Er dere venner med barna deres på Facebook?

[Gjest tenåringfrustrasjon]

Min sønn har i lengre tid klaget over at han har "måttet" være venn med mammen sin på Facebook.

Nå er han snart 15 år, og i går merket jeg at han hadde begrenset min tilgang, slik at jeg ikke ser veggen hans. Han mente at jeg blandet meg inn da jeg ga ham et velment tips om ei web-side. Han sier at jeg ikke trenger å være der vennene hans er.

Jeg ble veldig lei meg, særlig da jeg vet at alle vennene mine har barna sine som FB-venner.

Denne gutten er egentlig en grei gutt, men viser lite kjærlighet/interesse overfor søsken og oss foreldre. Han har mange venner, og vi er "ut".

Jeg kan jo ikke akkurat kreve at han skal vise mer forståelse, empati og sympati overfor familien. Men jeg er veldig skuffet og føler at vi har mislykkes et sted. Søsken er ikke så reserverte. Der blir det for mye andre veien. De vil heller være sammen med oss enn å gå til venner.

[Gjest Nickløsheletida]

Nå synes jeg du reagerer veldig barnslig :-(

Jeg er venner med alle barna på facebook, men en god stund var jeg bare venner med 2 av dem fordi sønnen ikke ville. Det kan jeg da forstå, men etterhvert var det han som ville være venn med meg.

Eldstedatteren har gitt meg klar beskjed om ikke å kommentere noe av det hun skriver og det må jeg jo respektere. Hun har også sørget for at jeg ikke kan se taggete bilder vennene legger ut. Sikkert fordi hun ikke vil at jeg skal se festebildene av henne. Fullt forståelig. Det ville ikke jeg ha ønsket at mine foreldre skulle sett heller da jeg var ung.

Du må bare finne deg i at barna vil ha en del av livet sitt i fred uten innblanding fra foreldre.

[Dorthe]

Jeg er venner med dattera mi mot at jeg aldri skriver noe på veggen hennes og hun aldri noe på min, hun er 26. Jeg er ikke venner med noen av guttene 29 og 15 år. Jeg vil i hvert fall ikke være venner med minstemann, han får ikke lov å lese min facebook.

[Dorthe]

Nå synes jeg du reagerer veldig barnslig :-(

Jeg er venner med alle barna på facebook, men en god stund var jeg bare venner med 2 av dem fordi sønnen ikke ville. Det kan jeg da forstå, men etterhvert var det han som ville være venn med meg.

Eldstedatteren har gitt meg klar beskjed om ikke å kommentere noe av det hun skriver og det må jeg jo respektere. Hun har også sørget for at jeg ikke kan se taggete bilder vennene legger ut. Sikkert fordi hun ikke vil at jeg skal se festebildene av henne. Fullt forståelig. Det ville ikke jeg ha ønsket at mine foreldre skulle sett heller da jeg var ung.

Du må bare finne deg i at barna vil ha en del av livet sitt i fred uten innblanding fra foreldre.

Hehe, dattera di høres ut som dattera mi

[Gjest Nickløsheletida]

Hehe, dattera di høres ut som dattera mi

;-) Jeg skjønner dem i grunnen ;-)

[Dorthe]

;-) Jeg skjønner dem i grunnen ;-)

Det gjør jeg også. Og ikke tal om at minstemann skal se min facebook heller, men nå har en dust lagt oss i en gruppe sammen så begge gutta kan se hele min facebook, men det tror jeg ikke minstemann har skjønt.

[Gjest Nickløsheletida]

Det gjør jeg også. Og ikke tal om at minstemann skal se min facebook heller, men nå har en dust lagt oss i en gruppe sammen så begge gutta kan se hele min facebook, men det tror jeg ikke minstemann har skjønt.

Alle barna kan se hva jeg skriver. Jeg legger ut en statusmelding i gjennomsnitt en gang i måneden i tillegg til noen bilder og den yngste er ivrig på og kommentere, men jeg får høre det hvis jeg har skrevet noe hun er uenig i. Da kommenterer hun ikke på facebook, men jeg får høre sannheten i RL.

F.eks skrøt jeg av at jeg har vært på fjellet og opplevd vakker vinterlandskap gjennom vinduet.

- Å herreguuuuud mamma, du har da ikke opplevd noe vinterlandskap DU som bare var inne!

- Jeg skrev jo at det var gjennom vinduet da!

- Ja, men da har du ikke _opplevd det_, nå skryter og lyver du ;o)

[tonie]

Jeg tror det er veldig, veldig vanlig at ungdommene er som din sønn når det kommer til foreldre og Facebook. Da jeg var femten fantes det heldigvis ikke noe Facebook. Jeg løp en annen vei hvis jeg så moren min på gata når jeg var sammen med venner, og jeg hadde ikke holdt ut hvis jeg attpåtil skulle hatt kjerringa på FB:)

[Dorthe]

Alle barna kan se hva jeg skriver. Jeg legger ut en statusmelding i gjennomsnitt en gang i måneden i tillegg til noen bilder og den yngste er ivrig på og kommentere, men jeg får høre det hvis jeg har skrevet noe hun er uenig i. Da kommenterer hun ikke på facebook, men jeg får høre sannheten i RL.

F.eks skrøt jeg av at jeg har vært på fjellet og opplevd vakker vinterlandskap gjennom vinduet.

- Å herreguuuuud mamma, du har da ikke opplevd noe vinterlandskap DU som bare var inne!

- Jeg skrev jo at det var gjennom vinduet da!

- Ja, men da har du ikke _opplevd det_, nå skryter og lyver du ;o)

Jeg tror ikke mine bryr seg om min facebook. Men jeg diskuterer der inne og jeg synes minstemann blir for liten til å lese diskusjoner om selvmord og hvor mange dødsfall vi har hatt på forum siste år og hvor fortvilende det er når folk dør av ting når legen ikke har trodd dem på legevakta.

Men jeg prøver at det ikke blir diskusjoner på min side, men på andres side. Men man vet aldri hva folk skriver

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror ikke mine bryr seg om min facebook. Men jeg diskuterer der inne og jeg synes minstemann blir for liten til å lese diskusjoner om selvmord og hvor mange dødsfall vi har hatt på forum siste år og hvor fortvilende det er når folk dør av ting når legen ikke har trodd dem på legevakta.

Men jeg prøver at det ikke blir diskusjoner på min side, men på andres side. Men man vet aldri hva folk skriver

''Men jeg diskuterer der inne og jeg synes minstemann blir for liten til å lese diskusjoner om selvmord og hvor mange dødsfall vi har hatt på forum siste år og hvor fortvilende det er når folk dør av ting når legen ikke har trodd dem på legevakta''

Foregår det sånne type diskusjoner på facebook? Har bare sett overfladisk "pjatt" på facebook jeg.

[Lillemus]

Min er 13 år og vi er venner på FB, men jeg er aldri der inne omtrent. ) Han er også venner med halve slekta, far og stemor og hele pakka så noen holder øye med ham uansett. )

Det er helt normalt at han ikke vil at du skal gyne på det han driver med på veggen sin, ikke noe å ta på vei for. Med mindre du har mistanke om at han driver med noe kriminelt eller noe selvfølgelig, men da hadde han neppe vært så dum at han hadde snakket om det på fb.

[Gjest Elextra]

Jeg synes du overdriver. Jeg føler meg temmelig sikker på at jeg ikke ville vært venn med mamma på FB om jeg var 15.

Har du helt glemt hvordan det er å være 15?

[Ferskenblomst]

''Men jeg diskuterer der inne og jeg synes minstemann blir for liten til å lese diskusjoner om selvmord og hvor mange dødsfall vi har hatt på forum siste år og hvor fortvilende det er når folk dør av ting når legen ikke har trodd dem på legevakta''

Foregår det sånne type diskusjoner på facebook? Har bare sett overfladisk "pjatt" på facebook jeg.

Jeg er venn med alle "mine", barn og stebarn, med unntak av en. De er i alderen 28 - 14. Samtidig er jeg også venn med nevøer og nieser. Men ikke med noen av mine yngste barns venner, eller elever.

[Ferskenblomst]

Jeg er venn med alle "mine", barn og stebarn, med unntak av en. De er i alderen 28 - 14. Samtidig er jeg også venn med nevøer og nieser. Men ikke med noen av mine yngste barns venner, eller elever.

Den der skulle jo egentlig til trådstarter.

[Gjest Fornøyd mamma]

Min sønn på 18 skrev til meg og sa han sletta foreldre og søsken da han dro på folkehøyskole. Helt greit, jeg skjønner det godt. Det er et ledd i løsrivelsen Han har dog lagt til søsknene i ettertid, men ikke far og meg. Helt forståelig som sakt

15 åringen har meg der, men jeg prøver å ikke kommentere særlig på siden hans. Det er liksom en uskreven regel

Har mange ungdommer, både bekjente og venner, av 15 åringe på facebooken min pga en hobby vi driver med. Jeg har dog vurdert å slette dem alle sammen, selvom jeg ikke skriver noe "farlig" personlig der. Får se etterhvert

Men sum summarum, ungdommene utvikler seg, og selvom de er glade i oss så er det naturlig at de tar steg for steg for å løsrive seg. Å slette foreldre på facebook ser jeg som et vanlig og sunt steg i prosessen. Koselig når de vil ha oss der, men også forståelig når de ønsker å ha det privat

[Dorthe]

''Men jeg diskuterer der inne og jeg synes minstemann blir for liten til å lese diskusjoner om selvmord og hvor mange dødsfall vi har hatt på forum siste år og hvor fortvilende det er når folk dør av ting når legen ikke har trodd dem på legevakta''

Foregår det sånne type diskusjoner på facebook? Har bare sett overfladisk "pjatt" på facebook jeg.

Jo, jeg diskuterer vilt og villig jeg der inne, det er jo halve moroa

[Gjest Nickløsheletida]

Jo, jeg diskuterer vilt og villig jeg der inne, det er jo halve moroa

For meg har facebook blitt et sted hvor jeg lager meg avtaler for det meste. Telefonen blir nesten ikke brukt lenger :-)

[trollemor;o)]

Er ikke dette helt normalt for alderen?

Jeg er venn med min sønn på facebook, men jeg kommenterer aldri (iallefall svæt sjelden) og det er nok grunnen til at han syns det er helt ok.

[Dorthe]

For meg har facebook blitt et sted hvor jeg lager meg avtaler for det meste. Telefonen blir nesten ikke brukt lenger :-)

Jeg har aldri laget en avtale på facebook, men jeg har blitt invitert over til USA noen ganger.

[Gjest togli]

Jeg er venn med min fjortis på facebook (hun blir femten til sommeren), men har forbud mot å kommentere på statusene hennes Hun er ellers veldig kjærlig og vi klemmer hverandre hver dag