sjokolade, drakk cola til den store medalje for å greie å få nok kalorier selv til ammingen. Men så gikk jeg umerkelig opp igjen, til 77 eller noe.

Og AKTIV trening etter det siste svangerskapet tar ikke en forbanna kilo om jeg ikke sulter meg i tillegg. (Jeg blir førti i år) Så jeg ligger antakelig på 75-77 kilo, gidder ikke sjekke. Men jeg er ikke tjukk. Ser at hoftene mine er blitt DIIIIIGRE etter alle svangerskapene. Det er liksom hele "svungen" i dem er større rett og slett. Og magen er flat, men ikke like stram på grunn av strekkmerker og ren slitasje vil jeg tro.

Jeg har landa på at det rett og slett ER slik at man forandrer seg med årene og barnefødsler. Og det får være greit. :0)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sangsol

Dette var en interesant tråd, for det der har jeg og lurt på. Før jeg fikk barn var jeg omkring 65 kilo, jeg er 172cm. Sylslank ser jeg jo på bilder fra den tida. Men jeg følte meg alltid så stor ettersom jeg var oftest den høyeste jenta i flokken og jeg har str 42 i sko...

Barn nr 1 da var jeg 23 gikk opp 25 kilo, og ned 30. Barn to, gikk opp 20 kilo, og ned like mye, men det tok litt lenger tid mins jeg. Han var ikke så glad i puppen han. Og så ble jeg skilt og da forsvant jeg helt. Var 54 kilo og vrak.

Barn tre og fire kom i stereo, jeg gikk opp 36 (!) kilo! Awww... og på 13 mnd ammet og syklet jeg meg ned til 69, og åt sjokolade, drakk cola til den store medalje for å greie å få nok kalorier selv til ammingen. Men så gikk jeg umerkelig opp igjen, til 77 eller noe.

Og AKTIV trening etter det siste svangerskapet tar ikke en forbanna kilo om jeg ikke sulter meg i tillegg. (Jeg blir førti i år) Så jeg ligger antakelig på 75-77 kilo, gidder ikke sjekke. Men jeg er ikke tjukk. Ser at hoftene mine er blitt DIIIIIGRE etter alle svangerskapene. Det er liksom hele "svungen" i dem er større rett og slett. Og magen er flat, men ikke like stram på grunn av strekkmerker og ren slitasje vil jeg tro.

Jeg har landa på at det rett og slett ER slik at man forandrer seg med årene og barnefødsler. Og det får være greit. :0)

''Jeg har landa på at det rett og slett ER slik at man forandrer seg med årene og barnefødsler''

Tenker også det- her jeg sitter 10-12 kg tyngre enn i min ungdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MayIynn

Jeg er tilbake på vekten jeg hadde før graviditet. Lenger ned også faktisk. Har ikke slanket meg men spiser det som "passer" for at jeg ikke skal gå opp i vekt rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tyngste vekta jeg har hatt utenom da jeg var gravid, var 59 kg (jeg var da 16 år gammel). Fra jeg var 17-jeg ble gravid første gang som 27-åring veide jeg 54 kg, noe som var for lite for meg som er 172 cm høy. Jeg la på meg mellom 12 og 15 kg i alle tre svangerskapene, og var radmager på slutten av ammeperiodene... men kiloene gikk opp igjen da jeg slutta å amme. Landa da på ca 58 - 59 kg. De siste par årene har jeg ligget på ca 57 kg, noe som er en vekt jeg trives bra med. Jeg har aldri gjort noe spesielt for å holde vekta/gå ned i vekt etter svangerskap, men spiser generelt mest sunn mat - samtidig som jeg elsker sjokolade og potetgull (prøver å begrense det til et par-tre kvelder i uka) :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest sangsol

Den tyngste vekta jeg har hatt utenom da jeg var gravid, var 59 kg (jeg var da 16 år gammel). Fra jeg var 17-jeg ble gravid første gang som 27-åring veide jeg 54 kg, noe som var for lite for meg som er 172 cm høy. Jeg la på meg mellom 12 og 15 kg i alle tre svangerskapene, og var radmager på slutten av ammeperiodene... men kiloene gikk opp igjen da jeg slutta å amme. Landa da på ca 58 - 59 kg. De siste par årene har jeg ligget på ca 57 kg, noe som er en vekt jeg trives bra med. Jeg har aldri gjort noe spesielt for å holde vekta/gå ned i vekt etter svangerskap, men spiser generelt mest sunn mat - samtidig som jeg elsker sjokolade og potetgull (prøver å begrense det til et par-tre kvelder i uka) :-P

Spiser også generelt sunn mat (ren fisk, kjøtt, karbonadedeig, grønnsaker, meget grovt brød, frukt..).

Og godteri en gang pr uke.

Drikker gjerne et glass vin hver kveld (blir ikke hver kveld- men nesten).

Kan ikke spise mindre enn jeg gjør- uten å gå sulten. Likevel veier jeg 10-12 kg mer enn jeg gjorde i min ungdom.

Når jeg ser på slekta mi, så ser jeg samme tendens hos alle middelaldrende kvinner. Dvs det ligger visst i familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiser også generelt sunn mat (ren fisk, kjøtt, karbonadedeig, grønnsaker, meget grovt brød, frukt..).

Og godteri en gang pr uke.

Drikker gjerne et glass vin hver kveld (blir ikke hver kveld- men nesten).

Kan ikke spise mindre enn jeg gjør- uten å gå sulten. Likevel veier jeg 10-12 kg mer enn jeg gjorde i min ungdom.

Når jeg ser på slekta mi, så ser jeg samme tendens hos alle middelaldrende kvinner. Dvs det ligger visst i familien.

Det er mulig du har rett, men samtidig ser jeg liksom logikken/sammenhengen mellom aktivitetsnivå og matinntak.. Jeg er f.eks. meget aktivi hverdagen - sitter sjelden i ro osv.. - og jeg spiser like mye/lite uansett hvor "hverdagsaktiv" jeg er. Hadde jeg vært mer stillesittende på jobb og hjemme på ettermiddagene, så hadde jeg sikkert ikke hatt så stabilt lav vekt heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sangsol

Det er mulig du har rett, men samtidig ser jeg liksom logikken/sammenhengen mellom aktivitetsnivå og matinntak.. Jeg er f.eks. meget aktivi hverdagen - sitter sjelden i ro osv.. - og jeg spiser like mye/lite uansett hvor "hverdagsaktiv" jeg er. Hadde jeg vært mer stillesittende på jobb og hjemme på ettermiddagene, så hadde jeg sikkert ikke hatt så stabilt lav vekt heller..

Jeg er enig i prinsippet. Men jeg tror også forbrenningen kan endres med alder.

I min ungdom trente jeg aldri (foruten om dansing på diskotek).

Nå trener jeg aerobics i en time 2 ganger i uka, og går minst 30 minutter med rask gange 6-7 dager uka. Jeg unngår generelt heis- og bruker trapper. Jeg går til nærbutikken og jeg spaserer dersom jeg skal på kino.

Når jeg lekesloss med mine tenåringer (gutter), så synes jeg min kondis holder ganske så bra når jeg sammenligner meg med dem.

Jeg har forsøkt øke treningsmengde opptil 3 x 1 time aerobics/kondisjonstrening pr uke, men måtte gå ned til 2 ganger pga smerter i knærne.

Jeg tenker mosjon gjennom hele dagen. Og jeg spiser ikke mer nå, enn jeg gjorde som tenåring. Likevel har vekta sakte men sikkert gått opp 10-12 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i prinsippet. Men jeg tror også forbrenningen kan endres med alder.

I min ungdom trente jeg aldri (foruten om dansing på diskotek).

Nå trener jeg aerobics i en time 2 ganger i uka, og går minst 30 minutter med rask gange 6-7 dager uka. Jeg unngår generelt heis- og bruker trapper. Jeg går til nærbutikken og jeg spaserer dersom jeg skal på kino.

Når jeg lekesloss med mine tenåringer (gutter), så synes jeg min kondis holder ganske så bra når jeg sammenligner meg med dem.

Jeg har forsøkt øke treningsmengde opptil 3 x 1 time aerobics/kondisjonstrening pr uke, men måtte gå ned til 2 ganger pga smerter i knærne.

Jeg tenker mosjon gjennom hele dagen. Og jeg spiser ikke mer nå, enn jeg gjorde som tenåring. Likevel har vekta sakte men sikkert gått opp 10-12 kg.

Ja, det stemmer nok... man vet jo at forbrenninga senkes med alderen. For min del er den nok like høy som før, men jeg antar at det ikke tar så mange år før jeg merker endringer der jeg heller ;) (jeg er straks 42).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det stemmer nok... man vet jo at forbrenninga senkes med alderen. For min del er den nok like høy som før, men jeg antar at det ikke tar så mange år før jeg merker endringer der jeg heller ;) (jeg er straks 42).

Bortsett fra at jeg akkurat hadde fått barn da jeg var like gammel som deg så veide jeg det samme som deg og det gjorde jeg også et år etter fødselen, men jeg la på meg 37 kg under svangerskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest trilleto

Dette høres helt ut som meg. Jeg veide 42 kg på det minste, tok jod og gikk opp til normalen på 56 og så plutselig ble stoffskiftet lavt og nå klarer jeg ikke å gå ned og veier nesten 70 kg. Og jeg vil ned minst 10 kg for dette er for tungt for meg. Vi er like høye og da

Første bud er i hvertfall å være riktig regulert på medisiner, men dette antar jeg at du vet. Jeg fjernet mye sukker fra kostholdet og i og med at jeg spiste sjelden forstod jeg at jeg måtte spise oftere og mindre porsjoner, da dette også øker forbrenningen. Vann fungerer som drikke. Brus har jeg kuttet ut, både light og sukkerholdig. Spiser svært sjelden kaker og kjeks. Og så mosjonerer jeg. Klarer ikke hardtrening lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud er i hvertfall å være riktig regulert på medisiner, men dette antar jeg at du vet. Jeg fjernet mye sukker fra kostholdet og i og med at jeg spiste sjelden forstod jeg at jeg måtte spise oftere og mindre porsjoner, da dette også øker forbrenningen. Vann fungerer som drikke. Brus har jeg kuttet ut, både light og sukkerholdig. Spiser svært sjelden kaker og kjeks. Og så mosjonerer jeg. Klarer ikke hardtrening lengre.

Jeg ligger på grensa på å ha høyt stoffskifte nå, men jeg tror jeg bør øke Levaxinen. Tror kanskje jeg spiser litt for sjeldent, men spiser nok tre ganger om dagen. Ikke noe oppblandet mat, bare rent kjøtt og fisk, endel grønnsaker, endel egg og noe rugbrød og spiser mellom 700-1000 kalorier om dagen. Drikker nok 1,5 liter vann om dagen og noe lettcola og en cappuchino med suketter. Jeg har prøvd meg med forskjellig antall kalorierer da, begynte med 1600 og da la jeg på meg så jeg har da gått ned på kaloriene så jeg i hvert fall ikke øker. Ellers så skeier jeg nok litt ut på lørdager, men ikke mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...