Lynsjetrang

[Gjest Mrs.Q]

Når man ikke er som alle andre, f.eks har en alvorlig psykisk lidelse...da blir man utenfor samfunnet. Da blir man ikke på sidelinjen eg gang, men borte...for ingen vil se eller høre deg. Helst skal du være usynlig. Hvis du sier noe om ting så blir det baluba, så da er det beste å forbli usynlig.

Det er min erfaring. Er det ikke litt betenkelig?

Er det ikke litt rart?

Med så mange mennesker i samfunnet, så er det ikke rom for ulikheter. Jo, er vel det...men ikke mer en en kan forstå, kan prøve å sette seg inn i. Utover det er det skummelt og en skal helst lynsjets. Folk har trang til det, viske ut ulikheter, det er som rablerier som må bort.

[Madelenemie]

Hei!

Min erfaring er at det ikke er andre som har skapt problemer for meg. De gangene jeg har hatt det har jeg selv vært årsak til det, og særlig var det tvilen om jeg virkelig hadde asperger syndrom som plaget meg, og det at alle andre var så sikre. Jeg ser det ikke så godt selv.

Min erfaring er at på studiet mitt så vet nå alle pga av en hendelse at jeg har dette, ingen ting er forandret, alt er som før, ingen snakker om asperger syndrom der, for alle har fokus der det bør være, på faget.

Da jeg en dag måtte si en hel regle fordi jeg skulle forklare noe, merket jeg selv det ble rart og stille og akkurat da var det fint å tenke at de sikkert henger den der reglen og det rare på knaggen som heter asperger syndrom.

Min erfaring er at mennesker nesten utelukkende er hyggelige, vennlige, åpne, hjelpsomme og velmenende, slikt setter jeg pris på, det gjør livet fint.

[Gjest Mrs.Q]

Hei!

Min erfaring er at det ikke er andre som har skapt problemer for meg. De gangene jeg har hatt det har jeg selv vært årsak til det, og særlig var det tvilen om jeg virkelig hadde asperger syndrom som plaget meg, og det at alle andre var så sikre. Jeg ser det ikke så godt selv.

Min erfaring er at på studiet mitt så vet nå alle pga av en hendelse at jeg har dette, ingen ting er forandret, alt er som før, ingen snakker om asperger syndrom der, for alle har fokus der det bør være, på faget.

Da jeg en dag måtte si en hel regle fordi jeg skulle forklare noe, merket jeg selv det ble rart og stille og akkurat da var det fint å tenke at de sikkert henger den der reglen og det rare på knaggen som heter asperger syndrom.

Min erfaring er at mennesker nesten utelukkende er hyggelige, vennlige, åpne, hjelpsomme og velmenende, slikt setter jeg pris på, det gjør livet fint.

Og det er fint for deg

Men schizofreni f.eks det er en negativ sykdom, det er også psykose for ofte blir folk sett på som skumle da, og ja farlige. Det er som det er en hekseprosess, den kjenner vi fra gamle dager. Og så er en gal fra før, blir ikke friskere av å bli sett på som en freak.

[Madelenemie]

Og det er fint for deg

Men schizofreni f.eks det er en negativ sykdom, det er også psykose for ofte blir folk sett på som skumle da, og ja farlige. Det er som det er en hekseprosess, den kjenner vi fra gamle dager. Og så er en gal fra før, blir ikke friskere av å bli sett på som en freak.

Hei!

Skjønner det,

men faktisk har mange skytedesperadoer hatt asperger syndrom også, men mennesker skiller fint på menneske de møter og en diagnose. Det tror jeg.

Jeg tror mennesker er glad for de som er åpne, jeg har feks fått bekjennelser av visse studenter (det var litt ubehagelig(, men fordi de trengte å fortelle at de ikke hadde hatt det så bra.

Jeg har derfor satt meg et annet sted for jeg orker ikke være terapaut, jeg er helt i andre tanker når jeg studerer.

[Gjest Mrs.Q]

Hei!

Skjønner det,

men faktisk har mange skytedesperadoer hatt asperger syndrom også, men mennesker skiller fint på menneske de møter og en diagnose. Det tror jeg.

Jeg tror mennesker er glad for de som er åpne, jeg har feks fått bekjennelser av visse studenter (det var litt ubehagelig(, men fordi de trengte å fortelle at de ikke hadde hatt det så bra.

Jeg har derfor satt meg et annet sted for jeg orker ikke være terapaut, jeg er helt i andre tanker når jeg studerer.

Synd folk blir satt i båser bare, er vel det psykiatriske diagnoser dreier seg om. En bås å sitte i og der blir man...hvis man ikke får en ny bås, eller kommer seg ut av båsen. Hm.

[nitty-gritty]

Synd folk blir satt i båser bare, er vel det psykiatriske diagnoser dreier seg om. En bås å sitte i og der blir man...hvis man ikke får en ny bås, eller kommer seg ut av båsen. Hm.

Jeg oppfatter ikke verden slik som deg.

[Gjest Mrs.Q]

Jeg oppfatter ikke verden slik som deg.

Heldig du da

[Gjest Mrs.Q]

Jeg oppfatter ikke verden slik som deg.

Så har du vel ikke vært inni en trang bås heller?

Lucky you

[nitty-gritty]

Så har du vel ikke vært inni en trang bås heller?

Lucky you

Det har jeg sikkert naa og da, men det merker jeg jo lite til med mindre jeg tar slike meninger til meg.

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men jeg opplever ofte at mennesker som snakker om at de blir satt i baas paa grunn av sin diagnose, sitt utseendet eller annet ikke innser at det som oftest er oppfoerselen deres som er problemet.

[Gjest togli]

Synd folk blir satt i båser bare, er vel det psykiatriske diagnoser dreier seg om. En bås å sitte i og der blir man...hvis man ikke får en ny bås, eller kommer seg ut av båsen. Hm.

Jeg har ingen psykiatrisk diagnose, men en fysisk diagnose (er døv) - og må innimellom kjempe for å komme meg ut av "båsen" og bli sett på som "hun døve". Jeg er meg, enten jeg er døv eller ikke. Det nytter bare ikke å vente på at folk skal komme til deg - du må komme til dem Dette tror jeg gjelder alle mennesker, diagnose eller ei....

[Gjest Mrs.Q]

Det har jeg sikkert naa og da, men det merker jeg jo lite til med mindre jeg tar slike meninger til meg.

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men jeg opplever ofte at mennesker som snakker om at de blir satt i baas paa grunn av sin diagnose, sitt utseendet eller annet ikke innser at det som oftest er oppfoerselen deres som er problemet.

Så jeg burde oppføre meg annerledes? Normalt, for å passe inn i den største båsen, der de fleste er?

[Gjest Mrs.Q]

Jeg har ingen psykiatrisk diagnose, men en fysisk diagnose (er døv) - og må innimellom kjempe for å komme meg ut av "båsen" og bli sett på som "hun døve". Jeg er meg, enten jeg er døv eller ikke. Det nytter bare ikke å vente på at folk skal komme til deg - du må komme til dem Dette tror jeg gjelder alle mennesker, diagnose eller ei....

Kanskje vi alle er i båser på hver vår måte?

Men noens båser er mer synlige enn andres?

[nitty-gritty]

Så jeg burde oppføre meg annerledes? Normalt, for å passe inn i den største båsen, der de fleste er?

''Så jeg burde oppføre meg annerledes? Normalt, for å passe inn i den største båsen, der de fleste er?''

Nei, du burde oppfoere deg slik at du ikke stoeter andre og paa en slik maate at de har glede av aa forholde seg til deg. Har de ikke det, saa sier det seg selv at responsen blir negativ.

[Gjest Mrs.Q]

''Så jeg burde oppføre meg annerledes? Normalt, for å passe inn i den største båsen, der de fleste er?''

Nei, du burde oppfoere deg slik at du ikke stoeter andre og paa en slik maate at de har glede av aa forholde seg til deg. Har de ikke det, saa sier det seg selv at responsen blir negativ.

Støter ikke andre jeg bare ved å være meg, med de kan vel mene at jeg er rar fordi jeg er meg. og det kaller jeg stygt, har ikke gjort noen noe jeg. Likevel skal jeg behandles annerledes fordi jeg er meg.

[Gjest togli]

Kanskje vi alle er i båser på hver vår måte?

Men noens båser er mer synlige enn andres?

Det tror jeg nok.... og det er jo individuelt hvem man setter i bås

[Gjest Mrs.Q]

Det tror jeg nok.... og det er jo individuelt hvem man setter i bås

Ja.

[Mrs. Wallace]

Hei!

Min erfaring er at det ikke er andre som har skapt problemer for meg. De gangene jeg har hatt det har jeg selv vært årsak til det, og særlig var det tvilen om jeg virkelig hadde asperger syndrom som plaget meg, og det at alle andre var så sikre. Jeg ser det ikke så godt selv.

Min erfaring er at på studiet mitt så vet nå alle pga av en hendelse at jeg har dette, ingen ting er forandret, alt er som før, ingen snakker om asperger syndrom der, for alle har fokus der det bør være, på faget.

Da jeg en dag måtte si en hel regle fordi jeg skulle forklare noe, merket jeg selv det ble rart og stille og akkurat da var det fint å tenke at de sikkert henger den der reglen og det rare på knaggen som heter asperger syndrom.

Min erfaring er at mennesker nesten utelukkende er hyggelige, vennlige, åpne, hjelpsomme og velmenende, slikt setter jeg pris på, det gjør livet fint.

Nydelig innlegg, Madelenemie.

[Gjest Mitt valg.]

Det har jeg sikkert naa og da, men det merker jeg jo lite til med mindre jeg tar slike meninger til meg.

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men jeg opplever ofte at mennesker som snakker om at de blir satt i baas paa grunn av sin diagnose, sitt utseendet eller annet ikke innser at det som oftest er oppfoerselen deres som er problemet.

Jeg har samme erfaring som deg. Vi har et valg om hvordan vi vil oppføre oss bare vi ser det. Psykotiske mennesker vil jo ikke kunne det men mennesker med diagnoser kan velge hvordan de er i forhold til mennesker rundt seg på lik linje med friske.

Jeg trives sammen med positive og hyggelige mennesker og tenker at de egenskapene må jeg også vise selv for at andre skal trives med å være sammen med meg.

Jeg gidder ikke søle bort energi på mennesker som ikke gir noe positivt tilbake.

[Gjest Mitt valg.]

Hei!

Min erfaring er at det ikke er andre som har skapt problemer for meg. De gangene jeg har hatt det har jeg selv vært årsak til det, og særlig var det tvilen om jeg virkelig hadde asperger syndrom som plaget meg, og det at alle andre var så sikre. Jeg ser det ikke så godt selv.

Min erfaring er at på studiet mitt så vet nå alle pga av en hendelse at jeg har dette, ingen ting er forandret, alt er som før, ingen snakker om asperger syndrom der, for alle har fokus der det bør være, på faget.

Da jeg en dag måtte si en hel regle fordi jeg skulle forklare noe, merket jeg selv det ble rart og stille og akkurat da var det fint å tenke at de sikkert henger den der reglen og det rare på knaggen som heter asperger syndrom.

Min erfaring er at mennesker nesten utelukkende er hyggelige, vennlige, åpne, hjelpsomme og velmenende, slikt setter jeg pris på, det gjør livet fint.

Flott innlegg! Det du skriver er også min erfaring.

[nitty-gritty]

Støter ikke andre jeg bare ved å være meg, med de kan vel mene at jeg er rar fordi jeg er meg. og det kaller jeg stygt, har ikke gjort noen noe jeg. Likevel skal jeg behandles annerledes fordi jeg er meg.

''Støter ikke andre jeg bare ved å være meg, med de kan vel mene at jeg er rar fordi jeg er meg. og det kaller jeg stygt, har ikke gjort noen noe jeg. Likevel skal jeg behandles annerledes fordi jeg er meg.''

Om andre trives med dine samtaleemner og ellers i ditt selskap, saa vil de reagere positivt paa deg.