skuffet over venninner

[Gjest skuffetja]

Når man er i en vanskelig livssituasjon, bør man ikke forvente litt ekstra omsorg eller oppmerksomhet fra venninner? Greit at de fleste er småbarnsforeldre og travle, men hva med en telefon, en melding om hvordan det går? Nå er det "nyere" bekjentskaper som faktisk stiller mest opp.

Nesten så jeg har lyst til å nevne det på neste treff (litt patetisk)eller la være å komme - si at jeg ikke orker.

Måtte bare få det ut...

[Gjest fdsfsd]

Vet de at du har det vanskelig da? Hva med at du tar noe initiativ selv? Er du selv en som stiller opp for andre? Enig i at venninner bør stille opp litt, men det er to helt ulike liv å være forelder og å være uten barn. Å sende en tekstmelding eller noe eller sende en melding skulle en tro ikke var så mye pes.

Å boikotte venninner over at de bryr seg for lite syns jeg blir litt survete. Kan hende de gamle vennene ser du er ivaretatt av de nye også?

[Axcia]

Hva vet de om din situasjon, da? Forteller du noe, eller forventer du at de stiller spørsmål?

Jeg har et par barndomsvenninner, vi snakkes sjeldnere nå, men kontakten er alltid på plass. Jeg har mer kontakt med nyere venner, som jeg har blitt kjent med de siste årene. Jeg forteller ikke alt til alle, men vet hvem jeg kan stole på.

[Gjest skuffetja]

Hva vet de om din situasjon, da? Forteller du noe, eller forventer du at de stiller spørsmål?

Jeg har et par barndomsvenninner, vi snakkes sjeldnere nå, men kontakten er alltid på plass. Jeg har mer kontakt med nyere venner, som jeg har blitt kjent med de siste årene. Jeg forteller ikke alt til alle, men vet hvem jeg kan stole på.

Jeg har i alle fall fortalt nok til at de burde skjønne at jeg er i en svært belastende situasjon.

[Gjest skuffetja]

Vet de at du har det vanskelig da? Hva med at du tar noe initiativ selv? Er du selv en som stiller opp for andre? Enig i at venninner bør stille opp litt, men det er to helt ulike liv å være forelder og å være uten barn. Å sende en tekstmelding eller noe eller sende en melding skulle en tro ikke var så mye pes.

Å boikotte venninner over at de bryr seg for lite syns jeg blir litt survete. Kan hende de gamle vennene ser du er ivaretatt av de nye også?

De burde være klar over situasjonen. Jeg har fortalt en god del. Hvis jeg ikke stilte opp før, så vil jeg i alle fall gjøre det framover.

Mener ikke å boikotte. Men rett og slett ikke utsette meg for å høre om nyeste barnehagedressen og delingen av permisjonen, når jeg er helt i oppløsning selv... Eller er det modig å si noe ala: "vet dere, jeg hadde faktisk håpet at jeg hadde hørt noe fra dere når dere vet ståa - det er flere uker siden vi møttes."

[Gjest gryntgrynt]

Alle er seg selv nærmest. Og det er lov til å bli skuffet. Bitterhet er du derimot ikke tjent med.

[Gjest skuffetja]

Alle er seg selv nærmest. Og det er lov til å bli skuffet. Bitterhet er du derimot ikke tjent med.

Så du synes det er best å la det passere? Jo eldre jeg blir, desto mer interessert i vennskap på godt og vondt... Ikke bare "å la oss dele av våre vellykkede liv..."

[Axcia]

De burde være klar over situasjonen. Jeg har fortalt en god del. Hvis jeg ikke stilte opp før, så vil jeg i alle fall gjøre det framover.

Mener ikke å boikotte. Men rett og slett ikke utsette meg for å høre om nyeste barnehagedressen og delingen av permisjonen, når jeg er helt i oppløsning selv... Eller er det modig å si noe ala: "vet dere, jeg hadde faktisk håpet at jeg hadde hørt noe fra dere når dere vet ståa - det er flere uker siden vi møttes."

''Hvis jeg ikke stilte opp før, så vil jeg i alle fall gjøre det framover. ''

Her sier du at du kanskje ikke har stilt opp for de andre - hvordan kan du da forvente at de stiller opp for deg?

''Men rett og slett ikke utsette meg for å høre om nyeste barnehagedressen og delingen av permisjonen, når jeg er helt i oppløsning selv... ''

Vil du at andre folk skal droppe dagligdagse tema i ditt nærvær, fordi det ikke "passer" for deg?

[Gjest engangstilfelle?]

Er din situasjon et engangstilfelle ?

Eller skjer det stadig at du har behov for ekstra oppmerksomhet fra venninner ?

Er situasjonen så alvorlig at de burde stille opp ...

Viktig å ikke brenne de ut om du skjønner ?

Jeg har nemlig venninner som stadig er i en situasjon der vi andre burde stilt litt ekstra opp, men nå orker vi rett og slett ikke mer ....

Min erfaring, sist gang, min far var alvorlig syk, jeg fikk meldinger på telefonen, de ringte, og de kom på besøk når jeg var hjemme (og ikke på sykehuset hos han), følte meg absolutt ivaretatt av venninnene mine.

[Gjest skuffetja]

''Hvis jeg ikke stilte opp før, så vil jeg i alle fall gjøre det framover. ''

Her sier du at du kanskje ikke har stilt opp for de andre - hvordan kan du da forvente at de stiller opp for deg?

''Men rett og slett ikke utsette meg for å høre om nyeste barnehagedressen og delingen av permisjonen, når jeg er helt i oppløsning selv... ''

Vil du at andre folk skal droppe dagligdagse tema i ditt nærvær, fordi det ikke "passer" for deg?

Ingen av mine venninner har delt noe sånt med meg, men jeg tror at jeg hadde stilt opp i så fall.

Det er klart vi skal snakke dagligdagse temaer, men kunne vært hyggelig med en telefon eller melding når vi ikke møtes da.

[Gjest Elextra]

Så du synes det er best å la det passere? Jo eldre jeg blir, desto mer interessert i vennskap på godt og vondt... Ikke bare "å la oss dele av våre vellykkede liv..."

Du høres bitter ut. Noe sier meg at det gjerne er du som bytter ut gamle venner, ikke de andre.

[Axcia]

Er din situasjon et engangstilfelle ?

Eller skjer det stadig at du har behov for ekstra oppmerksomhet fra venninner ?

Er situasjonen så alvorlig at de burde stille opp ...

Viktig å ikke brenne de ut om du skjønner ?

Jeg har nemlig venninner som stadig er i en situasjon der vi andre burde stilt litt ekstra opp, men nå orker vi rett og slett ikke mer ....

Min erfaring, sist gang, min far var alvorlig syk, jeg fikk meldinger på telefonen, de ringte, og de kom på besøk når jeg var hjemme (og ikke på sykehuset hos han), følte meg absolutt ivaretatt av venninnene mine.

''Jeg har nemlig venninner som stadig er i en situasjon der vi andre burde stilt litt ekstra opp, men nå orker vi rett og slett ikke mer ....''

Jeg har også noen venner som krisemaksimerer litt for ofte. Da føler jeg at jeg blir spist opp.

Noen ganger er det kanskje en proff og upartisk person de bør snakke med.

[Gjest skuffetja]

Er din situasjon et engangstilfelle ?

Eller skjer det stadig at du har behov for ekstra oppmerksomhet fra venninner ?

Er situasjonen så alvorlig at de burde stille opp ...

Viktig å ikke brenne de ut om du skjønner ?

Jeg har nemlig venninner som stadig er i en situasjon der vi andre burde stilt litt ekstra opp, men nå orker vi rett og slett ikke mer ....

Min erfaring, sist gang, min far var alvorlig syk, jeg fikk meldinger på telefonen, de ringte, og de kom på besøk når jeg var hjemme (og ikke på sykehuset hos han), følte meg absolutt ivaretatt av venninnene mine.

Har ikke brent ut noen!

Begynner bare å betvile vennskapet. Hva koster det å sende en melding? Eller bedre ta en telefon? "Hvordan har du det?" "Lyst til å prate?"

[Gjest skuffetja]

Du høres bitter ut. Noe sier meg at det gjerne er du som bytter ut gamle venner, ikke de andre.

Ingen som bytter ut venner. Men er det ikke lov å bli skuffet, lei seg over at de man trodde var gode venner er fraværende når de trengs som mest? Det er ikke syting, men en situasjon som er høyst reell.

[Gjest engangstilfelle?]

Har ikke brent ut noen!

Begynner bare å betvile vennskapet. Hva koster det å sende en melding? Eller bedre ta en telefon? "Hvordan har du det?" "Lyst til å prate?"

Kommer absolutt an på hvor alvorlig dette er, om det er alvorlig for deg, kan det hende dine venninner har et annet syn på saken.

Jeg hadde absolutt IKKE sitti på baken å FORVENTA noen ting !

[Lillemus]

Har ikke brent ut noen!

Begynner bare å betvile vennskapet. Hva koster det å sende en melding? Eller bedre ta en telefon? "Hvordan har du det?" "Lyst til å prate?"

Har du barn selv? For det kan gå aldeles i ett fra man står opp og til man slokner under dyna om kvelden med ett eller flere av disse minimenneskene i huset... Hodet er okkupert av ting som barnehageplass, parkdress, skolesekk, skolevei, foreldremøter, matpakker, middager osv osv osv. Jeg er i alle fall ingen supermamma som rekker over absolutt alt så jeg er sjeleglad for at min venninne gjennom mange år ikke har gitt meg opp i disse årene etter jeg fikk barn (og ble alene med dem) for jeg innrømmer glatt at jeg har vært slapp med å holde kontakten, men vi prøver så godt vi kan!

[Gjest Nickløsheletida]

Hvordan er du selv?

Det er noe jeg har tenkt over i den situasjonen jeg har vært i nå. Noen har imponert meg så mye at jeg tenker at : Slik vil jeg også være.

[Gjest gryntgrynt]

Så du synes det er best å la det passere? Jo eldre jeg blir, desto mer interessert i vennskap på godt og vondt... Ikke bare "å la oss dele av våre vellykkede liv..."

Om du vil velge å la det passere eller ikke er helt opp til deg. Du er skuffet og det er som jeg skrev lov. Om du ikke klarer å "tørke dine tårer" å gå videre fra dette er det beste en "konfrontasjon". Det kan gjøres på ulike måter og hva som kommer ut av den aner man aldri og du må da være villig til å betale den prisen det kan koste.

[Gjest skuffetja]

Kommer absolutt an på hvor alvorlig dette er, om det er alvorlig for deg, kan det hende dine venninner har et annet syn på saken.

Jeg hadde absolutt IKKE sitti på baken å FORVENTA noen ting !

Jeg forventet det jeg da.

Jeg kunne også sagt fra at "nå trenger jeg dere litt framover." Men håpet vel at de ville skjønne det selv.

[Gjest skuffetja]

Har du barn selv? For det kan gå aldeles i ett fra man står opp og til man slokner under dyna om kvelden med ett eller flere av disse minimenneskene i huset... Hodet er okkupert av ting som barnehageplass, parkdress, skolesekk, skolevei, foreldremøter, matpakker, middager osv osv osv. Jeg er i alle fall ingen supermamma som rekker over absolutt alt så jeg er sjeleglad for at min venninne gjennom mange år ikke har gitt meg opp i disse årene etter jeg fikk barn (og ble alene med dem) for jeg innrømmer glatt at jeg har vært slapp med å holde kontakten, men vi prøver så godt vi kan!

3 med og jeg + en til uten.

Tror din beskrivelse stemmer godt med realiteten. Så da er vi på ulike kurser i livet.