Er jeg urimelig?

[rose23]

Jeg har ingen barn selv, men har jobbet som avlaster for psykisk utviklingshemmede unger og passet tantebarn mye + frivillig arbeid med barn. Saken er at en venninne ringer å klager på sønnen sin på 14 som ikke bryr seg et spytt om hva hun sier og gjør ikke annet enn å spille dataspill på fritiden, skipper lekser.... Med andre ord en nokså "vanlig" tenåring. Jeg ga henne følgende råd:

1. Gi han maks tre beskjeder i døgnet. De må være klare, enkle og følges opp.

2. Ikke hiss deg opp el. bli fornærmet om han protesterer el. sier stygge ting.

3. Lytt til det han har og si, snakk vennelig. Bli venn med han...

Etter dette får jeg høre "tror du det er så enkelt. Du har nå ikke barn selv..." o.s.v.

Aaaaaaaaaaa. Hvorfor spør hun da?

[Kalevaala]

Jeg synes du ga gode råd.

''Hvorfor spør hun da?''

For å lufte ut frustrasjonen sin for en som vil lytte :-)

[Gjest Synes jeg]

For å lufte seg, ikke for å få råd :-)

[rose23]

Jeg synes du ga gode råd.

''Hvorfor spør hun da?''

For å lufte ut frustrasjonen sin for en som vil lytte :-)

Takk. Blir litt irritert når hun ringer sent på kveld stadig vekk for å klage på sønnen i gjerne en time, og så blir sur når jeg gir henne råd...

[Gjest Psyk av alt]

Jeg har tenåring selv og synes rådet du kom med var veldig fornuftig.

[rose23]

Jeg har tenåring selv og synes rådet du kom med var veldig fornuftig.

Takk :-) Blir en smule irritert når hun ringer for å klage på sønnen stadig vekk, og ikke tar til seg noen av rådene jeg gir.

[Gjest Psyk av alt]

Takk :-) Blir en smule irritert når hun ringer for å klage på sønnen stadig vekk, og ikke tar til seg noen av rådene jeg gir.

Det skjønner jeg veldig godt!

[laban]

Det høres helt normalt ut, alt sammen.

Hun ringer antakelig for å få blåst ut litt, ikke for å spørre om råd. Når man er frustrert over denslags, har man ofte en følelse av å ha "prøvd alt" (selv om det ikke nødvendigvis stemmer) og er ikke i humør til å ta imot tips.

Jeg kan være enig i at det føles problematisk å gi en tenåring maks. tre beskjeder i døgnet. Man kan selvfølgelig utsette påminnelser av typen "ta skittentøyet opp av gulvet", "pakk opp skolesekken", "sett oppvasken i maskinen", "sjekk lekseplanen" osv., til ørene blir koplet til hjernen igjen i 20-årsalderen. Men det føles litt meningsløst å ikke uttrykke slike ønsker når amøben uten mottakerapparat går rundt i en voksen kropp.

[frosken]

'' 1. Gi han maks tre beskjeder i døgnet. De må være klare, enkle og følges opp.''

Dersom du bor sammen med en sløv fjortenåring, så skal det noe til å ikke måtte gi mer enn tre beskjeder i døgnet. Hva skal nedprioriteres? Ikke vekke om morgenen, ikke minne på å låse døra når han går, ikke si noe om lekser eller prøver, ikke si noe om pliktene i familien (som i seg selv godt kan innebære minst tre beskjeder daglig til en som utnytter mulighetene til å slippe), ikke si noe om at man ikke kan spille playstation eller se på tv 10 timer i døgnet?

Jeg tipper at moren ikke er opptatt av dine teoretiske råd, men derimot har lyst til å snakke om hvor frustrerende det av og til kan være å leve sammen med en ungdom. Du får trøste henne med at de fleste vokser opp til å bli ok personer - og at mesteparten av sløvheten og motstanden mot å gjøre det de skal, forsvinner med alderen.

[frosken]

Det høres helt normalt ut, alt sammen.

Hun ringer antakelig for å få blåst ut litt, ikke for å spørre om råd. Når man er frustrert over denslags, har man ofte en følelse av å ha "prøvd alt" (selv om det ikke nødvendigvis stemmer) og er ikke i humør til å ta imot tips.

Jeg kan være enig i at det føles problematisk å gi en tenåring maks. tre beskjeder i døgnet. Man kan selvfølgelig utsette påminnelser av typen "ta skittentøyet opp av gulvet", "pakk opp skolesekken", "sett oppvasken i maskinen", "sjekk lekseplanen" osv., til ørene blir koplet til hjernen igjen i 20-årsalderen. Men det føles litt meningsløst å ikke uttrykke slike ønsker når amøben uten mottakerapparat går rundt i en voksen kropp.

''

Jeg kan være enig i at det føles problematisk å gi en tenåring maks. tre beskjeder i døgnet. Man kan selvfølgelig utsette påminnelser av typen "ta skittentøyet opp av gulvet", "pakk opp skolesekken", "sett oppvasken i maskinen", "sjekk lekseplanen" osv., til ørene blir koplet til hjernen igjen i 20-årsalderen. Men det føles litt meningsløst å ikke uttrykke slike ønsker når amøben uten mottakerapparat går rundt i en voksen kropp.

''

Hehe... du uttrykker det som også var mitt poeng på en myyye mer underholdende måte!

[Lillemus]

''1. Gi han maks tre beskjeder i døgnet. De må være klare, enkle og følges opp.''

Det er nesten voksent menneske det er snakk om her altså, ikke en 3-åring.

''2. Ikke hiss deg opp el. bli fornærmet om han protesterer el. sier stygge ting.''

Protester er helt greit, stygg språkbruk er ikke greit i mitt hus og slås ned på. Det vet ungene og det går stort sett helt uproblematisk for seg.

''3. Lytt til det han har og si, snakk vennlig. Bli venn med han...''

Selvfølgelig, men det er ikke alltid like lett å snakke vennlig til en obsternasig tenåring som oser av tenåringshormoner og ikke engang selv vet hva han sier. )

[Gjest Nickløsheletida]

''Saken er at en venninne ringer å klager på sønnen sin på 14 som ikke bryr seg et spytt om hva hun sier og gjør ikke annet enn å spille dataspill på fritiden, skipper lekser.... Med andre ord en nokså "vanlig" tenåring. Jeg ga henne følgende råd: 1. Gi han maks tre beskjeder i døgnet''

Eh he he, du lever på en annen planet enn meg ;-)

[EnolaGay]

Det høres helt normalt ut, alt sammen.

Hun ringer antakelig for å få blåst ut litt, ikke for å spørre om råd. Når man er frustrert over denslags, har man ofte en følelse av å ha "prøvd alt" (selv om det ikke nødvendigvis stemmer) og er ikke i humør til å ta imot tips.

Jeg kan være enig i at det føles problematisk å gi en tenåring maks. tre beskjeder i døgnet. Man kan selvfølgelig utsette påminnelser av typen "ta skittentøyet opp av gulvet", "pakk opp skolesekken", "sett oppvasken i maskinen", "sjekk lekseplanen" osv., til ørene blir koplet til hjernen igjen i 20-årsalderen. Men det føles litt meningsløst å ikke uttrykke slike ønsker når amøben uten mottakerapparat går rundt i en voksen kropp.

LOL

Genialt sagt! :0) Jeg er heldig ser jeg da. Mine er selvgående på alt sammen. Skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene sånne unger..!

[laban]

LOL

Genialt sagt! :0) Jeg er heldig ser jeg da. Mine er selvgående på alt sammen. Skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene sånne unger..!

Nå er det ikke slik at min nesten-tenåring må fortelles alt dette daglig ;-)

Jeg har bare forståelse for at tre beskjeder i døgnet kan bli for lite, spesielt på dager som er litt utenom A4-opplegget...

[Lillemus]

Nå er det ikke slik at min nesten-tenåring må fortelles alt dette daglig ;-)

Jeg har bare forståelse for at tre beskjeder i døgnet kan bli for lite, spesielt på dager som er litt utenom A4-opplegget...

''Jeg har bare forståelse for at tre beskjeder i døgnet kan bli for lite, spesielt på dager som er litt utenom A4-opplegget...''

Med tre beskjeder om dagen var dagens beskjedkvote oppbrukt kl. 8 i dag.

[mariaflyfly]

''Jeg ga henne følgende råd: 1. Gi han maks tre beskjeder i døgnet. De må være klare, enkle og følges opp. 2. Ikke hiss deg opp el. bli fornærmet om han protesterer el. sier stygge ting. 3. Lytt til det han har og si, snakk vennelig. Bli venn med han... ''

Veien til hælvete er brolagt med velmenende idioter.

[Gjest prust]

''Jeg ga henne følgende råd: 1. Gi han maks tre beskjeder i døgnet. De må være klare, enkle og følges opp. 2. Ikke hiss deg opp el. bli fornærmet om han protesterer el. sier stygge ting. 3. Lytt til det han har og si, snakk vennelig. Bli venn med han... ''

Veien til hælvete er brolagt med velmenende idioter.

''

Veien til hælvete er brolagt med velmenende idioter.

''

*humre*

[morsan]

'' 1. Gi han maks tre beskjeder i døgnet. De må være klare, enkle og følges opp.''

Dersom du bor sammen med en sløv fjortenåring, så skal det noe til å ikke måtte gi mer enn tre beskjeder i døgnet. Hva skal nedprioriteres? Ikke vekke om morgenen, ikke minne på å låse døra når han går, ikke si noe om lekser eller prøver, ikke si noe om pliktene i familien (som i seg selv godt kan innebære minst tre beskjeder daglig til en som utnytter mulighetene til å slippe), ikke si noe om at man ikke kan spille playstation eller se på tv 10 timer i døgnet?

Jeg tipper at moren ikke er opptatt av dine teoretiske råd, men derimot har lyst til å snakke om hvor frustrerende det av og til kan være å leve sammen med en ungdom. Du får trøste henne med at de fleste vokser opp til å bli ok personer - og at mesteparten av sløvheten og motstanden mot å gjøre det de skal, forsvinner med alderen.

''skal det noe til å ikke måtte gi mer enn tre beskjeder i døgnet. Hva skal nedprioriteres? Ikke vekke om morgenen, ''

Min erfaring er at de tre beskjedene ikke strekker til på dette punktet alene ;-) *trøtt type*

[Katt-ja]

''skal det noe til å ikke måtte gi mer enn tre beskjeder i døgnet. Hva skal nedprioriteres? Ikke vekke om morgenen, ''

Min erfaring er at de tre beskjedene ikke strekker til på dette punktet alene ;-) *trøtt type*

Samme her

[frosken]

''skal det noe til å ikke måtte gi mer enn tre beskjeder i døgnet. Hva skal nedprioriteres? Ikke vekke om morgenen, ''

Min erfaring er at de tre beskjedene ikke strekker til på dette punktet alene ;-) *trøtt type*

''Min erfaring er at de tre beskjedene ikke strekker til på dette punktet alene ;-) *trøtt type*''

Hehe.... Den femtenåringen jeg forholder meg mest til for tiden, trenger maaaaaange beskjeder daglig såfremt han ikke skal velge å spille Fifa hele døgnet...