Ville du lest en slik bok?

[Gjest ambrose]

Ja, jeg ville lest den når jeg følte meg opplagt til det. Synes slike bøker er interessante, men har lært å sette grenser for meg selv ved å skåne meg selv mot å ta innover meg andres ting. I perioder er man bare nødt til å være litt egoistisk og tenke på seg seg selv og ikke andre ved å gjøre det.

[Lillemus]

Jeg har aldri lest en norsk bok om dette temaet. Jeg mener en kan skrive om hva som helst og gjøre det lesbart bare en skriver bra og levende. Om en feks. tar de bøkene som starter med et mord, og så kommer en alkoholisert etterforsker, det oppstår nye drap... Slike bøker finnes det hundre tusener av! Jeg er innspirert av Anne Karin Elstad og Anne B. Ragde. Jeg har ikke skrevet et ren selvbiografi, for ingen liv er formet som oppbyggingen i en roman. Det jeg har prøvd å få fram i boken er hvordan en tøff start fører til det ene og det andre, og hvordan personen blir møtt i hjelpeapparatet på godt og vondt. Har lagt stor vekt på at det ikke skal være en selvmedlidendes sentimental historie. Men jeg mistenker at den blir for "mørk" og dystert. Er det derfor dere ikke ville ha lest den?

Jeg tar det ikke som et nederlag... lurer bare på hvorfor. De som har lest den las boken i et strekk, andre orket ikke og sa det var fordi det kjenner meg.

Har du skrevet boken som en roman eller er det biografi? Slike biografier har det kommet haugevis av de siste årene i alle fall og det er ikke utenkelig at markedet akkurat der begynner å bli litt mettet.

Hvorvidt jeg ville lest den... Siden jeg har tilgang på det meste av litteratur via jobben så hadde jeg sikkert tatt en titt på den dersom tittel og brødtekst (på baksiden av boken) hadde virket interessante. Om boka hadde hatt et godt språk og fenget meg hadde jeg nok lest den ferdig, ellers hadde jeg fort lagt den bort.

[Lillemus]

Sjekk feks bokkilden, et lass bøker. Du må og tenke på at bøker utgitt i USA og Sverige er oversatt til norsk(noen norske er feks grinderud sine 2 bøker, av de jeg kommer på i farten), de finner du og her. Boken din må være så spesiell at den appellerer til mange grupper. Slike historer som du skisserer er noe de aller fleste har hørt og lest og er "forsynt med". Jeg er absolutt åpen for å lese alle typer bøker men du må fenge meg, det du beskriver så langt er ikke nok.

Jeg er ikke intr i å lese om all verdens grusomheter og forferdeligheter. Ofte blir boken veldig dyster fordi forfatteren har ikke nok avstand til stoffet, jeg sier ikke at det er ditt tilfelle og jeg uttaler meg heller ikke om din bok, kun generelt.

Den svenske boken "Meg eier ingen" er et eksempel på en bok som fenger, den er annerledes, gripende. Den gjør at "vi andre" som ikke har opplevd dette likevel finner noe ved historien som berører oss, vi kan relatere oss til den i større eller mindre grad. Åsa Linderborg`s bok er blitt satt opp på riksteateret.

''Den svenske boken "Meg eier ingen" er et eksempel på en bok som fenger, den er annerledes, gripende.''

Synes du? Jeg synes den var veldig oppskrytt. Hun forteller riktignok om en barndom med en noe fordrukket far, men jeg synes ikke historien var så mye å gi ut bok om.

[laban]

''Den svenske boken "Meg eier ingen" er et eksempel på en bok som fenger, den er annerledes, gripende.''

Synes du? Jeg synes den var veldig oppskrytt. Hun forteller riktignok om en barndom med en noe fordrukket far, men jeg synes ikke historien var så mye å gi ut bok om.

Men man merker i hvert fall at hun er journalist, ikke "bare" en som har opplevd noe sterkt. Det er mer tidsbilde og samfunnsperspektiv i den boka enn det ofte er i den typen historier, synes jeg. Dermed blir det litt mer litteratur, ikke bare sjelevrengning. (Med forbehold om at jeg ikke leser så mye av den sorten.)

[Gjest Pilka]

Hvis noen hadde anbefalt den og sagt at den var god hadde jeg kanskje lest den, men ikke nødvendigvis fordi emnet er fengende.

Det må være noe som fenger meg når jeg ser på tittelen og leser bak på boka. Hvorvidt din bok hadde gjort det kan jeg ikke svare på, men beskrivelsene dine av boka griper meg ikke.

[Bookworm]

Det kom vel ikke godt nok fram i innlegget mitt, men jeg tenker mest på behandlingsmetodene hun har vært utsatt for. Å skape falske minner er jo en av kritikkene denne regresjonsterapien går ut på, og hvis en i utgangspunktet ikke har noe tro på denne formen for behandling, så er det jo logisk at en da ikke helt vet om en skal tro pasienten eller ikke heller.

Men jeg har like liten mulighet som deg til dømme om det Hanne Dahl forteller er sant, eller ikke.

Men da synes jeg det er på sin plass å kritisere terapeutene som utfører denne behandlingen. Hanne Dahl har det jo akkurat like vondt og traumatisk uavhengig av om det faktisk har skjedd eller ikke, all den tid hun _tror_ at det har skjedd på den måten hun beskriver i bøkene sine.

[XbellaX]

Men man merker i hvert fall at hun er journalist, ikke "bare" en som har opplevd noe sterkt. Det er mer tidsbilde og samfunnsperspektiv i den boka enn det ofte er i den typen historier, synes jeg. Dermed blir det litt mer litteratur, ikke bare sjelevrengning. (Med forbehold om at jeg ikke leser så mye av den sorten.)

Ja enig laban. Jeg kan ikke fordra "sjelevrenging" det gir meg fint lite og jeg klarer aldri relatere meg til det. Forfatteren må ha avstand og se "det større bildet", da kan det bli interessant.

[Gjest skiveren]

Sjekk feks bokkilden, et lass bøker. Du må og tenke på at bøker utgitt i USA og Sverige er oversatt til norsk(noen norske er feks grinderud sine 2 bøker, av de jeg kommer på i farten), de finner du og her. Boken din må være så spesiell at den appellerer til mange grupper. Slike historer som du skisserer er noe de aller fleste har hørt og lest og er "forsynt med". Jeg er absolutt åpen for å lese alle typer bøker men du må fenge meg, det du beskriver så langt er ikke nok.

Jeg er ikke intr i å lese om all verdens grusomheter og forferdeligheter. Ofte blir boken veldig dyster fordi forfatteren har ikke nok avstand til stoffet, jeg sier ikke at det er ditt tilfelle og jeg uttaler meg heller ikke om din bok, kun generelt.

Den svenske boken "Meg eier ingen" er et eksempel på en bok som fenger, den er annerledes, gripende. Den gjør at "vi andre" som ikke har opplevd dette likevel finner noe ved historien som berører oss, vi kan relatere oss til den i større eller mindre grad. Åsa Linderborg`s bok er blitt satt opp på riksteateret.

Selvfølgelig vet jeg at det er mange bøker av dette temaet som er oversatt til norsk. Men da blir den beskrivende kulturen og miljøene annerledes enn den norske på 80 og 90- tallet. Jeg skrev ut manuset i dag og ga det til en kollega som er glad i å lese bøker. Hun skulle komme med en ærlig tilbakemelding. Her på DOL er det fleste skeptisk. Hvorfor er det ikke så mange som begrunner.

[XbellaX]

Selvfølgelig vet jeg at det er mange bøker av dette temaet som er oversatt til norsk. Men da blir den beskrivende kulturen og miljøene annerledes enn den norske på 80 og 90- tallet. Jeg skrev ut manuset i dag og ga det til en kollega som er glad i å lese bøker. Hun skulle komme med en ærlig tilbakemelding. Her på DOL er det fleste skeptisk. Hvorfor er det ikke så mange som begrunner.

Du har jo fått opptil flere begrunnelser? Folk er mettet fordi der finnes litteratur om dette. Jeg har selv skrevet flere grunner til deg.

[Gjest skiveren]

Du har jo fått opptil flere begrunnelser? Folk er mettet fordi der finnes litteratur om dette. Jeg har selv skrevet flere grunner til deg.

Tror ikke helt på den begrunnelsen av at folk er "lei" av temaet. Hvorfor blir ingen da lei av å lese drapsgåter? Vi har millioner av bøker om dette temaet. Vil en person som er glad i å lese Donald, lei av å lese Donald?

[XbellaX]

Tror ikke helt på den begrunnelsen av at folk er "lei" av temaet. Hvorfor blir ingen da lei av å lese drapsgåter? Vi har millioner av bøker om dette temaet. Vil en person som er glad i å lese Donald, lei av å lese Donald?

Jeg leser mye krim og blir aldri lei det. Det jeg blir lei av er denne utbasuneringen av alskens forferdeligheter, (og et dårlig språk) det er ingenting jeg kan relatere til, jeg kjenner meg ikke igjen i det blir for snevert og har man lest en slik bok er man som regel mettet. Det er veldig sjelden interessant for andre enn forfatteren selv. Jeg sier ikke at det er tilfelle for din bok for all del.

[Gjest skiveren]

Jeg leser mye krim og blir aldri lei det. Det jeg blir lei av er denne utbasuneringen av alskens forferdeligheter, (og et dårlig språk) det er ingenting jeg kan relatere til, jeg kjenner meg ikke igjen i det blir for snevert og har man lest en slik bok er man som regel mettet. Det er veldig sjelden interessant for andre enn forfatteren selv. Jeg sier ikke at det er tilfelle for din bok for all del.

Det jeg har skrevet er formet som en roman. Noe er selvopplevd, mye er oppspinn. De som har lest den sier den er veldig bra skrevet, men det virker nesten som den blir for dyster og tøff å lese. Samtidig er det ikke noe sippebok. Gleder meg til få ærlig tilbakemelding med hun som skal lese den nå.

[XbellaX]

Det jeg har skrevet er formet som en roman. Noe er selvopplevd, mye er oppspinn. De som har lest den sier den er veldig bra skrevet, men det virker nesten som den blir for dyster og tøff å lese. Samtidig er det ikke noe sippebok. Gleder meg til få ærlig tilbakemelding med hun som skal lese den nå.

Ja men det er bra. Du får prøve deg på flere forlag for å se om de deler responsen til de du alt har forsøkt eller om de ønsker å gå videre med den. Lykke til uansett :-)