alzheimer

[dimitri]

Min mor som er 68 år har utviklet sterke symptomer på alzheimer. Veldig dårlig kortids hukommelse, stokker tid og hendelser. Forandrer personlighet til tider. Fra og være verdens snilleste meneske reagerer hun ofte med mistro, sinne, sjalusi (i forhold til min far). Mens andre ganger igjen er hun oppmerksom på sin situasjon og ber om hjelp til å huske.Hun har vært til Diakonhjemmet for undersøkelser men når de ville ha henne tilbake for fler undersøkelser nektet hun. Det vi fikk til svar var at hun muligens hadde hatt et drypp men også symptomer demens/alzheimer. Fikk veldig dårlig informasjon av hennes faste lege. Som referte til taushetsplikt. Synes dette er en fortvilet situasjon føler man står og stanger mot systemet og den man vil hjelpe. Min far har vel heller kke taklet situasjonen spsiellt bra. Tror han sliter med en viss flauhet og fortvilelse. Har prøvd å få han til og snakke med noen men han er av typen som skla klare seg selv. Selv om han helt klart skjønner at dette ikke blir noe bedre. Mamma har gode og dårlige dager. men synes de dårlige er i fler tall oftere og oftere. Det som er vanskelig er man vet aldri når det snur. Det er pr. i dag ikke mulighet å ha en normal samtale. kortids hukommelsen gjør at ting stopper opp for henne og hun er blitt en ekspert på små løgner. Hun må ha det helt Jævlig (unnskyld) og det sliter på resten av familien også. Mitt spørsmål er hvilke rettigheter har vi som familie til å se legejournalen hennes. Hvordan kan jeg få hjelp til å lette hverdagen hennes få råd osv. jeg er usikker på om jeg får henne med på en ny lege runde uten å konfrontere henne med hvor stort problemet hennes er. Er da redd for at hun vil skyve meg unna, tror jeg vil skade henne.

har dere noe råd hjelp å gi meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvilke rettigheter har vi som familie til å se legejournalen hennes?

Legen hennes tar feil. I dette tilfelle må en anta at det foreligger "formodet samtykke". Din mor er etter din beskrivelse ikke i stand til verken å nekte eller å godkjenne at opplysninger gis. Hun har ikke "samtykkekompetanse" pga. sin sykdom. En må anta at hun, dersom hun kunne vurdere det, ville samtykket i at de nærmeste fikk opplysninger om henne. Dersom legen fortsatt står på sitt, klager dere til Fylkeslegen.

Hvordan kan jeg få hjelp til å lette hverdagen hennes få råd osv. jeg er usikker på om jeg får henne med på en ny lege runde uten å konfrontere henne med hvor stort problemet hennes er. Er da redd for at hun vil skyve meg unna, tror jeg vil skade henne. har dere noe råd hjelp å gi meg?

Jeg foreslår at du tar kontakt med hjemmesykepleien i kommunen. De er sannsynligvis de beste til å hjelpe dere eller rettlede dere til hvor hjelp er å få.