Hvordan leve med en som har depresjon?

[Gjest Kona]

Min mann lider av depresjon og jeg er redd jeg ikke takler dette på den måten jeg skulle.

For tiden er jeg helt utmattet, tårene presser seg på hele tiden, når jeg er alene slipper jeg det ut.

Det kjennes ut som om hjertet mitt skal briste, det gjør faktisk fysisk vondt.

Han har vel tildels vært deprimert hele tiden vi har vært sammen, men aldri så ille som nå.

Jeg ønsker så gjerne å hjelpe og jeg ønsker at han skal la meg få lov.

Men han biter meg av, vil ikke la meg snakke, vil ikke høre på hva jeg har å si.

Hvordan kan jeg lære meg å leve med dette, og hvordan hjelpe ham på best mulig måte, uten å bukke under selv ??

[Gjest rota]

Hvis du leste NHD's svar på mitt innlegg om empati lenger ned her, så er vel det noe som gjelder i ditt tilfelle også. Hvis han ikke VIL ha hjelp hverken av deg eller andre, så nytter det ikke.

Du vil selvfølgelig at han skal få det bra, og gjør det du kan, men for ham kan det lett bli et press.

Mitt råd er at du ikke lenger prøver og hjelpe ham, men sier at du er der dersom han trenger deg. At hvis han føler for det, så kan han be deg om hjelp. At du støtter ham dersom han søker profesjonell hjelp.

Så tar du vare på deg selv best mulig og er alminnelig hyggelig mot ham.

Hvor lenge har dere vært sammen, siden han har vært mer eller mindre deprimert hele tiden? Det er forhåpentligvis ikke veldig lenge. Hva vet du om hans liv før du ble sammen med ham? Har du noen ide om hvorfor han har det som han har det? Har du noen ide om hvorfor det har blitt verre akkurat nå? Har det vært noen forandring i hans situasjon nå?

[Taj Mahal]

Hei Kona,

Har selv opplevd det .

Det er jo grader av depresjon og forskjell på de personer som er deprimerte, så gode råd har jeg nok ikke.

Men disse ordene synes jeg er ganske fine:

Når det er vanskligst å gi støtte/ vise nærhet/ kjærlighet og tilgivelse, trenger jeg det mest.

Man må prøve å dra personen opp til seg, i stede for at personen skal dra deg ned.

Hvordan man gjør dette er nok individuelt?!?

Jeg ga personen mer å gjøre.

Pratet om det som gjorde personen deprimert på en ' nøytral' måte. Lyttet til personen når personen hadde behov for å prate. Uansett tid på døgnet.

Syslet med mitt vanlige og ikke gikk rundt å var trist. Samtidig viste kjærlighet og forståelse uten ord. Som å holde rundt personen, gi noen ekstra klemmer i ny og ne osv.

Var trist i sammen med personen når det ble ille.

Altså hele tiden så det litt an på hvordan personen hadde det. Hva personen kunne 'tåle'. Hva som trenktes osv.

Personen hadde spesifikk grunn til depresjonen. Personen er sterk og forstod selv hvis personen hadde reagert for harsk når jeg på en smidig måte hintet om dette. Altså ' skjerpet' seg.

Når man er deprimert og utslitt, kan man reagere på en hard og vond måte mot de som er rundt. Grunnen er at personen har for mye å stri med antar jeg.

Å vise kjærlighet er ikke kun gjennom ord.

Det kan være hardt å jobbe i mot det å ikke bli deprimert selv, men det er nok det beste for personen som er deprimert. Personen trenger den tid som personen trenger.

Mulig antidepresive midler/ behadlig hos psykolog hadde vært tingen for din mann?

Ikke alle klarer å jobbe seg vekk fra depresjon på egenhånd.

Håper det snart gir seg

*klem*

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Får han profesjonell hjelp?

Det beste du kan gjøre er å motivere han til å følge den behandling som legges opp.