margerita1365380476 Skrevet 30. januar 2012 Del Skrevet 30. januar 2012 Minstemann blir nå tre år, og det er det samme hver gang en bursdag nærmer seg. Istedenfor å glede meg til å feire barna gruer jeg meg til å samle familien. Mine foreldre har vært skilt i mange år. Har liten kontakt med min far pga at hans nye kone ikke ønsker kontakt med oss. Han har kommet i bursdager når jeg har bedt ham, men det er eneste gangen jeg ser ham nesten. mIn mor er et kapittel for seg selv. Ungene våre vet ikke at hun er mormor og eldstemann er 12! Hun kommer i bursdager. Spiser, prater om seg selv og går igjen. Snakker ikke med barna og klarer ikke få frem et positivt ord om at jeg har laget mye god mat osv... Sist moren min så barna hadde det gått 5 mnd, men snakket likevel ikke med de. Han på 5 lurte på hvem den damen var når jeg visste han bilde av henne. Han hadde sett henne i bursdager, men visste ikke hun var moren min... Har et flott forhold til svigerfamilien min, så det er jo hyggelig. Jeg har ikke samvittighet til å bare be den siden av familien. Dette tærer på meg så veldig. Må bestemme meg i dag om jeg skal feire minsten eller ikke. vi kan jo feire ham bare vi i familien vår da. Hadde dere stelt i stand med stort familieselskap? Det er ikke så lett å bite tenna sammen og overse moren min heller. Jeg får fysisk vondt i magen av dette. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Elextra Skrevet 30. januar 2012 Del Skrevet 30. januar 2012 Jeg hadde ikke giddet å stelle i stand familieselskap under slike forhold. Det finnes ingen regel om at man må ha familieselskap i forbindelse med barnets bursdag. Var jeg deg, ville jeg heller hatt en hyggelig feiring med kjernefamilien. Så kan besteforeldre stikke innom om de ønsker, og kan da evt. få en kakebit og en kopp kaffe. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mirabell Skrevet 30. januar 2012 Del Skrevet 30. januar 2012 ''Jeg har ikke samvittighet til å bare be den siden av familien.'' Jeg skjønner ikke hva du mener med dette. Jeg hadde invitert de jeg ville til en 3-årings bursdag. Folk som bryr seg om å komme, og som jeg og ungen har et godt forhold til. Om det er familie eller nabo'n eller eller mors bestevenninne m. fam. spiller da ingen rolle. Syns 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mammantil3 Skrevet 30. januar 2012 Del Skrevet 30. januar 2012 Med mindre dine foreldre lager kvalm på bursdagen, så er det vel bare å invitere dem sammen med de andre hvis det gnager deg å ikke invitere dem? Men: Vil de bry seg om de ikke blir invitert? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest annlovinda Skrevet 30. januar 2012 Del Skrevet 30. januar 2012 Da hadde jeg bedt svigerfamilen og andre familiemedlemmer dere har et godt forhold til. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kayia Skrevet 30. januar 2012 Del Skrevet 30. januar 2012 Jeg vet ikke om jeg forstår alt riktig, er det ungen på 12 eller 3 som ikke vet at damen som kommer hos dere innimellom er mormor? Dersom det er snakk om 12-åringen syns jeg kanskje det virker som det er litt vrangt fra flere hold her... Uansett: Jeg ville - med forbehold om at ikke noen av de voksne kan finne på å stelle i stand ufred på en barnebursdag - invitert alle besteforeldre, så var det fritt for alle å velge hvorvidt de kom eller ikke. Dersom ungen på 12 ikke vet at damen som tross 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
margerita1365380476 Skrevet 30. januar 2012 Forfatter Del Skrevet 30. januar 2012 Jeg hadde ikke giddet å stelle i stand familieselskap under slike forhold. Det finnes ingen regel om at man må ha familieselskap i forbindelse med barnets bursdag. Var jeg deg, ville jeg heller hatt en hyggelig feiring med kjernefamilien. Så kan besteforeldre stikke innom om de ønsker, og kan da evt. få en kakebit og en kopp kaffe. Jeg tenker alltid at jeg ikke orker å ha selskap, men ender opp med det likevel. Da er jeg enda mer lei meg når selskapet er over for det er så utrolig sårt at ens egen mor ikke er interessert i barnebarna sine. Dette har vært er stor sorg for meg i mange år og ser ikke ut til å avta dessverre. Har ikke vært hjemme hos henne på 3 år selv om jeg kjører forbi hver uke. Hun ønsker ikke å ha et forhold til ungene, men meg kan hun treffe. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest luftslott Skrevet 30. januar 2012 Del Skrevet 30. januar 2012 Vet du, jeg ville bedt dem som jeg har lyst å tilbringe tid med. Hvorfor skal du bruke tid og energi på henne, når hun ikke gir noe tilbake? Fordi hun er din mor, og du skylder henne det? Glem den tanken. Be de som setter pris på å være sammen med deg og barna. Da blir den mye bedre fest, både for deg og barna! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.