Gå til innhold

Nekte far samvær med barnet?


Anbefalte innlegg

Gjest Hulderen

Men han holder seg jo langt unna alkohol og rusmidler når han er sammen med gutten. Da er han flink til å finne på ting med ham, og de koser seg sammen.

Selv om du skulle ha rett i at han ikke ruser seg mens hn er sammen med barnet, så er han ingen forsvarlig far. Hvordan kan du si at de koser seg sammen, når de bare har vært alene to ganger, og det førte til frostskader og vannskrekk? Du sitter på informasjon som du nekter å ta innover deg.

Fortsetter under...

  • Svar 62
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    7

  • mariaflyfly

    6

  • gullfisk

    5

  • Angustia

    5

Mest aktive i denne tråden

Men han holder seg jo langt unna alkohol og rusmidler når han er sammen med gutten. Da er han flink til å finne på ting med ham, og de koser seg sammen.

Du har _ingen_ kontroll med hvor rusfri han er sammen med sønnen din. Personer som ruser seg ofte kan virke ganske 'normale' selv om de har masse svineri i blodet. Det vet du. Du vet også at rusmissbrukere er mestre i å lyve og manipulere.

Mannen er komplett ustabil og upålitelig. Han setter egne behov foran barnets. Han klarer ikke å omgås voksne på en fornuftig måte. Hvordan i hele vide verden skal han da kunne ta vare på et vergeløst barn?

Han underminerer deg som mor og sårer og skader gutten ved de forferdelige tingene han sier om deg. I en toårings verden er 'slem' i blant det aller verste man kan være. Sier man til ungen at 'Mamma er slem!' har man satt ungen i komplett umulig situasjon.

Dessuten viser faren agressive tendenser mot deg ved de utfallene han kommer med på internett. Hold deg og barnet ditt unna denne mannen.

Jeg forstår om du ønsker at gutten skal ha en far. Men denne fyren har _ingen_ av de kvalitetene en far må ha.

Han representerer ikke trygghet og stabilitet hverken i hverdagssituasjoner eller over tid. Han er ikke i stand til å ta gode avgjørelser for barnet og mangler integritet.

Han evner ikke å i tilstrekkelig grad sette egne behov til side for barnet. Han vet lite om hva barnet trenger. Han kan ikke forsørge barnet. Og han er et forferdelig dårlig forbilde.

Denne fyren nærmer seg prototypen av den type menneske barn må beskyttes mot.

Harde ord. Men du må våkne og innse hva slags person du har å gjøre med. Alt annet er omsorgssvikt.

Om du trenger avlastning og/eller andre voksenpersoner inn i guttens liv kan du søke om støttekontakt og/eller besøkshjem.

Vær voksen. Legg bort illusjoner og riv ned luftslottene. Tenk på barnets beste.

mvh

Det er nok ikke bare å nekte, da må du antagelig ta en full runde i rettsalen hvis faren insisterer på å ha gutten. Men jeg hadde antagelig sagt til faren at hvis han ville se barnet så får det skje hos deg og der du bor.

Faren har verken samværsavtale eller foreldrerett i dette tilfellet, så det er (heldigvis!) en irrelevant problemstilling.

Han er ikke ruset hver dag. Nå har han begynt på skole og han jobber 50 prosent innenfor pleie/omsorg.Han er ikke narkoman. Han MÅ ikke ruse seg. Han gjør det i perioder når han føler seg ensom. På fritiden står han mye på ski, sykler osv. Selvsagt ønsker jeg at sønnen skal vite hvem faren hans er.

Jeg støtter deg i at barnet skal vite hvem far er, og ha kontakt i den grad det er hensiktsmessig. Men:

''Han er ikke ruset hver dag. Nå har han begynt på skole og han jobber 50 prosent innenfor pleie/omsorg.Han er ikke narkoman. Han MÅ ikke ruse seg. Han gjør det i perioder når han føler seg ensom. På fritiden står han mye på ski, sykler osv. Selvsagt ønsker jeg at sønnen skal vite hvem faren hans er.''

Dette er standard forklaringer og ergo ansvarsfraskrivelser fra _mange_ rusavhengige.

Har ikke lest ditt forrige innlegg (for to år siden?), men mitt råd er intet samvær uten en "ansvarsperson".

Mente selvfølgelig faren - for meg som mor ville det ha vært relevant å vite ja...

Du bør holde deg for god til å diagnostisere i hytt og gevær.

Det er da vitterlig ingenting som har kommet fram her i denne tråden som tyder på at noen lider av Asperger.

Skjerp deg!

Annonse

Han er ikke ruset hver dag. Nå har han begynt på skole og han jobber 50 prosent innenfor pleie/omsorg.Han er ikke narkoman. Han MÅ ikke ruse seg. Han gjør det i perioder når han føler seg ensom. På fritiden står han mye på ski, sykler osv. Selvsagt ønsker jeg at sønnen skal vite hvem faren hans er.

Mannen er ustabil og upålitelig. Han er ikke i stand til å ta hånd om et barn samme hvor mye du ønsker at gutten skal kjenne faren sin.

Du bruker samme logikk som mishandle kvinner som sier at 'Han slår jo ikke så ofte. Og som regel må jeg ikke på sykehus. Dessuten får jeg så fine blomster etterpå.'

Din ønsketenkning og oppkonstruerte virkelighet er livsfarlig for sønnen din.

mvh

Jeg hadde faktisk reagert harderst på denne uthengnigen av deg som barnet må høre på - Slikt gjør ingen ansvarlige - eller uansvarlige & snille foreldre - slikt gjør barn redde og usikre!

Ellers skjønner jeg at du vil at barnet skal vite hvem faren er. og at de skal ha en form for kontakt, både de i mellom, og med fars familie. Å vite hvor man kommer fra kan være bra, og mennesker som ikke automatisk fremstår som noen ressurs kan vise seg å bli det...Men i dette tilfellet - under oppsyn!

En mann som har hatt såpass allsidige rusproblemer kan godt få et tilbakefall uten at du er klar over det, og det trenger jo ikke være at han er høy der og da, men at han har en nedtur eller bakrus som gjør det umulig å kombinere dette med å være godt selskap for barn. Mannen har jo også skadet barnet ditt både fysisk (med forstskadeepisoden) og psykisk (vannskrekken) uten at du har fått rede på årsaken. Dette synes jeg ikke du skal finne deg i, verken på vegne av gutten din eller deg!

Lykke til med å finne en løsning, men jerg hadde aldri i verden sendt et barn alene til en slik far uten at det var noe ytterligere sikkerhets nett enn hans forsikringer om at det går fint.

Han er ikke ruset hver dag. Nå har han begynt på skole og han jobber 50 prosent innenfor pleie/omsorg.Han er ikke narkoman. Han MÅ ikke ruse seg. Han gjør det i perioder når han føler seg ensom. På fritiden står han mye på ski, sykler osv. Selvsagt ønsker jeg at sønnen skal vite hvem faren hans er.

Som du ser synes alle som har svart deg at det er svært uklokt av deg å sende ungen til samvær med sin far. Jeg tror, som flere andre, at du ser det du vil se og ikke det som virkelig skjer.

Han er ikke egnet til å ta seg av et barn på egenhånd overhodet! Hva skal til før du innser det? Skal gutten skades skikkelig først? Hva vil skje om barnevernet er enig med oss og griper inn overfor deg som utsetter ungen for dette? Jeg vet ikke, jeg bare undrer meg.

Jeg kjenner mødre som har blitt fratatt omsorgen for barna sine, fordi de ikke klarte å holde en destruktiv far unna.

Var jeg deg ville jeg kuttet kontakten mellom far og sønn. En 2 åring vil glemme faren sin igjen.

Skulle faren gå inn i behandling i lengre tid, og endre livet sitt, kan han evt ta kontakt med deg igjen og spørre om mulighet til kontakt med sønnen sin igjen. Men du bør ikke uten videre tro på dette.

Som du ser synes alle som har svart deg at det er svært uklokt av deg å sende ungen til samvær med sin far. Jeg tror, som flere andre, at du ser det du vil se og ikke det som virkelig skjer.

Han er ikke egnet til å ta seg av et barn på egenhånd overhodet! Hva skal til før du innser det? Skal gutten skades skikkelig først? Hva vil skje om barnevernet er enig med oss og griper inn overfor deg som utsetter ungen for dette? Jeg vet ikke, jeg bare undrer meg.

Venninnene mine jobber i barnevernet og kjenner situasjonen. Jeg vil selvsagt ikke utsette barnet for omsorgssvikt. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Kjenner jeg er sliten og har en sorg over at gutten har så liten kontakt med faren sin. Men så lenge situasjonen er som en er, ser jeg jo at det er best slik. Kanskje blir situasjonen annerledes når gutten blir eldre, men det tviler jeg på.

Gjest Psyk av alt

Men han holder seg jo langt unna alkohol og rusmidler når han er sammen med gutten. Da er han flink til å finne på ting med ham, og de koser seg sammen.

Det kan du aldri være sikker på.

En rusmisbruker er en rusmisbruker.

Hvordan kan du sjangse på at han greier å utstå sug etter rus og ikke minst abstinenser når han er med ditt barn?

Han er ikke en god omsorgsperson med abstinenser. Noe han helt sikkert har hvis det er sant som han sier at han ikke bruker noe når han er med ditt barn. Noe jeg har svært vanskelig for å tro.

Det kan du aldri være sikker på.

En rusmisbruker er en rusmisbruker.

Hvordan kan du sjangse på at han greier å utstå sug etter rus og ikke minst abstinenser når han er med ditt barn?

Han er ikke en god omsorgsperson med abstinenser. Noe han helt sikkert har hvis det er sant som han sier at han ikke bruker noe når han er med ditt barn. Noe jeg har svært vanskelig for å tro.

Han kan være måneder uten rus eller alkohol. Det avhenger av hva som skjer rundt ham, ensomhetsfølelse, om han er i noe tiltak osv. Jeg tror ikke han får fysiske symptomer ved fravær av rus.

Annonse

Han kan være måneder uten rus eller alkohol. Det avhenger av hva som skjer rundt ham, ensomhetsfølelse, om han er i noe tiltak osv. Jeg tror ikke han får fysiske symptomer ved fravær av rus.

''Jeg tror ikke han får fysiske symptomer ved fravær av rus.''

Det tror jeg er bra naivt å tro dersom det du skrev i hovedinnlegget ditt stemmer:

''Det går mest i alkohol, men han tar også andre rusmidler som hasj, heroin, amfetamin. ''

Du definerer det selv som "et alvorlig rusproblem". Det sier seg selv at du ikke skal overlate barnet ditt til han uten tilsyn.

På meg virker det som at du for enhver pris ønsker at gutten og faren skal ha en relasjon. Dette kan ikke gå på bekostning av sikkerheten til barnet. Det vokser opp mange barn i verden som ikke har en pappa, og det blir vel folk av de aller fleste av dem.

Dersom du har behov for avlastning, er det en langt bedre idé å søke om avlastningshjem eller mobilisere familie og venner. Gutten din kommer til å ha mange andre relasjoner til menn på denne måten og gjennom barnehage og skole, dersom det er dette du er bekymra for.

Venninnene mine jobber i barnevernet og kjenner situasjonen. Jeg vil selvsagt ikke utsette barnet for omsorgssvikt. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Kjenner jeg er sliten og har en sorg over at gutten har så liten kontakt med faren sin. Men så lenge situasjonen er som en er, ser jeg jo at det er best slik. Kanskje blir situasjonen annerledes når gutten blir eldre, men det tviler jeg på.

Det er bra du ser alvoret i situasjonen. At det er trist at de har så lite kontakt må du bare takle selv, slik har du visst at det kunne bli helt siden du var gravid. Forsøk å finne andre gode omsorgspersoner rundt din sønn. Det er mange som ikke har nær kontakt med biologisk far.

''Jeg tror ikke han får fysiske symptomer ved fravær av rus.''

Det tror jeg er bra naivt å tro dersom det du skrev i hovedinnlegget ditt stemmer:

''Det går mest i alkohol, men han tar også andre rusmidler som hasj, heroin, amfetamin. ''

Du definerer det selv som "et alvorlig rusproblem". Det sier seg selv at du ikke skal overlate barnet ditt til han uten tilsyn.

På meg virker det som at du for enhver pris ønsker at gutten og faren skal ha en relasjon. Dette kan ikke gå på bekostning av sikkerheten til barnet. Det vokser opp mange barn i verden som ikke har en pappa, og det blir vel folk av de aller fleste av dem.

Dersom du har behov for avlastning, er det en langt bedre idé å søke om avlastningshjem eller mobilisere familie og venner. Gutten din kommer til å ha mange andre relasjoner til menn på denne måten og gjennom barnehage og skole, dersom det er dette du er bekymra for.

Takk.

Gjest høres det ut som for meg...

Du bør holde deg for god til å diagnostisere i hytt og gevær.

Det er da vitterlig ingenting som har kommet fram her i denne tråden som tyder på at noen lider av Asperger.

Skjerp deg!

Jo det var mange ting i første innlegget - trådstarters beskrivelse av barnefaren - som tyder på Asperger...

Persille1365381127

Nå har jeg tenkt på denne tråden siden i går, og må svare en gang til.

For det første tar du åpenbart ikke til deg de rådene du får.

For det andre, det virker på meg som om du er mer opptatt av å forsvare at du har valgt å få barn med denne mannen (og jo, det var et _valg_) - en barnets sikkerhet. Du vil gjerne ha en far til barnet ditt, du vil at barnets far skal bry seg om barnet osv - men du bryr deg ikke like mye om hvordan barnet takler dette. Kontakten er viktig for _deg_, ikke for barnet.

Med fare for å være stygg, jeg mener å huske at graviditeten var et uhell - og at dere aldri hadde noe forhold? Og jeg tror din illusjon om hvor fantastisk det ville bli å få barn overskygger realiteten; du har valgt å få barn med en psykisk ustabil rusmisbruker - og nå må du ta konsekvensen av det.

For det tredje, jeg håper barnehagen hans tar affære. Det skremmer meg at du har venninner i barnevernet som vet om dette, og aksepterer det. Du er heller ikke skikket til å vurdere dette slik jeg ser det, du er farget av dine egne ønsker og drømmer - og ser ikke realiteten.

Jeg beklager tonen, men det finnes ingen unnskyldning for å la barn være med uskikkede omsorgspersoner. EnolaGay sine tall er riktige, sjansene for at han ruser seg sammen med faren før han er 15 er STOR. Er det virkelig den fremtiden du ønsker for sønnen din?

Nå har jeg tenkt på denne tråden siden i går, og må svare en gang til.

For det første tar du åpenbart ikke til deg de rådene du får.

For det andre, det virker på meg som om du er mer opptatt av å forsvare at du har valgt å få barn med denne mannen (og jo, det var et _valg_) - en barnets sikkerhet. Du vil gjerne ha en far til barnet ditt, du vil at barnets far skal bry seg om barnet osv - men du bryr deg ikke like mye om hvordan barnet takler dette. Kontakten er viktig for _deg_, ikke for barnet.

Med fare for å være stygg, jeg mener å huske at graviditeten var et uhell - og at dere aldri hadde noe forhold? Og jeg tror din illusjon om hvor fantastisk det ville bli å få barn overskygger realiteten; du har valgt å få barn med en psykisk ustabil rusmisbruker - og nå må du ta konsekvensen av det.

For det tredje, jeg håper barnehagen hans tar affære. Det skremmer meg at du har venninner i barnevernet som vet om dette, og aksepterer det. Du er heller ikke skikket til å vurdere dette slik jeg ser det, du er farget av dine egne ønsker og drømmer - og ser ikke realiteten.

Jeg beklager tonen, men det finnes ingen unnskyldning for å la barn være med uskikkede omsorgspersoner. EnolaGay sine tall er riktige, sjansene for at han ruser seg sammen med faren før han er 15 er STOR. Er det virkelig den fremtiden du ønsker for sønnen din?

''Det skremmer meg at du har venninner i barnevernet som vet om dette, og aksepterer det.''

Det stusset jeg også fælt på, om det er sant og disse synes det er helt greit å sende en 2-åring avgårde til en stoffmisbruker så burde disse sterkt vurdere om de er skikket i jobben sin.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...